Lindesnesregionen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Lindesnesregionen var et distrikt i Vest-Agder fylke som omfattet de fem kommunene Lindesnes, Mandal, Marnardal, Audnedal og Åseral. Området utgjorde tidligere de vestlige delene av Mandal fogderi. Distriktet hadde til sammen 25 286 innbyggere (1. januar 2015)[1] og et areal på 2 072,57 kvadratkilometer.[2] Regionsenteret er byen Mandal.

Lindesnesregionen er det sydligst beliggende distriktet i Norge. Navnet Mandalsregionen benyttes også om det samme området.

Regionen forsvant som et interkommunalt regionråd 01.01.2020 i forbindelse med kommunereformen: Audnedal slo seg på dette tidspunktet sammen med Lyngdal kommune og gikk inn i Lister-regionen, mens Lindesnes, Mandal og Marnardal ble nye Lindesnes kommune og gikk inn i Region Kristiansand. Åseral valgte da som eneste gjenværende kommune å gå inn i regionrådet for Setesdal.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Lindesnesregionen er inndelt i fem kommuner:

Lindesnes fyr ligger ved Norges sydspiss og er landets eldste fyr.
Nr Kart Navn Adm.senter Folketall[3] Flatemål
km²[4]
Målform Ordfører Parti
4205
Lindesnes kommune
Lindesnes komm.svg Lindesnes Mandal 23 025 934,32 Bokmål Even Sagebakken Ap
4224
Åseral kommune
Åseral komm.svg Åseral Kyrkjebygda 943 887,52 Nynorsk Inger Lise Lund Stulien Ap

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Mandal, en typisk sørlandsby med hvitmalte trehus, har en betydelig skipsindustri. Her har det også vært saltverk og omfattende tekstilindustri.

Tettsteder i Lindesnesregionen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[5]

Byer[rediger | rediger kilde]

Mandal fikk bystatus som ladested i 1779 og oppgradert til kjøpstad i 1921.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Åse Michaelsen (Frp) fra Mandal ble tildelt stortingsmandat nr. 3 for Vest-Agder

Ved Stortingsvalget 2013 var det 17 789 stemmeberettigede velgere i Lindesnesregionen. Det ble avgitt 13 828 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 77,7 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 32,2 prosentpoeng (62,9 % H+Frp+KrF+V, 30,7 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[6]

Parti Stemmetall %
Høyre 3 531 25,6
Arbeiderpartiet 3 161 22,9
Fremskrittspartiet 2 850 20,7
Kristelig Folkeparti 1 741 12,6
Senterpartiet 756 5,5
Venstre 544 3,9
De Kristne 384 2,8
Sosialistisk Venstreparti 311 2,3
Miljøpartiet De Grønne 275 2,0
Andre partier 230 1,7
Blanke stemmer 45 -
Valgdeltagelse/Total 13 828 77,7

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]