Kvalifisert flertall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Kvalifisert flertall oppnås i en forsamling dersom en på forhånd tallfestet majoritet i en forsamling stemmer for noe. Det kvalifiserte flertallet er vanligvis 2/3 hvis ikke annet er spesifisert, men kan også være 3/4 eller 9/10. Dersom det nødvendige flertallet bare er mer enn 50% av de avgitte stemmene kalles dette alminnelig flertall.

I aksjelovens §5-19 er kvalifisert flertall minst 90% av aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. [1] Grunnlovsendringer i Norge krever kvalifisert flertall på 2/3, og ved suverenitetsavståelse kreves 3/4 flertall samt at 2/3 av stortingsrepresentantene er tilstede. [2]

Begrepet kvalifisert flertall kan brukes om alle krav til en majoritet som er mer vidtgående enn kravet til alminnelig flertall. Ved folkeavstemninger i Sveits er det eksempelvis krav om at det skal være et flertall for en sak i hele befolkningen samtidig med at det kreves at det også er flertall for saken i et flertall av landets kantoner (fylker). Slik kan det også være i organisasjoner. Det kan da være krav om flertall i blant de avgitte stemmer i en uravstemning, samtidig som det kreves flertall for saken i et flertall av organisasjonsleddene. I Hellas velges presidenten med kvalifisert flertall av nasjonalforsamlingen. [3]

Kvalifisert flertall kreves gjerne i saker som er av stor betydning for en organisasjon, eksempelvis endringer i vedtekter og forretningsorden, eller utvidelse eller nedleggelse av en organisasjon. Avholdende eller blanke stemmer telles normalt ikke, hvis ikke annet er angitt i organisasjonens vedtekter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aksjeloven § 5-19. Kvalifisert flertallskrav
  2. ^ Grunnloven §115
  3. ^ NOU 2001:3 note 39