Falkoneri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kirgisisk falkoner med dressert kongeørn

Falkoneri er jakt på småvilt og andre fugler med dresserte rovfugler. Det er ulike ørner, hauker og falker som brukes, som jaktfalk, vandrefalk, hønsehauk, spurvehauk eller kongeørn. Denne formen for jakt og jaktdressur kalles falkoneri, selve akten kalles falkonering, og de som holder på med dressuren av fuglene kalles falkonerer. Falkonering blir ofte utført fra hesteryggen. I mange tilfeller samarbeider også rovfuglen med en eller flere jakthunder, for eksempel mynder.

Fra fortiden gikk det å fremskaffe falker og andre rovfugler til slik jakt gjerne under samlebetegnelsen falkefangst. Falkefangst ble gjort allerede under vikingtiden i Norge. I Tysvær i Rogaland har det blitt rekonstruert en falkefangsthytte som stod ferdig i 2016. Falkonering drives ikke i Norge i dag. I noen land får falker eget falkepass [1], slik at rovfuglen kan reise med falkoneren på fly.

Boken til britiske Helen Macdonald 'H for hauk'][2] ble oversatt til norsk hos Forlaget Press av Knut Ofstad, med Ellen Hagen som fagkonsulent.

Historikk[rediger | rediger kilde]

To falkonérer fra et manuskript om falkoneri skrevet for Fredrik II av Det tysk-romerske rike ca. 1240.

Det er usikkert når og hvor falkoneri tok til. Noen hevder at det var i Mesopotamia, andre i fjerne østen. De tidligste bevisene for faloneri stammer fra Sargon IIs tid som konge i Assyria (722-705 f.Kr.). Jaktformen ble introduser til Europa omkring år 400 e.Kr., da hunere og alanere invaderte fra øst.

Falkoneri hadde høy status i Europa under middelalderen, og i dag er falkonering en UNESCO registrert kulturarv [3]. Det finnes imidlertid fortsatt falkoneri i mange europeiske land, og den internasjonale organisasjonen for falkonering og bevaring av ville rovfugl IAF[4] ] har medlemmer fra over 80 land. Utenfor Europa er falkoneri fortsatt i bruk for matauk. Falkoneringsmetoden er stadig mer etterspurt på rullebaner for å bruke rovfugler aktivt til å beskytte fly og flyplasser, gjennom at rovfuglene jager vekk andre fugler, som ellers kan havne i jetmotorene til flyene og forårsake store katastrofer. Maximilian Hell[5] er en grunnskole i Slovakia hvor elevene har ansvar for og steller rovfugler. Andre program som underviser om hvordan falkoneringsteknikker brukes til bevaring av ville rovfugler, er SLP [6], som knytter sammen skolen på tvers av landegrenser for å lære om både ville og trente rovfugler. Her har blant annet Bryne skole i Rogaland deltatt i et skoleopplegg.

Falkefangst i Norge[rediger | rediger kilde]

Flyvende jaktfalk

Falkefangst er kunsten å fange rovfugler til bruk i jakt.

Kjent siden det første årtusen[rediger | rediger kilde]

Da Håkon Jarl skulle betale danskekongen Harald Blåtann for den delen av Norge han hadde overtatt, fortelles det at jarlen betalte 100 mark gull og 60 falker eller hauker i skatt. Det viser at det foregikk organisert fangst i Norge senest på slutten av 900-tallet, og at Harald Blåtann visste å verdsette fangsten.

To hønsehauker i Gokstadhaugen viser at rovfuglfangst var etablert i Norge tidlig på 900-tallet. Men man vet ikke hvor langt tilbake i tid fangsten egentlig går eller hvordan den foregikk. Funn av rovfugler i graver fra 400-tallet i Sverige forteller i hvert fall at fangsten er svært gammel i Skandinavia.

Grunneier og kongens rettigheter[rediger | rediger kilde]

Gulatingsloven regnes å ha sine røtter i sen vikingtid. I den står det:

«Kapittel 75,13 No um det bur haukar i utmarki, då skal jordleigaren hava dei, utan hin gjort atterhald. 14. Ingen skal taka annanmanns haukar, utan han vil bøte landnåm for det og føra haukane attende. 15. Men um han tek hauk i bunden i reiret, då er han tjuv, um hin hadde lyst for vitne at han hadde dei bundne.»[7]

I Magnus Lagabøtes landslov fra 1200-tallet er kongens rettigheter skjerpet på grunneiers bekostning. Kongen eier nå alle falker i fjellene. Falker som skal selges, må tilbys kongen først. Og kongen kan fritt fange falker på annen manns eiendom.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://mentalfloss.com/article/67007/falcons-get-their-own-passports-united-arab-emirates
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2016-04-16. Besøkt 28. mai 2017. 
  3. ^ https://ich.unesco.org/en/RL/falconry-a-living-human-heritage-01209
  4. ^ http://www.iaf.org/index.php
  5. ^ http://www.zakladnaskola.com/uploads/8/1/3/4/81341876/presentation_from_vardo.pdf
  6. ^ http://schoollinksprogramme.org/english/
  7. ^ Original gammelnorsk i Gulatingsloven: Nu ef haucar bua i morco. þa scal sa hava er leigðt hever iorð. nema hinn skili undan. Engi scal annars hauca taca. nema landname vili firi böta. oc föra hauca aptr. En ef hann tecr hauc bundinn i reiðri. þa er hann þiofr at. ef hinn hafðe lyst firi vattom at hann hafðe bundna.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


jaktDenne jakt- og zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.