Otta (elv)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Otta
Ottaelva
Otta
Otta
LandNorge Norge
FylkeOppland
KommuneSkjåk, Lom, Vågå og Sel
Lengde147,85 km 
Nedbørfelt3948 km² [1]
Middelvannføring119,7 /s 
StartDjupvatnet (Stranda)
  – Høyde927 moh.
  – Koord.62°00′45″N 7°24′09″Ø
Fjerneste kildeSkjerdingdalsbreen, Stranda
  – Høydeca 1280 moh.
  – Koord.62°00′45″N 7°19′42″Ø
  – VannstrengBekk uten navn–Langvatnet–Otta
MunningLågen ved Otta
  – Høydeca 210 moh.
  – Koord.61°46′03″N 9°32′43″Ø
SideelverTessa, Vulu, Bøvra, Skjøli, Åstre, Framrusti, Glitra, Måråi, Hamsa, Torda, Vulu, Aura, Finna

For andre betydninger av Otta, se Otta (andre betydninger).

Otta er en elv som renner fra hovedvannskillet mot Vestlandet og gjennom Ottadalen til Gudbrandsdalen der den munner ut i Gudbrandsdalslågen ved byen Otta. I sør er vassdraget avgrenset av Jotunheimen, i vest av Strynefjellet og i nord av Tafjordfjella/Reinheimen. Elva er 147,85 km lang (135 ifølge SNL[2]). Hovedelven følger Ottadalen gjennom kommunene Skjåk, Lom og Vågå og til slutt Sel. Riksvei 15 følger hovedelven fra Langvatnet og samløpet med Lågen.

Ottavassdraget har et nedbørsfelt på 3948 km2, og er blant de 20 største vassdragene regnet etter nedbørsfelt.[1] Det er et høytliggende vassdrag med store høydeforskjeller, Galdhøpiggen er nedbørfeltets høyeste punkt. Nedbørsfeltet har en medianhøyde (middelverdi) er 1320 moh. og 80 prosent av nedbørsfeltet er over 1000 moh., noe som gir sene vårflommer. Det er liten vannføring i vinterhalvåret fra november til april[2][3] Otta står for nesten halvparten av Gudbrandsdalslågens middelvannføring og Otta gir det største enkeltbidraget til Lågen. Ovenfor samløpet med Otta har Lågen et nedbørsfelt på 2074 km2.[4]

Det er mange innsjøer i vassdraget og noen er regulert til kraftproduksjon. Utbyggingene har vært omstridt. Kraftutbygginger har bidratt til å dempe flomtoppene. Vnder Storflåmen 1938 ble det målt en vannføring på 1387 m3/sekund, mot årsmiddel på 120 m3/sekund.[3]

Elven kalles også Ottaelva, for å skille den fra byen, men dette er ikke et offisielt stedsnavn. Otta fikk navnet etter otte. Elvenavnet Otta har å gjøre med noe skremmende, noe som vekker otte.


Nedbørsfelt og vannføring[rediger | rediger kilde]

OttariverII.jpg

Elva har sine øverste kilder ved Djupvatnet ved Geiranger i Stranda kommune i Møre og Romsdal fylke.[5] En liten bekk tar til i bretunga oppunder nordsiden av Skjerdingdalsbreen, og renner ned til vestenden av Djupvatnet. Fra utløpet i øst renner elva ned til Langvasstjønna, Langvatnet i Breidalen i Skjåk, Nørdre Lægervatnet, Søre Lægervatnet, Breiddalsvatnet, Grotlivatnet, Heimdalsvatnet, Vuluvatnet, Pollvatnet, Heggebottvatnet, Skim, Vågåvatnet og Lalmsvatnet. Breiddalsvatnet er største innsjø med 6,3 km2. Ottavatn er en grunn innsjø som går over Vågåvatnet.[6]

