Dativ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kasus
Abessiv
Ablativ
Absolutiv
Akkusativ
Adessiv
Adverbial
Allativ
Antessiv
Aversiv
Benefaktiv
Dativ
Delativ
Direkte
Distantitiv
Distributiv
Distributiv-temporal
Dubitiv
Eksessiv
Ekvativ
Elativ
Essiv
Formell essiv
Modal essiv
Evitativ
Final
Formal
Genitiv
Illativ
Inessiv
Instruktiv
Instrumentalis
Karitiv
Causal
Kausal-final kasus
Komitativ
Lativ
Lokativ
Medial
Modal
Multiplikativ
Nominativ
Oblik
Objektiv
Partitiv
Perlativ
Possessiv
Postessiv
Postposisjonell
Preposisjonell
Privativ
Proksimativ
Prolativ
Prosekutiv
Separativ
Sosiativ
Subessiv
Sublativ
Superessiv
Superlativ
Temporal
Terminativ
Translativ
Vialis
Vokativ
Morfosyntaktisk parallellstilling
Absolutiv
Akkusativ
Ergativ
Instrumentalis
Instrumental-komitativ
Intransitiv
Nominativ
Pegativ

Dativ (fra latin dare, på norsk «å gi») er betegnelsen på en morfologisk kasus. Syntaktisk er dativ ofte kasusen som markerer indirekte objekt, men den kan være styrt av preposisjoner og adjektiver. Dativ kan også forekomme som (oblikt) subjekt.

Dativ finnes i flere moderne språk, som for eksempel i de germanske språkene som tysk, færøysk og islandsk. Dativ fins også i enkelte norske dialekter, men i moderne norsk ansees bruken av dativ som rester fra norrønt.

Det er også ofte visse preposisjoner som kan styre bruken av dativ. Det er derfor dativsuttrykkene i moderne norsk som oftest har en preposisjon foran seg.

Dativ brukes som regel i språk og dialekter som har fire eller færre kasus (som tysk og hedemarksmålet) for når man er i eller et område. I språk med flere enn fire kasus brukes dativ oftest for å markere indirekte objekt og i visse preposisjonsuttrykk.

Dativ i germanske språk[rediger | rediger kilde]

Rester av dativ i moderne norsk[rediger | rediger kilde]

Rester av dativ i moderne norsk finner man i noen faste uttrykk som i live, av gårde, gå mann av huse, i hende, i svime og tatt av dage.[1]

Det finnes også visse stedsnavn med rester fra dativ, blant annet Lom.[1]

«Å gå i søvne» og «å gå i blinde» er også rester av dativ fra norrønt.

«å falle i søvn», men «å gå i søvne» eller «å snakke i søvne».

Ikke korrekt: «Trond snakker i søvn»
Korrekt: «Trond snakker i søvne»

Ikke korrekt: «Nora famler rundt i blind»
Korrekt: «Nora famler rundt i blinde»

Det velbrukte uttrykket «fordi» kommer opprinnelig av to ord: «for» og «di».[trenger referanse] «Di» er dativ av «det», så det man egentlig sier er «for det». Et eksempel på bruken av «di» i gammelnorsk er «Han kom fra di i live» som betyr «han kom fra det i live».[trenger referanse]

Dativ i norske dialekter[rediger | rediger kilde]

Fra det gamle hedemarksmålet ved Hamar-området[rediger | rediger kilde]

For den utenforstående har følgende setninger samme mening:

I.«Guren går på Foss-skola» -- a-ending av hunkjønnsord er etter hovedregelen (det kan være unntak) akkusativ det vil si beveger seg mot, gjennom eller lignende.

II.«Guren går på Foss-skolen» --en-ending av hunkjønnsord er etter hovedregelen (det kan være unntak) dativ.

Men for den innforståtte har disse setningene ulik betydning. Den første setningen forteller at Guren er på veg til skolen, fordi her er skola akkusativ av skole, mens den andre forteller at Guren er elev ved skolen, fordi her er skolen dativ av skole. Dette ligner på reglene i tysk for preposisjoner som styrer både akkusativ og dativ.

