Sør- og Midt-Troms
Sør- og Midt-Troms er områdene i den sørvestlige delen av Troms og Finnmark fylke som ligger mellom fylkesgrensen mot Nordland i sør og Malangen i nord. Distriktet omfatter 15 kommuner med til sammen 66 758 innbyggere (1. januar 2015)[1] og et samlet areal på 11 386,65 km².[2] Harstad og Finnsnes er de to byene i området.
Kommuner[rediger | rediger kilde]
 |
Trenger oppdatering: Kommunereformen 2020, seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Sør- og Midt-Troms er inndelt i 15 kommuner:
| Nr. | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform | Ordfører | Parti |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1903 |  |
 Harstad
|
Harstad | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 445,14 | Nøytral | Marianne Bremnes | Ap |
| 1911 |  |
 Kvæfjord
|
Borkenes | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 512,55 | Nøytral | Torbjørn Larsen | Ap |
| 1913 |  |
 Skånland
|
Evenskjer | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 495,00 | Bokmål | Einar Aune | Høyre |
| 1917 |  |
 Ibestad
|
Hamnvik | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 241,06 | Bokmål | Dag Brustind | Høyre |
| 1919 |  |
 Gratangen
|
Årstein | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 312,74 | Nøytral | Ronny Grindstein | Sp |
| 1920 |  |
 Lavangen
|
Tennevoll | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 301,63 | Nøytral | Erling Bratsberg | Sp |
| 1922 |  |
 Bardu
|
Setermoen | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 2 703,87 | Nøytral | Arne Nysted | Ap |
| 1923 |  |
 Salangen
|
Sjøvegan | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 457,96 | Nøytral | Ivar Prestbakmo | Sp |
| 1924 |  |
 Målselv
|
Moen | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 3 322,09 | Nøytral | Helene Rognli | Høyre |
| 1925 |  |
 Sørreisa
|
Sørreisa | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 361,16 | Nøytral | Paul Dahlø | Ap |
| 1926 |  |
 Dyrøy
|
Brøstadbotn | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 288,54 | Bokmål | Randi Lillegård | Ap |
| 1927 |  |
 Tranøy
|
Vangsvik | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 523,87 | Nøytral | Odd Arne Andreassen | Ap |
| 1928 |  |
 Torsken
|
Gryllefjord | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 243,42 | Bokmål | Fred Flakstad | Ap |
| 1929 |  |
 Berg
|
Skaland | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 293,89 | Bokmål | Guttorm Nergård | Venstre |
| 1931 |  |
 Lenvik
|
Finnsnes | Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. | 883,73 | Nøytral | Geir-Inge Sivertsen | Høyre |
Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]
I 1838 ble området delt inn i Ibestad, Kvæfjord, Trondenes, Sand (Bjarkøy), Lenvik, Tranøy og Berg kommuner. Fra Ibestad ble Bardu utskilt som egen kommune i 1854, Salangen i 1871, Lavangen i 1906, Andørja, Gratangen og Astafjord kommuner i 1926. Fra Lenvik ble Målselv skilt ut som en egen kommune i 1848 og Hillesøy i 1856. Fra Tranøy ble Dyrøy og Sørreisa skilt ut som egne kommuner i 1886, og fra Berg ble Torsken skilt ut som egen kommune i 1902. Fra Trondenes ble Harstad skilt ut som bykommune i 1903, og Skånland og Sandtorg som egne kommuner i 1926. Fra Målselv ble Øverbygd utskilt som egen kommune i 1924. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Andørja gjeninnlemmet i Ibestad, Astafjord ble innlemmet i Skånland, Sandtorg og deler av Trondenes ble innlemmet i Harstad, og resterende Trondenes ble innlemmet i Bjarkøy. Øverbygd ble gjeninnlemmet i Målselv kommune, og Hillesøy ble delt mellom Lenvik og Tromsø kommuner. Det ble også gjennomført en rekke mindre grensejusteringer. I 2013 ble Bjarkøy innlemmet i Harstad.
Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]
- Området utgjorde tidligere Senjen fogderi, som i 1695 ble slått sammen med Tromsø fogderi (Nord-Troms) til Senjen og Tromsø fogderi. Fogderiet var inndelt i Senjen sorenskriveri og Tromsø sorenskriveri (tilsvarende de tidligere fogderiene).
- Rettslig inndeling: Trondenes tingrett (Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland), Ofoten tingrett (Gratangen, Lavangen, Salangen) og Senja tingrett (Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Tranøy, Torsken, Sørreisa).
- Kirkelig inndeling: Trondenes prosti (Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland) Indre Troms prosti (Bardu, Lavangen, Målselv, Salangen) og Senja prosti (Berg, Dyrøy, Lenvik, Tranøy, Torsken, Sørreisa).
- Interkommunale regionråd: Sør-Troms regionråd (Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen, Skånland) og Midt-Troms regionråd (Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Tranøy, Torsken, Sørreisa).
- Økonomiske regioner (SSB): Harstad (Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland), Andselv (Bardu, Gratangen, Lavangen, Målselv, Salangen) og Finnsnes (Berg, Dyrøy, Lenvik, Torsken, Tranøy, Sørreisa).
Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Sør- og Midt-Troms i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[3] og folketall 1. januar 2018.[4]
| Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2018 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bardu | 133 | 244 | 669 | 1 646 | 2 508 | 3 979 |
| Berg | 191 | 304 | 312 | 988 | 1 449 | 902 |
| Bjarkøy1 | 271 | 344 | 508 | 1 278 | 1 421 | |
| Dyrøy | 353 | 589 | 1 089 | 1 870 | 2 537 | 1 165 |
| Gratangen | 237 | 421 | 881 | 1 665 | 2 201 | 1 117 |
| Harstad | 1 670 | 2 097 | 3 126 | 7 370 | 14 049 | 24 820 |
| Ibestad | 423 | 736 | 1 523 | 2 902 | 3 401 | 1 380 |
| Kvæfjord | 995 | 1 187 | 1 791 | 3 088 | 3 488 | 2 928 |
| Lavangen | 176 | 313 | 655 | 1 279 | 1 587 | 1 061 |
| Lenvik | 505 | 940 | 2 838 | 5 829 | 9 592 | 11 644 |
| Målselv | 387 | 699 | 1 895 | 3 827 | 5 760 | 6 798 |
| Salangen | 335 | 596 | 1 249 | 2 437 | 3 025 | 2 226 |
| Skånland | 534 | 740 | 1 241 | 2 701 | 3 684 | 2 994 |
| Sørreisa | 322 | 537 | 994 | 1 864 | 2 755 | 3 494 |
| Torsken | 223 | 355 | 365 | 1 154 | 2 061 | 943 |
| Tranøy | 354 | 547 | 939 | 1 893 | 2 696 | 1 536 |
| Sør- og Midt-Troms | 7 109 | 10 649 | 20 075 | 41 791 | 62 214 | 66 987 |
1Bjarkøy kommune ble innlemmet i Harstad kommune i 2013.
Tettsteder[rediger | rediger kilde]
Tettsteder i Sør- og Midt-Troms, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[5]
- Harstad - 20 953 (Harstad)
- Finnsnes - 4 658 (Lenvik)
- Setermoen - 2 464 (Bardu)
- Silsand - 1 583 (Lenvik)
- Sørreisa - 1 538 (Sørreisa)
- Borkenes - 1 508 (Kvæfjord)
- Andselv - 1 030 (Målselv)
- Heggelia - 970 (Målselv)
- Moen - 847 (Målselv)
- Evenskjer - 785 (Skånland)
- Sjøvegan - 780 (Salangen)
- Andslimoen - 545 (Målselv)
- Ibestad - 474 (Ibestad)
- Grov - 400 (Skånland)
- Gryllefjord - 383 (Torsken)
- Gibostad - 326 (Lenvik)
- Tennevoll - 307 (Lavangen)
- Senjahopen - 305 (Berg)
- Skjold - 303 (Målselv)
- Vikvågen - 286 (Kvæfjord)
- Husøy - 285 (Lenvik)
- Vangsvik- 285 (Tranøy)
- Torsken - 202 (Torsken)
Byer[rediger | rediger kilde]
Harstad fikk bystatus som ladested i 1903. Finnsnes fikk bystatus av kommunen i 2000.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Stortingsvalg 2017[rediger | rediger kilde]
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Sør- og Midt-Troms:[6]
| Parti | Stemmetall | % | Endring |
|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 9 333 | 25,3 |  6,5
|
| Senterpartiet | 7 431 | 20,2 |  10,9
|
| Høyre | 7 427 | 20,2 | 1,7
|
| Fremskrittspartiet | 7 101 | 19,3 | 3,0
|
| Sosialistisk Venstreparti | 2 242 | 6,1 | 2,3
|
| Kristelig Folkeparti | 851 | 2,3 | 1,2
|
| Venstre | 821 | 2,2 | 1,4
|
| Miljøpartiet De Grønne | 697 | 1,9 | 0,2
|
| Rødt | 481 | 1,3 | 0,4
|
| Andre partier | 450 | 1,2 | 
|
| Blanke stemmer | 255 | - | - |
| Valgdeltagelse/Total | 37 089 | 74,1 | 0,6
|
| Antall med stemmerett | 50 060 | - | - |
Stortingsvalg 2013[rediger | rediger kilde]
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Sør- og Midt-Troms:[7]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 11 503 | 31,8 |
| Fremskrittspartiet | 8 063 | 22,3 |
| Høyre | 7 927 | 21,9 |
| Senterpartiet | 3 361 | 9,3 |
| Sosialistisk Venstreparti | 1 388 | 3,8 |
| Venstre | 1 320 | 3,6 |
| Kristelig Folkeparti | 1 267 | 3,5 |
| Miljøpartiet De Grønne | 618 | 1,7 |
| Rødt | 315 | 0,9 |
| Andre partier | 429 | 1,2 |
| Blanke stemmer | 165 | - |
| Valgdeltagelse/Total | 36 356 | 73,5 |
| Antall med stemmerett | 49 448 | - |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
- ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.
- ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2018 i fylker og kommuner.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
- ^ Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2017 - Resultater for kommuner i Sør- og Midt-Troms
- ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Troms Arkivert 12. september 2013 hos Wayback Machine.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| |||||