Om lag 80 % av nedbørsfeltet ligger høyere enn 1000 moh. med en middelhøyde på 1320 moh., høyeste punkt i nedbørsfeltet er Galdhøpiggen 2469 moh. og elvens laveste punkt er ved tettstedet Otta på Åmot ca. 285 moh. der samløpet med Lågen er. Vassdraget er preget av vårflommer, mens det er lite vannføring i vinterhalvåret fra sent november til april. Flommen kommer gjerne seint, juni til august, siden mye av nedbørsfeltet er høyfjell.[3] Den årlige middelavrenningen er på omkring 60 l/(s*km2) i de høytliggende områdene ved Strynefjellet og om lag 13 l/(s*km2) de lavere områdene nederst i Ottadalen.[3] Middelvassføringen er etter Glommens og Laagens Brukseierforening sin vannføringsserie for Lalm 119,7 m3/s for årrekkene 1931-60, 1961-90 og 1983-2008[7]. Det tilsvarer nærmere halve Gudbrandsdalslågens middelvannføring og Otta gir det største enkeltbidraget til Lågen. Mindre deler av nedbørsfeltet ligger i Møre og Romsdal (Stranda og Norddal kommuner).[6] Nedbørfeltet streker seg fra landets tørreste områder med kontinentalt klima til nedbørrike strøk med oseaniske klima i vest.[4]

Kraftutbygginger har bidratt til å dempe flomtoppene. Men ved kombinasjon av kraftig nedbør og varme til fjells, kan elva fort gå over sine bredder og true sine naboer. Ved Eidefossen kraftstasjon like nedenfor tettstedet Lalm, er snittvannføringen ca. 350 m3/sekund i juni og juli. På ett døgn blir det over 30 millioner tonn med vann. Største registrerte vannføring ved Lalm var 1. september 1938, under Storflåmen 1938, 1387 m3/sekund.[3] Under Storofsen i 1789 var vannføringen antagelig større.[trenger referanse]

Sideelver[rediger | rediger kilde]

Djupvatnet i Geiranger ligger Ottavassdragets nordvestligste hjørne nær vannskillet mot Geirangerelva. Her sett fra Dalsnibba sørover mot Ottadalen.

Kilde for disse opplysningene er Norgeskart (ortofoto) fra Statens kartverk.

  • Tessa som har sitt utløp ved Tessanden på sørsiden av Vågåvatnet, 14,69 km lang fra innerst i det regulerte vannet Tesse (med Smådøla 29,74 km, Ilva 13,28 km og Grovi 12,16 km som største tilløpselver). Tessa har et nedbørsfelt på 430 km2.[6]
  • Vulu renner også ut på sørsiden i Vågåvatnet ved Garmo og er 17,01 km lang (øvre del heter Sålellelvi), lengste tilløpselv er Kvitingi som begynner innunder Kvitingskjølen og er 7,15 km lang.
  • Bøvra eller Bøvre er Ottas største sideelv.[6] Den munner ut i Skim ved Fossbergom, en til tider mektig elv som besørger det meste av partikkelmaterialet som farger vassdraget turkisgrønt, Bøvre som har sine øvre kilder ved Krossbu og Smørstabbreen, er 57,70 km lang, de viktigste tilløpselvene til Bøvre er Visa (29,74 km), Leira (30,79 km), Høya (18,08 km) og Sula (12,77 km).
  • Skjøli som kommer fra Lundadalen og renner ut i Otta ved Vollungsbrui litt øst for Bismo, Skjøli har en lengde på 33,64 km og har et nedslagsfelt på 184 km2.[6]
Mysubytta er en sideelv til Åstre
  • Åstre eller Ostri munner ut i Otta ved Åmotsøyi sør for Øyberget ved Dønfoss bru, og har en lengde på 32,74 km fra det sted Mysubytta (15,92 km) slutter seg til, andre betydelige tilløpselver er Tundre eller Tundra (24,63 km), Kollungselvi (7,73 km), Tverrådalsåi (7,10 km), Surtbytta (5,73 km med sine to greiner Spranggrovi 4,89 km og Handspiknosgrovi 2,92 km) og til sist Søvra (10,96 km). Åstri har et nedbørfelt på 466 km2 og drenerer nordøstlige deler av Breheimen.[6]
Måråi med Heilstuguvatnet når vannskillet mot Stryn som her ved Gamle Strynefjellsvegen.
  • Framrusti slutter seg til Otta ved Pollfoss og har en lengde på 34,33 km. Den er regulert til strømproduksjon i Framruste kraftverk.
  • Glitra renner ut i Otta like oppstrøms for Framrusti og like nedenfor Pollfoss, og er 15,66 km lang. Glitra drenerer et området på 50 km2, halvparten over 1000 moh.[6]
  • Måråi eller Måråa tilslutter seg Otta fra sørsiden ved Grotli, og er 17,49 km lang. Den har et nedbørsfelt på 75 km2. Nedbørsfeltet ligger over 1000 moh og har flere isbreer.[6]
  • Hamsa kommer nordfra og renner ned i Breiddalsvatnet på nordsiden, lengde 11,53 km.
  • Torda eller Tora med lengde 20,37 km og tilløpselvene Tverråa (16,55 km), Spongi (13,95 km) og Store Føysa (14,80 km), renner sammen med Otta fra nordsiden ved Billingen.
  • Vulu eller Vulua har sine kilder vest for Svartegga 1866 m oh. i Norddal kommune og drenerer 64 km2. Glitra renner ut på Vuluvatnets nordside, lengde 22,17 km. Vulu renner gjennom flere vann, blant annet «Brusebotnvatn og Grønnvatn.[6] Brusebotnvatn utnyttes i kraftverket Tafjord 5.[8]
Flyfoto av tettstedet Otta der elven renner ut i Lågen viser tydelig annen farge på elvevannet i Otta enn Lågen.
  • Aura i Skjåk som kommer fra Aursjøen (som er regulert over 12 meter) og er 8,35 km lang med et nedbørfelt på 140 km2.[6] Aursjøen har dessuten to større tilløpselver Skridugrovi (14,83 km) og Stor-Utla (10,27 km).
  • Finna som renner gjennom Vågåmo og munner ut like øst for Vågåvatnets østende, Finna er 37,73 km lang og har tilløpselvene Honnsjøgrovi (6,86 km), Råkååi (18,71 km), Gjerdingåi (12,57 km) og Skjerva (30,98 km).

