Mesna
| Mesna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Lillehammer | ||
| Lengde hovedløp | 8,6 km | ||
| Lengde totalt | 42,85 km | ||
| Nedbørfelt | 249,6 km² | ||
| Middelvannføring | 5,63 m³/s | ||
| Start | Nord-Mesna | ||
| – Høyde | 520 moh. | ||
| – Koord. | 61°07′06″N 10°35′09″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Gjestbodsåsen i Ringsaker | ||
| – Høyde | 870 moh. | ||
| – Koord. | 61°10′00″N 10°45′00″Ø | ||
| – Vannstreng | Fjellåa, Finnøla, Bustokkelva, Mesna | ||
| Munning | Mjøsa | ||
| – Høyde | 123 moh. | ||
| – Koord. | 61°07′00″N 10°26′41″Ø | ||
Mesna eller Mesnaelva er ei elv i Lillehammer kommune i Innlandet fylke. Elva er om lag 8,6 kilometer lang, og renner fra nordenden av innsjøen Nord-Mesna til Mjøsa. Hele Mesnavassdraget er 42,9 km langt og har et nedbørfelt på 249,6 km² i Innlandet[1]. I tillegg er vann fra 29 km² nedbørfelt overført fra Brumunda[2]. Middelvannføringen ved munningen er 5,63 m³/s[1]. Nedbørsfeltet ligger hovedsakelig 500 til 900 moh.[2].
Stedet der elva begynner kalles Mesnasaga, og elva renner nordvestover gjennom et flatt myrlandskap mot stedet Kanten, der den renner utfor i flere fossefall ned dalsiden og gjennom sentrum i byen Lillehammer.
Mesnavassdraget omfatter en rekke regulerte innsjøer, blant annet Sør-Mesna, som er forbundet med Nord-Mesna med en kort elv. Her ligger tettstedet Mesnali. De to Mesnavannene og elva Mesna er regulert, og det meste vannet brukes til produksjon av elektrisk kraft i Mesna kraftverk. Dagens kraftverk ble bygd i 1985, og erstattet da et eldre kraftverk fra 1894. Mesnafossen har store deler av året begrenset vannføring. To ganger i året er det konsesjonspålagt vannslipp i Mesna. Da økes vannføringen til ca. 10 m³/s.[3]
Fossefallene i Mesna var en viktig lokaliseringsfaktor for industri i byen Lillehammer, og har gitt navn til flere bedrifter på Lillehammer, f.eks. Mesna Bruk.
Mesnafossen har også vært en viktig attraksjon i turistbyen Lillehammer. Elva har et roligere parti forbi den tidligere campingplassen Stampesletta og Lillehammer turisthotell. Herfra er det stier oppover langs Mesnafossen. Elva er også oppdemt i et kort parti, slik at det dannes en dam, Badedammen.
Finna bru er et kulturminne i daglig bruk som gangbru over Mesnaelva og forbinder stier og småveier i de øvre bydeler i Lillehamme. Brua ble opprinnelig bygget over elva Finna i Vågå 1868. I 1937 ble brua flyttet til Lillehammer. Brua er konstruert i tre med to fagverk sammenbundet med gangbane og overbygning med skråtak over fagverkene. Brua har fritt spenn på 29 meter.[4]
Mesnasaga til Krokbua[rediger | rediger kilde]
-
Mesna renner ut av sjøen Nord-Mesna ved Mesnasaga. -
Danielsflø -
Øvstedalsfossen -
Mesna nær Bottilflø, like før den passerer Krokbua -
Forbi Krokbua
Kroken til Badedammen[rediger | rediger kilde]
-
Sør for Krokbua -
Over Krokflø mot demningen -
Mesna er demmet opp ved Kroken, og det meste av vannet ledes via Kanalen og gjennom Mesna kraftverk. -
Demning noen hundre meter ovenfor Badedammen -
Finna bru, like over Badedammen -
Badedammen, like ved Stampesletta
.jpg)
Gjennom sentrum og ut i Mjøsa[rediger | rediger kilde]
-
Forbi utestedet Nikkers -
Høstlig vannslipp med høyere vannføring -
Nedover mot Lilletorget -
Nedenfor Storgata ved Lilletorget -
Gjennom Lillehammer sentrum, mellom Storgata og Kirkegata -
Gangbro over Mesna like nedenfor Kirkegata -
Mesna renner under Mesna rampebru og Busmoen bru og ut i Mjøsa.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
- ^ a b Sigurd Rognerud, Jarl Eivind Løvik, Gøsta Kjellberg: Overvåkning av vannkvaliteten i Mesna-vassdraget. Sluttrapport for undersøkelsene i perioden 1992–1994. NIVA, 1995
- ^ Glommens og Laagens Brukseierforening: Mye vann i Mesnaelva
- ^ Digitalt museum
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ola Matti Mathisen (1998). Mesnaelva : Elva i våre hjerter : Mesna kraftselskap – 75 år. Lillehammer: Thorsrud, Lokalhistorisk Forlag. ISBN 8278470251.