Hekking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Svartrødstjert (Phoenicurus ochruros) med unger i redet

Hekking er fuglenes prosess med å formere seg og føre sine gener videre. Prosessen omfatter alt fra kurtise og pardannelse, til reirbygging, egglegging, ruging, klekking, mating og beskyttelse av avkommet til det blir flygedyktig og kan klare seg selv. Hekkeprosessen kan imidlertid variere ganske mye. Ovnhøns bygger ikke reir, men begraver ett og ett egg i naturlig varm sand og forlater dem, for godt. Når avkommet klekker må det klare seg selv. Gjøker legger ett og ett egg i andres reir og lar fremmede fugler ruge ut og fø opp avkommet, som regel på bekostning av fosterforeldrenes eget avkom.

Fugler som hekker kalles hekkefugl, og i den grad fuglene endrer fjærdrakt i hekketiden, kalles fjærdrakten gjerne hekkedrakt. I Skandinavia er hekketiden på vårparten, mens den kan være til andre tider andre steder i verden. I tropisk klima kan fugler hekke året rundt, selv om det er vanlig med enkelte topper, ofte knyttet til tilgangen på mat. Noen steder er hekketiden også nært knyttet til regntiden eller tørketiden.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.