Regulering av vassdraget[rediger | rediger kilde]

Vassdraget er regulert med flere magasin: Breiddalsvatn, Rauddalsvatn, Aursjøen og Tesse.[3] Aursjøen ble regulert første gang i 1919 og reguleringen er utvidet flere ganger opp til 12,5 meter.[6]

Der elva Framruste renner ut i Otta, ligger Framruste kraftverk. Eidefossen kraftstasjon ligger like nedenfor tettstedet Lalm. Andre større kraftverk er Øyberget kraftverk, Skjåk I kraftverk og Tessaverkene (tre kraftstasjoner). Heggebottvatnet er regulert som magasin for Øyberget kraftverk.[9][10]

Grønvatnet er regulert og vann overføres fra Vulu til kraftproduksjon i Tafjord 5.[11] Øvre del av Toras nedbørsfelt er også overført til Tafjord.[4]

Planer for utbygging av Nedre Otta[rediger | rediger kilde]

Pollfossen ovenfor samløpet med Glitra og Framrusti.

Konsesjonssøknad og konsekvensutredning[rediger | rediger kilde]

A/S Eidefoss og Opplandskraft DA søkte i 2012 om konsesjon for utbygging av Nedre Otta. Søknaden er fremdeles til behandling. Den planlagte utbyggingen har to alternativer, alternativ Åsåren og alternativ Pillarguri. Ingen av alternativene innebærer etablering av nye reguleringsmagasiner eller nye overføringer. I alternativ Åsåren vil inntaksdammen til Eidefossen kraftverk benyttes, i tillegg til at det vil bli bygget et nytt inntak lenger opp i elva. Begge alternativene vil få et nedslagsfelt på 4150 km2

Fra inntaket vil vannet bli ført i tunnel til ny kraftstasjon i fjell sørøst for Tolstadskridu. Fra påhugget til adkomsttunnelen ca. 400 m sørøst for tunet på Tolstadskridu og inn til kraftstasjonen er det ca. 480 meter. Utløpstunnelen fra kraftstasjonen vil bli bygget videre på nordsiden av elva og munne ut i Ottaelva ved Meiskår. Kraftverket planlegges med en ytelse på 85 MW og en årsproduksjon på 304 GWh. Den berørte del av elvestrekningen vil bli på 10 km. For alternativ Pillarguri benyttes inntaksdammen til Eidefossen kraftverk som i dag. Det vil bli bygget et nytt inntak lenger opp i elva på dens sørlige bredd. For dette alternativet er ny kraftstasjon påtenkt ca. 500 meter inn i fjellet på sørsiden av Ottaelva ved Veggem og videre ut i Lågen ved Einangen sør for Otta sentrum. Kraftverket vil ha installert effekt på ca. 96 MW. Årlig produksjon med dette alternativet er estimert til ca. 352 GWh. Den berørte del av elvestrekningen vil bli på 18 km. Det vil i begge alternativene bli sluppet ut vann for at elva skal få en minstevannføring[12].