Flere eksempler[rediger | rediger kilde]
Eksempel 1[rediger | rediger kilde]

I. «Hæn Ola går ned på vegen» → en-endelse i hankjønnsord → akkusativ

II. «Hæn Ola går nedpå vega». → a-endelse i hankjønnsord → dativ

Forklaring:

I. Ola er på vei ned mot veien.

II. Ola allerede på veien mens han går bortover.

Eksempel 2[rediger | rediger kilde]

I. «Je kjøre ti bila» → a-endelse i hankjønnsord → dativ

II. «Je kjøre ti bilen» → en-endelse i hankjønnsord → akkusativ

Forklaring:

I. Jeg-personen kjører i en bil. Han/hun sitter allerede inni bilen.

II. Jeg-personen kjører på en annen bil. Setningen har heller ingen spesifisering av hva jeg-personen kjører, bare at vedkommende kjører på en annen bil.

Eksempel 3[rediger | rediger kilde]

I. «Hu Stine går i dusja»

II. «Hu Stine går i dusjen»

Forklaring:

I. Stine er allerede i dusjen, samtidig som hun går rundt.

II. Stine er på vei inn i dusjen.

Bøyningsmønster[rediger | rediger kilde]
Ubestemt entall Bestemt entall Ubestemt flertall Bestemt flertall Dativ entall Dativ flertall
en bakke bakken bakker bakken bakka bakkom
ei flugu flugua flugur flugun flugu'n fluguom
ei flaske flaska flasker flasken flasken flaskom
et tre tree(t) trer trea tre'n treom

[1]

Andre eksempler der dativ blir brukt[rediger | rediger kilde]
  • «Je(nom.) ser gjønnom kvisten (akk. entall) på treom(dat. flertall)»
  • «Je (nom) går med hænnom(dat. av "han")»
  • «Kvista(nom flertall) sitt på tre'n(dat. entall)»
  • «Hæn far(nom.) står oppi bakka (dat.)»
  • «Huset(nom.) ligg synnamed vatni(dat.)»
  • «Han(nom.) ga henne(akk.) blomsta(dat. av blomsten)»

Fra valdresdialekten[rediger | rediger kilde]

Dativsformene i valdresdialekten er gradvis i ferd med å bli utryddet. Det finnes fortsatt voksne som benytter dativ mer eller mindre konsekvent, men det blir færre og færre av dem. Det er dativ ved preposisjon som er mest i bruk i dag, men dativ ved verb og adjektiv forekommer også. Dativ ved adjektiv er den sjeldnere av de to.[2]

Eksempel[rediger | rediger kilde]

I. «/e ɛ på stø:le

II. «/e ˘raise på stø:ln

Forklaring:

I. Jeg er på Stølen nå.

II. Jeg reiser til Stølen.

Andre eksempler[rediger | rediger kilde]
  • «/e ga o Hans ai bo:k/» (Jeg gav [han] Hans ei bok)
  • «/ska du te:n Olga i ˘mørgo?/» (Skal du til [hu] Olga i morgen?)

Fra nordmørsdialekten[rediger | rediger kilde]

Som i valdresdialekten, er dativsformene i gradvis i ferd med å bli utryddet. Det finnes fortsatt voksne som benytter dativ mer eller mindre konsekvent, men det blir færre og færre av dem. I indre strøk, eksempelvis Surnadal til Eidsøra, er det fortsatt vanlig å bruke dativ i dagligtale.[trenger referanse] I Kristiansund og på Sunndalsøra har bruk av dativ forsvunnet.[trenger referanse] Kystnære tettsteder som for eksempel Smøla mangler også dativ. Det er dativendinger på substantiv ved tillstandsindikerende preposisjoner, samt indirekte objekt men ikke konsekvent.[trenger referanse]

Dativformen di av det brukes også.[trenger referanse] Denne formen må ikke forveksles med di, som markerer direkte objekt av dere.

