Heidal i Sel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Heidal
Heidal.jpg

Heidal
61°43′04″N 9°27′04″Ø
Heidal kirke
Nedre stu dør på gården Søre Harildstad i Heidal

Heidal er en sidedal til Gudbrandsdalen. Dalen går nordvestover fra tettstedet Sjoa, rundt 10 km før kommunesenteret Otta. Dalen og nærområdene omkring utgjorde tidligere Heidal kommune, som ble slått sammen med Sel kommune i 1965. Gjennom dalen renner elven Sjoa som har sitt utløp fra Gjende.

Heidal har omkring 1600 innbyggere.

Gårder[rediger | rediger kilde]

Heidal har den største tettheten av verneverdige bygninger i Norge. Rundt 60 prosent av de 1300 bygningene er fra før 1900. Av disse er 90 hus fredet. Ni av gårdene er totalfredet. Noen av de mer kjente gårdene er Heringstad, Kruke, Bjølstad Gård, Lusæter og Slette, som forøvrig har sin egen bunad.

Maleren Johs. Torbjørn Rudrud har foreviget alle gårdene.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Hovednæringen er jord- og skogbruk. Annen tradisjonell næring inkluderer tømring, snekring, treskjæring, restaurering av gamle hus og bruksgjenstander, rosemaling og veving. Heidal har tre hyttefabrikker. Nyere næringsvirksomhet er blant annet knyttet til rafting i elva Sjoa.[1]

Dalen er blant annet kjent for Heidalsosten, som produseres ved Heidal Ysteri.[2]

Kirkebygg[rediger | rediger kilde]

Midt i dalen ligger to kirker, Heidal kirke og Bjølstad kirke; sistnevnte kalles ofte «Bjølstadkapellet».

Skoler og barnehager[rediger | rediger kilde]

Heidal har en barnehage. Den lokale grunnskolen har 118 elever i skoleåret 2020/2021 fordelt på klassetrinnene 1-10 klasse.[3]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Eventyret «Småguttene som traff trollene på Heidalsskogen» stammer fra Heidalen.[4]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Den lokale idrettsklubben Heidal Idrettslag tilbyr aktiviteter innen en rekke sommer- og vintersportsgrener.[5]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sjoa og Heidal». Visit Lillehammer. Besøkt 16. februar 2021. 
  2. ^ «Heidal Ysteri | 100 år med Heidalsost 1921–2021». Heidal ysteri. Besøkt 16. februar 2021. 
  3. ^ Anders Teigen (26.08.2021). «Heidal skule». Besøkt 12.09.2021. 
  4. ^ Asbjørnsen og Moe (1928). Eventyr : Småguttene som traff trollene på Hedalsskogen. Gyldendal. s. 5–10. Besøkt 16. februar 2021. 
  5. ^ «Hjem». www.heidalil.no. Besøkt 16. februar 2021.