Szeged

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Szeged

Flagg

Våpen

LandUngarns flagg Ungarn
RegionDél-Alföld (Den sørlige sletten)
FylkeCsongrád
TidssoneCET
Postnummer6700
Retningsnummer62
Areal280,84 km²
Befolkning161 921 (2014)
Bef.tetthet576,56 innb./km²
Høyde o.h.84 meter
Nettsidewww.szegedvaros.hu
Politikk
Ordfører(MSZP) (2014)
BorgermesterBotka László
Posisjonskart
Szeged ligger i Ungarn
Szeged
Szeged
Szeged (Ungarn)
Kart
Szeged
46°15′00″N 20°10′00″Ø

Szeged lytt er den fjerde største byen i Ungarn, regionsenter for den sørøstlige delen av Ungarn og hovedsete for Csongrád fylke.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet kommer sannsynligvis fra det gammelungarske ordet szeg, som betyr hjørne. Elven Tisza gjør en 90 graders sving i byen, noe som former "et hjørne". En alternativ forklaring på navnet kan være at det kommer fra det gammelungarske ordet sziget som betyr øy. Byen har andre navn på andre språk, på serbisk heter den Segedin, polsk Segedyn, rumensk Seghedin, slovakisk Segedín, tyrkisk Segedin, tysk Szegedin og på italiensk Seghedino.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Szeged og elva Tisza

Szeged ligger sør i Ungarn, like sør for munningen av elva Maros, på begge breddene av elva Tisza. Innbyggertall: 160 766 (2019). Siden Szeged har mange timer med sol i året, blir byen ofte kalt Solskinnsbyen (et navn den deler med en annen ungarsk by, Debrecen).

Demografi[rediger | rediger kilde]

Szeged, bru over Tisza

Ved en folketelling i 2019, var det 160 766 mennesker som bodde i byen; 93,9% magyarer, 0,9% roma-folk, 0,9% tyskere, 0,8% serbere, 0,3% rumenere, 0,1% kroater, 0,1% slovaker, og 5,9% andre. Befolkningstettheten er 582,9/km². Det fins 70 787 boenheter med et gjennomsnitt på 252,05/km².

Historie[rediger | rediger kilde]

Ferenc Móra-muséet

Szeged og området rundt har hatt bosetting siden oldtiden. Ptolemeus nevner det eldst kjente navnet på byen: Partiscum. Partiscum var en romersk handelsstasjon. Det er mulig at Attila, kongen over hunerne, hadde setet sitt et sted i dette området. Navnet Szeged ble første gang nevnt i 1183, i et dokument av kong Béla III.

Béla IV. utnevnte Szeged til by

Under den mongolske invasjonen (1200-tallet) ble byen ødelagt, og innbyggerne flyktet til sumpen i nærheten, men de kom tilbake og bygget snart opp igjen byen sin. I det 14. århundret, under herredømmet til Louis den første av Ungarn, ble Szeged den viktigste byen i det sørlige Ungarn, og da tyrkiske krigsstyrker kom nærmere Ungarn, vokste den strategiske viktigheten til Szeged. Kong Sigismund av Luxemburg fikk bygd en mur rundt byen. Szeged fikk status som «fri kongeby» i 1498.

Szeged ble første gang plyndret av tyrkiske styrker den 28. september 1526, men ble ikke okkupert før i 1543, og ble da et administrativt senter for Det osmanske riket. Byen ble fridd fra tyrkisk styre den 23. oktober 1686, og fikk tilbake sin frie kongeby-status i 1715. I 1719 fikk Szeged våpenskjoldet sitt, som fremdeles er i bruk. De neste årene vokste og utviklet Szeged seg. Piaristmunker kom til Szeged i 1719, og åpnet en ny grammatikkskole i 1721, og de holdt også teaterforestillinger og faglige forelesninger. Men disse årene brakte også annet enn framgang og glede; mellom 1728 og 1744 fant det sted hyppige hekseprosesser i byen.

Katedralplassen med scener klargjort for friluftsspilla

Borgerne i Szeged spilte en viktig rolle i revolusjonen og frigjøringskrigene i 1848-49. Louis Kossuth gav sin berømte tale her. Szeged var det siste setet for den revolusjonære regjeringen i juli 1849. Habsburg-herskerne straffet lederne i byen, men senere ble Szeged velstående igjen, jernbanen nådde byen i 1854, og fikk igjen fri kongeby-status i 1860. Butikken til Mark Pick – forgjengeren til dagens verdensberømte Pick salamifabrikk – ble åpnet i 1869.

I dag har indrebyen i Szeged nydelige bygninger og brede avenyer. Dette er hovedsakelig pga. den store oversvømmelsen i 1879, som nærmest jevnet hele byen med jorda (bare 265 av 5723 hus sto igjen og 165 mennesker døde). Keiser Frans Josef besøkte byen og lovte at «Szeged vil bli vakrere enn den var». Han holdt løftet sitt. I løpet av de neste årene reiste en ny, moderne by seg fra ruinene, med palasser og brede gater.

Etter første verdenskrig mistet Ungarn de sørlige territoriene sine til Romania, så Szeged ble en by nær grensen. Byen ble mindre viktig, men etter som den tok over rollene som før hørte til de nå tapte byene, hentet den seg inn igjen. Universitetet i Kolozsvár (nå Cluj-Napoca, Romania) flyttet til Szeged i 1921. I 1923 tok Szeged over rollen som det episkopale setet fra Temesvár (nå Timișoara, Romania).

Statue av Kuno Klebelsberg

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Szeged

Szeged har 62 barnehager, 32 barne- og ungdomsskoler, 18 videregående skoler og ett universitet, sistnevnte ble etablert ved sammenslåing av flere høyere utdanningsinstitusjoner. De to mest framstående gymnasene (Ságvári Endre Gyakorló Gimnázium og Radnóti Miklós Gimnázium) er blant de femten beste i landet. Szeged er senteret for høyere utdanning i det sørlige Ungarn, og har skaffet seg et godt rykte på dette området. Tusener av studenter studerer her, og av dem er mange utenlandske studenter fra hele verden. Senteret for biologisk research ved det ungarske forskningsakademiet, som ble bygd mha. UNESCO-fond, har vært en viktig kilde for avansert forskning. Forskere ved dette laboratoriet var de første i verden til å produsere kunstig arvemateriale i år 2000. Bygningen har vært vert for mange velkjente konferanser og vil fortsette å gjøre bidrag til forskningens verden. Universitetet i Szeged ble rangert som det beste universitetet i landet på Academic Ranking of World Universities – 2005.

Klima[rediger | rediger kilde]

Sub-middelhavsklima: varme somre og vintrene er vanligvis milde.

Klimadata for Szeged
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 1.7 5.1 11.2 17.1 22.3 25.3 27.4 27.0 23.4 17.6 9.5 3.8 15,95
Døgnmiddeltemp. °C -1.8 0.9 5.6 11.1 16.2 19.2 20.8 20.2 16.5 11.0 5.1 0.6 10,45
Normal min. temp. °C -4.8 -2.5 0.9 5.5 10.3 13.4 14.4 13.9 10.4 5.6 1.7 -2.1 5,56
Nedbør (mm) 29 25 29 41 51 72 50 57 34 26 41 40

Normal månedlige solskinnstimer 62 87 142 180 234 255 288 266 210 170 80 51 2 025

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]