Eksempel på sterkt hannkjønn entall[rediger | rediger kilde]

I. «E e på gara» (dativ)

II. «E sjer 'na gar'n» (akkusativ)

Forklaring:

I. Jeg er på Gården (ordet gården står i dativ)

II. Jeg ser på denna gården.

Eksempel på intetkjønn[rediger | rediger kilde]

Intetkjønn bøyes på samme måte som sterke hannkjønn. For eksempel et hus.

Eksempel: (svakt hannkjønn entall)

I. «E e i hagå» (dativ)

II. «E sjer haganj» (akkusativ)

Forklaring:

I. Jeg er i hagen (ordet hagen står i dativ)

II. Jeg ser hagen.

Eksempel på hunkjønn entall[rediger | rediger kilde]
  • «E vea i elven» (Jeg vadet i elven) (dativ)
  • «E minnjes elva» (Jeg husker elven) (akkusativ)

Her er elven i dativ, mens elva er akkusativ.

Flertall[rediger | rediger kilde]

I flertall er endingen å uavhengig av kjønn.

Rester av dativ i engelsk[rediger | rediger kilde]

I engelsk har dativ gått ut av normert bruk, men man finner dativsrester i engelsk også. Typiske eksempler er «methinks»[3] som betyr «for meg virker det som», og også spørreordet «who» (hvem) har dativsform «whom»[4], men disse formene faller også ut av vanlig bruk.

«To whom did you give the present?» («Hvem ga du gava til?», bokstavelig Til hvem(dat.) gjorde du gi presangen?)

«Methinks that you are lying right now!» («Jeg tror at du lyver nå!»/lit. «For meg virker det som du lyver akkurat nå!»)

Dativ i tysk[rediger | rediger kilde]

Dativ i tysk brukes oftest for å markere det indirekte objektet:[5][6]

  • «Ich gebe einem Norweger das Buch.» → Jeg(subjekt) gir en nordmann(indirekte objekt) (denne) boka(direkte objekt).

Men også etter preposisjonene: aus, außer, bei, mit, nach, seit, von, zu og gegenüber,[5][6] er det alltid dativ selv om objektet ikke nødvendigvis er indirekte objekt. Man sier derfor at preposisjonen styrer dativ.

Det finnes også preposisjoner som styrer både akkusativ og dativ: an, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor, og zwischen.[6] Når man skal bruke akkusativ, og når man skal bruke dativ, avhenger på om man gjør noe med eller mot objektet (akkusativ), eller om noe befinner seg oppå, under, i, etc. objektet (dativ). For eksempel:

  • «Das Buch steht auf dem Tisch» (dativ: «boka står (oppe) på bordet»)
  • «Ich stelle das Buch auf den Tisch» (akkusativ: «jeg setter/legger boka på bordet»).

Det er også noen verb som styrer dativ, blant annet folgen, helfen og antworten:

  • «Meine Freunde helfen mir» («vennene mine hjelper meg»)

Dativ i latin[rediger | rediger kilde]

Dativ (Dativus) blir brukt i latin til mer enn å markere indirekte objekt:

  • Dativus finalis (formålets dativ), for eksempel non scholae sed vitae («vi lærer for livet, ikke for skole»), auxilio vocare («å kalle for hjelp»), venio auxilio («Jeg kommer for hjelp») og accipio dono («Jeg mottar dette som en gave»).[7]
  • Dativus commŏdi (incommodi), som betyr handling for (eller mot) noen, for eksempel Graecis agros colere («å dyrke jord for grekerne»).
  • Dativus possessivus (eiendomsdativ), som angir eindomsforhold, ofte på en lignende måte som genitiv. For eksempel angelis alae sunt (bokstavelig talt «til englene det er vinger», ofte oversatt som «Englene har vinger».[8]
  • Dativus ethicus (etisk dativ) indikerer den som står i dativ skal tenke over det de gjør, for eksempel Quid mihi Celsus agit? («Hva gjør Celsus?») Dette indikerer at den som snakker er spesielt interessert i hva som blir gjordt.[9] Eller Cui prodest («Hvem gjør dette godt?» eller «Hvem er dette bra for?»).[7]