OED ga konsesjon i desember 2015,[13] og Eidefoss besluttet utbygging til 315 GWh i september 2016, til en pris på 1,2 milliarder kroner.[14][15]

Konsekvenser for vanntemperatur, is og lokalklima[rediger | rediger kilde]

Flåmstøtten ved Lalm

Begge alternativene er i konsesjonssøknaden vurdert til å gi positive virkninger for isdannelse om vinteren. Det vil bli stabilere isforhold med mindre og mer stabil vannføring på den berørte elvestrekning. Isgangen i elven vil bli mindre enn i dag. En annen positiv effekt er mulig mindre frostrøyk om vinteren, men temperaturen nært elva vil kunne bli lavere[16]. Når det gjelder konsekvensene for flom er denne vurdert til å bli ubetydelig til litt positiv for alternativet for Åsaren. For Pillarguri alternativet er effekten for flomfaren forventet til å bli middels til stor positiv. Det er GLB, Lillehamer som står bak denne konsekvensutredningen.

Konsekvenser for landskap[rediger | rediger kilde]

For landskapsverdiene er konsekvensene for alternativene vurdert slik: Alternativ Åsåren i Ottadalen blir konsekvensene ubetydelig - liten negativ og i Gudbrandsdalen ubetydelig. Mens for alternativ Pillarguri er det for Ottadalen vurdert til liten-middels negativ til middels-stor negativ (dette er avhengig av underalternativer). For Gudbrandsdalen sin del er vurderingen fra middels negativ til stor negativ (avhengig av underalternativ)[17]. Link landskap står bak denne konsekvensutredningen.

Konsekvenser for kulturminner[rediger | rediger kilde]

For kulturminner og kulturlandskapet mener en at selve kraftutbyggingen får lite konsekvenser, derimot er det kraftlinjen og deponier[18] som får betydning her. Med alternativet med Åsaren vurderer en at det ikke blir noen negative innvirkninger. Derimot vil Pillarguri-alternativet få store negative konsekvenser, dette for alle underalternativer. Det er varselt innsigelser fra kulturminnemyndighetene[19]. Oppland fylkeskommune har utført denne konsekvensutredningen.

Konsekvenser for biologisk mangfold og fiske[rediger | rediger kilde]

«Pollvatnet» nedenfor Pollfoss og samløp med Framrusti

Når det gjelder biologisk mangfold, naturmiljø, flora og fauna har konsesjonssøkeren beskrevet at området har stor verdi, også i nasjonal sammenheng. Det er truede arter i området og relativt høy tetthet av rødelistede arter. Variasjonsbredden er stor og lokalitetene har stor verdi. De største verdiene er knyttet til Einangsøyene (flommarksmiljøer, gråorheggeskog, elveørkratt med mandelpil og klåved), forekomst av kalkfuruskog, gammel lauvskog og gammel furuskog ved Tolstadskridu. Det er også hekkeplasser for rovfugl i området. Einangsøyene/Selsjordsøyene er ett av de tre til fire største og mest intakte flommarkssystemene som nå er tilbake i Gudbrandsdalen, og flere av naturtypene knyttet til disse vurderes som nasjonalt truet. Det er også en viktig rasteplass under trekket for våtmarksfugl. Ottaelva mellom Lalm og Otta er en av fylkets aller viktigste overvintringsområder for fossekall, mens den berørte elvestrekningen i Lågen er viktig for sangsvane og andre andefugler i milde vintrer, i tillegg til for fossekall.

De negative konsekvensene vil komme når kraftverket er i drift. Grunnen er minstevannsføringen høst, vår og vinter, samt kraftlinjen[20]. Når det gjelder kraftlinjen vil noen av alternativene gå gjennom vikiktige forekomster av kalkfuruskog, gammel furuskog og gammel lauvskog i Tolstadskridu, samt i nærheten av en hekkeplass for hubro ved Øvre Geithornet. I Pillargurialternativet er det i tillegg store konflikter med naturmiljøtemaet for flere av deponiområdene. Samlet er konsekvensene vurdert til mellom middels negative til meget stor negativ for alle de forskjellige alternativene[21]. Miljøfaglig utredning AS står bak denne konsekvensutrednigen.

