Myrmalm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klump med myrmalm

Myrmalm er en uren form av jernhydroksid (limonitt, (FeO(OH)·nH2O)), som hentes frem fra forekomster i myr for å utvinne jern. Utvinning av myrmalm ble brukt fra den tidsperioden som kalles jernalder i forhistorisk tid frem til middelalderen, da metoder for å utvinne jern fra malm i fast fjell ble utviklet. Likevel var myrmalm-metoden for jernutvinning stadig i bruk enkelte steder i Norden frem til 1700-tallet. På 1800-tallet ble Øiensjøfos Brug etablert for å utvinne jern fra myrmalm på industrielt vis, men dette ble ingen økonomisk suksess.

Teknologi[rediger | rediger kilde]

Slaggklump av myrmalm fra Vest-Torpa

Å utvinne myrmalm var en lang og arbeidskrevende prosess. Myrmalmforekomstene var ofte å finne til fjells. I jernalderen, vikingtid og middelalder har jernutvinning etter denne metoden vært en betydelig virksomhet mange steder i landet. I mange fjellgrender er det et betydelig omfang på antall kulturminner knyttet til denne virksomheten. Myrmalm blir ved gløding omdannet til jernoksider, som ble brukt til å lage røde pigmenter til maling.

Jernmalmen i myr må først lokaliseres. Rød farge på myren er et kriterium, den røde fargen er rust. Når man stikker et spett ned i myren skal det komme knaselyder.

Da utvinningen av jern fra malm fra gruver i fjell kom i gang på 1500-tallet ble etter hvert produksjonen basert på myrmalm ulønnsom og tok slutt.

Et museum viet helt til jernvinnevirksomhet er Jernvinnemuseet i Bykle i Setesdal i Aust-Agder.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]