Dativ i russisk[rediger | rediger kilde]

Dativ (Дательный падеж) blir brukt i russisk til mye forskjellig:

  • Dativ blir brukt for å markere indirekte objekt, for eksempel Я даю цветы Анне (på norsk: Jeg gir blomster til Anna).[10]
  • Dativ blir brukt med visse verb, som for eksempel Помогать (å hjelpe), Советоват (å gi råd) og Нравиться (å like), for eksempel Адаму нравится Москва (bokstavelig «av Adam blir Moskva likt», bedre oversatt som «Adam liker Moskva»).[11]
  • Dativ blir ofte brukt med refleksive verb (de som slutter på -ся eller -сь).[11]
  • Dativ blir brukt ved bruk av ordet Нужен (å trenge) og надо (å måtte), for eksempel Мне нужна книга (på norsk: Jeg trenger en bok), den som trenger står i dativ.[11]
  • Dativ blir brukt for å uttrykke alder, for eksempel Мне 16 лет (på norsk: Jeg er 16 år gammel), den sin alder som blir uttrykt står i dativ.[10]
  • Dativ blir også brukt etter preposisjonene к (for eller mot) og по (av eller i), for eksempel к врачу (på norsk: til legen).[10]

Dativ i finsk-ugriske språk[rediger | rediger kilde]

Dativ i finsk[rediger | rediger kilde]

Finsk har ikke et eget dativ kasus, istedenfor fyller allativ rollen som dativ vanligvis ville tatt opp.[12] For eksempel He Lahjoittivat kaikki rahansa köyhille (på norsk: «De donerte alle pengene sine til de fattige»).

Dativ i ungarsk[rediger | rediger kilde]

I ungarsk blir dativ (Részes eset) hovedsaklig brukt for å markere indirekte objekt, for eksempel: Dánielnek adtam ezt a könyvet (på norsk: «Jeg ga denne boken til Daniel.»)[13]

Dativ i ungarsk har to suffikser: -nak og -nek, hvilken som blir brukt blir bestemt av vokalharmonien i ungarsk.[13]

I eiendomskonstruksjoner brukes også -nak og -nek endingene, men ikke for å markere dativ, men heller for å markere eiendomsforholdet.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «https://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/449/thesis.pdf?sequence=1». doi:10037/449/thesis.pdf?sequence=1 . 
  2. ^ "Dè è'kji gøtt veta ko dai saia" : talemålsendring i Valdres, s. 38
  3. ^ «methinks | I think». www.merriam-webster.com. Besøkt 8. august 2015. 
  4. ^ Levin, Beth (10. desember 2006). «The English dative alternation : The case for verb sensitivity». Besøkt 8. august 2015. 
  5. ^ a b «German Dative Case». www.deutsched.com. Besøkt 8. august 2015. 
  6. ^ a b c «The Four Cases: The Dative». Besøkt 8. august 2015. 
  7. ^ a b «The Special Datives». Besøkt 8. august 2015. 
  8. ^ «Chapter 35». www.usu.edu. Besøkt 8. august 2015. 
  9. ^ Generating & parsing clitics with getarun. 
  10. ^ a b c «Russian Dative Case - Russian Language Lesson 13». www.russianlessons.net. Besøkt 8. august 2015. 
  11. ^ a b c «The Dative Case - Russian Grammar». www.russianlessons.net. Besøkt 8. august 2015. 
  12. ^ «Cases in Finnish». www.cs.tut.fi. Besøkt 8. august 2015. 
  13. ^ a b «Hungarian Dative case: -nak -nek [HungarianReference.com > Grammar > Nouns > Dative: -nak/nek]». www.hungarianreference.com. Besøkt 8. august 2015. 
  14. ^ Ignatius Singer, 'Simplified Grammar of the Hungarian Language', 1882.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiktionary-logo-en.png
Wiktionary har ordbokoppføringer om dativ