For fiske vurderes det konsekvenser fra liten negativ til meget stor negativ[22]. NINA står bak konsekvensutredningen.

Konsekvenser for samfunn, kommune, økonomi og andre interesser[rediger | rediger kilde]

For lokalt næringsliv og kommunal økonomi vurderes konsekvensene til å være positive[23]. For den nasjonale kraftsituasjonen er prosjektet vurdert til å ha en positv effekt i søknaden, dog er denne vurdert til liten. For friluftsliv er konsekvensene vurdert til middels negative for Åsaren-alternativet, mens de er vurdert til å ha store negative konsekvenser for Pillarguri-alternativet. Også konsekvensene for reiseliv er negative for begge alternativene. Alternativ Åsåren er utbyggers anbefaling og prioriterte søknadalternativ[24]. Det er Multiconsult som står bak denne konsekvensutredningen.

I tillegg til dette prosjektet er det for tiden[når?] til behandling en konsesjonssøknad på utbygging av Rosten kraftverk som er planlagt å utnytte de såkalte Rostenfallene i Lågen mellom Dovreskogen og Sel, ca. 15 km oppstrøms samløpet med Otta[25].

Miljøpartiet De Grønne samt miljøvernorganisasjoner har engasjert seg sterkt mot utbyggingen, mens kommunale og fylkeskommunale politikere er mer positivt innstilt, se nedenfor under Eksterne lenker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b NVE Nedbørsfelt (publisert 2009), lest 10. juni 2013.
  2. ^ a b «Otta – elv – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. september 2017. 
  3. ^ a b c d e f Drageset, Turid-Anne (2000): Flomberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen. Dokument nr 4, NVE.
  4. ^ a b c http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/Utredning/049.pdf
  5. ^ https://snl.no/Glomma
  6. ^ a b c d e f g h i j k Walseng, Bjørn (1986). Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen: limnologisk oversikt. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 8272311011. 
  7. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2014-01-07. Besøkt 7. januar 2014. ,Norges vassdrags- og energidirektorat
  8. ^ https://snl.no/Tafjord_5
  9. ^ http://www.opplandenergi.no/Kraftverksoversikt/Oyberget/
  10. ^ https://www.tu.no/artikler/ny-kraft-fra-ovre-otta/264800
  11. ^ https://snl.no/Tafjord_Kraftproduksjon_AS
  12. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2014-01-07. Besøkt 7. januar 2014. Konsesjonssøknad til NVE for Nedre Otta kraftverk
  13. ^ energidepartementet, Olje- og (11. desember 2015). «Konsesjon til Nedre Otta kraftverk». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. september 2017. 
  14. ^ «Nedre Otta blir bygd ut». Mynewsdesk (norsk). Besøkt 5. september 2017. 
  15. ^ «Klart for milliardinvestering i Nedre Otta-kraftverk». Teknisk Ukeblad. Besøkt 6. september 2016. 
  16. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2014-01-08. Besøkt 8. januar 2014.  Konsekvensutredning Vanntemperatur, is og lokalklima
  17. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2014-01-08. Besøkt 8. januar 2014.  Konsekvensutredning Landskap
  18. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2014-01-08. Besøkt 8. januar 2014.  Konsekvensutredning Deponi
  19. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2014-01-08. Besøkt 8. januar 2014.  Konsekvensutredning Kulturminner og kulturmiljø
  20. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2014-01-08. Besøkt 8. januar 2014.  Hydrologi- og produksjonsutredning
  21. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2014-01-08. Besøkt 8. januar 2014.  Konsekvensutredning Biologisk mangfold
  22. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2014-01-08. Besøkt 8. januar 2014.  Konsekvensutredning Fisk og bunndyr
  23. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2014-01-08. Besøkt 8. januar 2014.  Konsekvensutredning Samfunn
  24. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2014-01-08. Besøkt 8. januar 2014.  Konsekvensutredning Friluftsliv og reiseliv
  25. ^ [1] Konsesjonssøknad til NVE for Rosten kraftverk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]