Frukt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hjelpefrukt
Samfrukt
Fruktstandsfrukt
Spaltefrukt
Bær

Frukt er i vid forstand en struktur hos blomsterplanter som inneholder frøene. De fleste fruktene kan spises.[trenger referanse] Noen er giftige.

Terminologi[rediger | rediger kilde]

Innen biologi (botanikk) har frukt klar definsjon: Det er blomsterplantenes organ for spredning av frø. Dette organet er laget fra fruktemnet. Inne i fruktemnet finnes det en fruktknute med ett eller flere frøemner (ovuler) som befruktes etter pollinering. Befruktede frøemner utvikles til små "plantefostre" med opplagsnæring og tette skall, et frø. Fruktknuteveggen utvikles samtidig til et spredningsorgan, og dermed oppstår en frukt. Spredningen av frø kan foregå ved at frøene sendes ut enkeltvis, hele frukta spres, eller ved at frukten vokser sammen med andre plantedeler og spres ved hjelp av dem. En slik spredningsenhet kalles en diaspore uavhengig av hvilket organ det er som blir spredt sammen med frøet.

Noen frukter vil falle inn under to ulike definisjoner. For eksempel har planten jordbær hjelpefrukter (som er det røde gode) hvor det sitter nøtter (som er de som sitter utenpå og som setter seg fast i tennene). Et annet eksempel er bringebær som er en samfrukt som består av sammenvokste steinfrukter.

I dagligtale har begrepet mange ulike betydninger som avhenger av kontekst. I matmessig sammenheng, f.eks., betyr frukt vanligvis de frøholdige delene som er søte og spiselige i frisk (rå, ubehandla) tilstand og som finnes hos noen planter. Eksempler er epler, appelsiner, jordbær, druer og bananer. Også lignende strukturer hos andre planter kalles frukt i denne konteksten selv om de ikke er spiselige rett-fra-planta, eks.: oliven, sitron. Plantestrukturer med frø som ikke passer i disse, uformelle, definisjonene kalles normalt grønnsaker (eks. bønner, nøtter, agurk, tomat).

Næring[rediger | rediger kilde]

Det er velkjent at ulike typer frukt er kilde til mange næringsstoffer, her er for eksempel næringsinnholdet i et vanlig, middels stort eple:

Næringsinnhold i et middels stort eple (ca. 140 gram)

  • Kalorier 73 kcal
  • Protein 0,36 g
  • Karbohydrat 19,33 g
  • Kostfiber 3,40 g
  • Sukkerarter 14,55 g
  • Fett 0,24 g
    • Hvorav mettete fettsyrer 0,0039 g
  • Vann 115,82 g

Vitaminer og mineraler:

  • Vitamin C 6,4 mg
  • Tiamin 0,024 mg
  • Riboflavin 0,036 mg
  • Vitamin B6 0,057 mg
  • Folat 4 mg
  • Vitamin A 76 IU
  • Vitamin E 0,25 mg
  • Vitamin K 3,1 mg
  • Kalsium (Ca) 8 mg
  • Jern (Fe) 0,17 mg
  • Magnesium (Mg) 7 mg
  • Fosfor (P) 15 mg
  • Kalium (K) 150 mg
  • Natrium (Na) 1 mg
  • Sink (Zn) 0,06 mg
  • Kobber (Cu) 0,038 mg
  • Mangan (Mn) 0,049 mg
  • Selen (Se) 0 mg

Ulike frukttyper[rediger | rediger kilde]

  • Belgkapsel er en tørr frukt dannet fra ett fruktblad og som åpner seg for å spre frøene.
  • Kapsel er en tørr frukt dannet fra to eller flere fruktblad og som åpner seg for å spre frøene.
  • Nøtt er en tørr frukt som ikke åpner seg for å spre frøet.
  • Bær er en frukt med (som oftest) mange ubeskyttede frø spredt i fruktmassen.
  • Steinfrukt er en frukt med (oftest) et beskyttet frø midt i fruktmassen.
  • Hjelpefrukter ("Falske" frukter) er spredningsenheter (diasporer) som inneholder andre typer vev enn bare fruktvev. Selve frukten kan sitte inne i eller utenpå dette vevet.
  • Skulpe er en tørr frukt som åpner seg med to langsgående sprekker for å spre frø. Frøene sitter på en indre skillevegg og selve frukten er dannet fra et fruktemne fra to fruktblader.
  • Belg er en frukt som åpner seg med to langsgående sprekker for å spre frø. Frøene sitter på fruktveggen og selve frukten er dannet fra et fruktemne fra ett fruktblad.
Tørre fukter[1]
Hovedtype Bilde Definisjon Eksempler Variasjoner
 belgfrukt Peas in pods - Studio.jpg en tørr frukt bestående oftest av to eller flere sammenvokste fruktblader som åpner seg på planten, ofte med mange frø. Deles inn i flere typer etter hvor mange fruktblader som inngår, og hvordan kapselen åpner seg. valmuer, erteblomstfamilienkorsblomstfamilien Korsblomstfamiliens frukt kalles en skulpe og består av to fruktblader. Fruktene i soleie- og erteblomstfamilien består av bare ett fruktblad og kalles belg og belgkapsel (åpner seg henholdsvis langs én og to sømmer).
 Nøtt en tørr frukt med et hardt skall, åpner seg ikke på planten, men spres med frøet. Ofte med ett enkelt frø. Brukes ofte om større frukter. eik, bøk, kastanje, hassel; spesialtyper innenfor bl.a. gress- og korgplantefamilien  Ulike typer "smånøtter" finnes i soleie- og korgplantefamilien (akener), gressfamilien (karyopsis: frøskall og fruktvegg sammenvokst). Noen nøtter har vinger (samara).
 Spaltefrukt en tørr frukt som sprekker opp i to eller flere delfrukter, oftest med ett frø i hver. Delfruktene åpnes ikke på planten. lønn, planter i skjermplantefamilien, kattost
Saftige fukter[1]
Hovedtype Bilde Definisjon Eksempler Variasjoner
 Steinfrukt Steinfrukt en saftig frukt som ikke åpner seg på planten, vanligvis med ett frø. Frøene er omgitt av et hardt indre fruktvegglag (steinkjerne). kirsebær, kokosnøtt, plomme, bringebær I noen tilfeller vokser flere steinfrukter fra samme blomst sammen (samfrukt), f.eks. bringebær.
 Bær Tyttebær.jpg en saftig frukt som ikke åpner seg på planten, vanligvis med flere frø.

Frøene er ikke omgitt av et hardt indre fruktvegglag.

tomat, banan, tyttebær, kiwi, sitrusfrukter, druer I gresskarfamilien finner vi "panserbær" hvor den ytre delen av fruktveggen er læraktig.
 Hjelpefrukt Closeup of a strawberry.jpg frukter hvor andre deler enn selve fruktknuten (ofte blomsterbunnen) inngår, kalles også "falske frukter". Eksemplene her er saftige. typisk for deler av rosefamilien: eple, rognebær, nype, jordbær Eple kalles også kjernefrukt eller bæreple. Blomsterbunnen vokser sammen med fruktbladene og omslutter kjernehuset med frøene. Jordbæret er en oppsvulmet blomsterbunn hvor frøene sitter utenpå som smånøtter.

Forskjellige frukter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Oversikt over frukttyper». ndla.no. Besøkt 1. oktober 2017.