Lesja kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°6′43,79″N 8°51′14,23″Ø

Lesja kirke
Lesja kirke
Lesja kirke
Byggeår 1749
Endringer Restaurert 1901 og 1925
Kirkegård Det er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Arkitekt Ola Fredriksson Hole[1]
Teknikk laft
Materiale Tre
Kirkerommet
Prekestol Jakob Klukstad
Alter Jakob Klukstad
Plasser 300
Diverse Takmalerier av Ragnvald Einbu
Lesja kirke på Commons

Lesja kirke er en korskirke fra 1749 i Lesja kommune, Oppland fylke. Den ble innviet med navnet Bethel kirke.[2] Kirken ligger på en liten forhøyning omgitt av skog i dalbunnen.[3]

Byggverket er en laftet tømmerkirke og har 300 plasser. I de fleste prestegjeld i Gudbrandsdalen ble det bygget nye kirker på 1700-tallet, etter at kongen solgte kirkene på auksjon i 1723. Alle dalens kirker ble kjøpt av bygdefolket. De nye kirkene ble bygget som laftede korskirker. Det må ha vært den nye domkirken i Kristiania, Vår Frelsers kirke fra 1690-årene, som var forbildet. De store sognekirkene i Gudbrandsdalen er godt proporsjonerte. Den ene korsarmen utgjør koret, skilt fra skipet med et korskille, vanligvis kronet med kongens monogram holdt av to løver.[klargjør] I Lesja kirke har korsarmene jevnhøye saltak. Korsarmene mot nord og vest har galleri. En omfattende restaurering i 1901 ble delvis reversert av arkitekt Heinrich Jürgensen på 1920-tallet.[4] Tårnet ligner andre tårn i Gudbrandsdalen (blant annet Ringebu og Vågå kirker) og stilen ble utviklet av Werner Olsen 100 år tidligere. For å skape en solid konstruksjon la byggmesteren de tre øverste stokkene i laftingen gjennomgående over korsarmene. Skipene er alle på om lag 7 meter bredde. De smårutede blyinnfattede vinduene forsvant omkring 1902.[3]

Minnestein for tidligere kirkested

Prekestolen i Lesja er skåret med rik akantusdekorasjon av Jakob Klukstad. Klukstad var fra Lom, men flyttet til Lesja og ble husmann under prestegarden, trolig på den tiden han arbeidet i kirken. Prekestolen er laget til den forrige kirken på stedet. Klukstad laget også altertavle til den nye kirken, den er svært originalet utformet. Den er et stort og rikt utført kunstverk med et rammeverk av akantus rundt en rekke skårne billedscener.[3] Tavlen er et hovedverk innen Gudbrandsdalens folkekunst. Himlingen i kirken og galleribrystninger og benkevanger er malt av Ragnvald Einbu etter forbilde fra bevarte rester fra kirkens opprinnelsestid.

Den tidligere kirken, kalt Hofs kirke, var en stavbygning som sto sør for prestegården ned mot innsjøen, omkring 500 meter fra nåværende kirke. Den nye kirken ble i 1749 oppført på en nordsiden av prestegården på en høyde midt i dalen.[2] De dårlige grunnforholdene nær Lesjavatna hadde trolig ødelagt stavkirken.[3]

På kirkegården finnes det et stort antall gravminner fra 1700-tallet, noen av dem samlet og satt opp på et takoverbygg på kirkegården.

Adkomst til stedet, som er et velkjent turistmål, er via Fv496 og E136.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ifølge Lokalhistoriewiki var byggmester Ola Fredriksson (ca. 1711–69) fra Nistugu på Sør-Hole i Lesja, hvorav Hole-navnet. Patronymet forkortes vanligvis til Frekson. Ifølge jubileumsboken om Lesja kirke (tilgjengelig elektronisk) var han dessuten en dyktig smed.
  2. ^ a b Helland, Amund: Kristians amt. Byerne og Gudbrandsdalen. Del av serien Norges land og folk. Aschehoug, 1913.
  3. ^ a b c d Sørmoen, Oddbjørn (2001). Kirker i Norge. Bind 2: 1700-tallet - skjønnhetens århundre. Arfo. ISBN 8291399107. 
  4. ^ Sigurd Muri: Norske kyrkjer. Oslo: Samlaget, 1971.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Lia, Olav, red. (1999). Lesja kyrkje 1750-2000. Lesja Sokneråd ved Skriftnemnda / Snøhetta forlag. ISBN 82-91375-12-7. 
  • Sørmoen,Oddbjørn; Havran, Jiri (2001). «Lesja kirke». Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre. Oslo: ARFO. s. 66-71. ISBN 978-82-91399-10-7 . 
  • Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 606. ISBN 82-7527-022-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]