Willi Stoph
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Willi Stoph | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. juli 1914[1][2][3][4] Schöneberg | ||
| Død | 13. apr. 1999[1][2][5][3] (84 år) Berlin[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Parti | Kommunistische Partei Deutschlands Sozialistische Einheitspartei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Øst-Tyskland | ||
| Gravlagt | Wildau | ||
| Medlem av | Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland | ||
| Utmerkelser | 18 oppføringer
Leninordenen[7]
Karl Marx-ordenen[7] Banner der Arbeit Scharnhorst-ordenen Helt av DDR Held der Arbeit Fedrelandets fortjenstorden i gull Jernkorset av 2. klasse Georgi Dimitrov-ordenen José Marti-ordenen Oktoberrevolusjonsordenen Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1974)[8] Fedrelandets fortjenstorden Medal for Fighters Against Fascism Jernkorset Republikken Polens fortjenstorden Ordenen Bulgarias tretten århundrer Finlands hvite roses orden | ||
| DDRs statsoverhode (Formann for statsrådet i DDR) | |||
| 1973–1976 | |||
| Forgjenger | Walter Ulbricht | ||
| Etterfølger | Erich Honecker | ||
Willi Stoph (født 9. juli 1914 i Berlin-Schöneberg, død 13. april 1999 i Berlin) var en tysk politiker for Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED). Han tilhørte partiets innerste maktsirkel fra grunnleggelsen fram til Øst-Tysklands sammenbrudd.
Ungdom og den annen verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Stoph ble medlem i det tyske kommunistpartiet (KPD) i 1931. Fra 1935 til 1937 avtjente han verneplikten i artilleriet, og vendte tilbake til militæret i 1940, etter at andre verdenskrig hadde brutt ut. I krigens sluttfase, i april 1945, ble han tatt til fange av den sovjetiske hæren. Han ble løslatt i juli samme år, og fikk en ledende stilling innen KPDs avdeling for byggindustrien.
Medlem av sentralkomiteen, folkekammeret og politbyrået
[rediger | rediger kilde]I 1950 ble Willi Stoph representant i SEDs sentralkomite (ZK) og representant i Volkskammer (det østtyske parlamentet), to stillinger han beholdt til kommunistregimets sammenbrudd i 1989. I 1952–1955 var Stoph innenriksminister, med det offisielle ansvaret for alle landets væpnede styrker. Etter at Folkeoppstanden 17. juni 1953 var slått ned, ble Stoph medlem av SEDs politbyrå. 1956–1960 var han forsvarsminister, og dermed stedfortreder i Warszawapaktens overkommando. 1962–1964 var han første varaformann for ministerrådet (regjeringen) og tilhørte fra 1963 også statsrådet (det kollektive organet der formannen var Øst-Tysklands statssjef), før han i 1964 etter Otto Grotewohls død etterfulgte ham som ministerpresident og varaformann for statsrådet. I 1970 hadde han et par møter med den (vest-)tyske forbundskansleren Willy Brandt, noe som var starten for de tysk-tyske relasjonene.
1970- og 80-tallet: Ønske om fjerning av Honecker, fall fra makten
[rediger | rediger kilde]Etter Walter Ulbrichts død i 1973 ble han formann for statsrådet og dermed statssjef, men i 1976 trakk han seg tilbake fra denne posten og ble igjen ministerpresident og varaformann for statsrådet, mens SEDs partileder Erich Honecker overtok formannsvervet.
Stoph fortsatte i disse rollene frem til regimets sammenbrudd i 1989. Allerede i 1986 forsøkte han å få Mikhail Gorbatsjovs støtte for å fjerne Honecker fra makten, men ikke før 18. oktober 1989 hadde han mulighet til å få Honecker til å følge rådet om å gå av. Mindre enn en måned senere, 7. november, gikk Stoph selv av sammen med hele regjeringen, under trykket av demonstrasjoner og masseflukt til Vest-Tyskland. Han erkjente overfor Volkskammer at regjeringen ikke har tatt sitt politiske ansvar, men plasserte det største ansvaret for Øst-Tysklands sammenbrudd på Honecker og Günter Mittag. 8. november avgikk hele SEDs politbyrå, inkludert Stoph, og 17. november ble han avskjediget fra statsrådet og avgikk fra Volkskammer. 3. desember ble Stoph ekskludert fra SED av partiets sentralkomité.
Etterspill
[rediger | rediger kilde]8. desember 1989 ble det innledet en forundersøkelse mot Stoph grunnet mistanker om maktmisbruk og korrupsjon, og han ble arrestert. Han ble løslatt fra varetekt i februar 1990 av helsemessige årsaker. Etter Tysklands gjenforening høsten 1990 ble det i 1991 innledet en rettsprosess mot ham for å avdekke hans skyld i drapene på mennesker som forsøkte å flykte fra øst til vest over Berlinmuren, men prosessen ble innstilt i 1993 på grunn av Stophs dårlige helse. I 1994 besluttet Berlins forvaltningsdomstol at Stoph ikke fikk tilbakebetalt den kapitalen på 200 000 DM som hadde blitt beslaglagt hos ham.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006634, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064221[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12775705z[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 58271[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 498[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Willi Stoph – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Formenn for Statsrådet i DDR | ||
|---|---|---|
Walter Ulbricht (1960–1973) · Willi Stoph (1973–1976) · Erich Honecker (1976–1989) · Egon Krenz (1989) · Manfred Gerlach (1989–1990) |  | |
Otto Grotewohl (1949–1964) · Willi Stoph (1964–1973) · Horst Sindermann (1973–1976) · Willi Stoph (1976–1989) · Hans Modrow (1989–1990) · Lothar de Maizière (1990) | | |