Sør- og Midt-Troms

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sør- og Midt-Troms er områdene i den sørvestlige delen av Troms fylke som ligger mellom fylkesgrensen mot Nordland i sør og Malangen i nord. Distriktet omfatter 15 kommuner med til sammen 66 758 innbyggere (1. januar 2015)[1] og et samlet areal på 11 386,65 km².[2] Harstad og Finnsnes er de to byene i området.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Sør- og Midt-Troms er inndelt i 15 kommuner:

Høstlandskap i Kvæfjord
Senjatrollet og trollkjerringa, verdens største troll, bor i Berg kommune på Senja.
Nr. Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Ordfører Parti
1903
Harstad kommune
Harstad komm.svg Harstad Harstad 3&504&24845&24 845 3&502&445.14&445,14 Nøytral Marianne Bremnes Ap
1911
Kvæfjord kommune
Kvæfjord komm.svg Kvæfjord Borkenes 3&503&2986&2 986 3&502&512.55&512,55 Nøytral Torbjørn Larsen Ap
1913
Skånland kommune
Skånland komm.svg Skånland Evenskjer 3&503&3048&3 048 3&502&495&495,00 Bokmål Einar Aune Høyre
1917
Ibestad kommune
Ibestad komm.svg Ibestad Hamnvik 3&503&1394&1 394 3&502&241.06&241,06 Bokmål Dag Brustind Høyre
1919
Gratangen kommune
Gratangen komm.svg Gratangen Årstein 3&503&1121&1 121 3&502&312.74&312,74 Nøytral Ronny Grindstein Sp
1920
Lavangen kommune
Lavangen komm.svg Lavangen Tennevoll 3&503&1076&1 076 3&502&301.63&301,63 Nøytral Erling Bratsberg Sp
1922
Bardu kommune
Bardu komm.svg Bardu Setermoen 3&503&3994&3 994 3&503&2703.87&2 703,87 Nøytral Arne Nysted Ap
1923
Salangen kommune
Salangen komm.svg Salangen Sjøvegan 3&503&2220&2 220 3&502&457.96&457,96 Nøytral Ivar Prestbakmo Sp
1924
Målselv kommune
Målselv komm.svg Målselv Moen 3&503&6781&6 781 3&503&3322.09&3 322,09 Nøytral Helene Rognli Høyre
1925
Sørreisa kommune
Sørreisa komm.svg Sørreisa Sørreisa 3&503&3496&3 496 3&502&361.16&361,16 Nøytral Paul Dahlø Ap
1926
Dyrøy kommune
Dyrøy komm.svg Dyrøy Brøstadbotn 3&503&1138&1 138 3&502&288.54&288,54 Bokmål Randi Lillegård Ap
1927
Tranøy kommune
Tranøy komm.svg Tranøy Vangsvik 3&503&1540&1 540 3&502&523.87&523,87 Nøytral Odd Arne Andreassen Ap
1928
Torsken kommune
Torsken komm.svg Torsken Gryllefjord 3&502&921&921 3&502&243.42&243,42 Bokmål Fred Flakstad Ap
1929
Berg kommune
Berg komm.svg Berg Skaland 3&502&914&914 3&502&293.89&293,89 Bokmål Guttorm Nergård Venstre
1931
Lenvik kommune
Lenvik komm.svg Lenvik Finnsnes 3&504&11697&11 697 3&502&883.73&883,73 Nøytral Geir-Inge Sivertsen Høyre

Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble området delt inn i Ibestad, Kvæfjord, Trondenes, Sand (Bjarkøy), Lenvik, Tranøy og Berg kommuner. Fra Ibestad ble Bardu utskilt som egen kommune i 1854, Salangen i 1871, Lavangen i 1906, Andørja, Gratangen og Astafjord kommuner i 1926. Fra Lenvik ble Målselv skilt ut som en egen kommune i 1848 og Hillesøy i 1856. Fra Tranøy ble Dyrøy og Sørreisa skilt ut som egne kommuner i 1886, og fra Berg ble Torsken skilt ut som egen kommune i 1902. Fra Trondenes ble Harstad skilt ut som bykommune i 1903, og Skånland og Sandtorg som egne kommuner i 1926. Fra Målselv ble Øverbygd utskilt som egen kommune i 1924. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Andørja gjeninnlemmet i Ibestad, Astafjord ble innlemmet i Skånland, Sandtorg og deler av Trondenes ble innlemmet i Harstad, og resterende Trondenes ble innlemmet i Bjarkøy. Øverbygd ble gjeninnlemmet i Målselv kommune, og Hillesøy ble delt mellom Lenvik og Tromsø kommuner. Det ble også gjennomført en rekke mindre grensejusteringer. I 2013 ble Bjarkøy innlemmet i Harstad.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

  • Området utgjorde tidligere Senjen fogderi, som i 1695 ble slått sammen med Tromsø fogderi (Nord-Troms) til Senjen og Tromsø fogderi. Fogderiet var inndelt i Senjen sorenskriveri og Tromsø sorenskriveri (tilsvarende de tidligere fogderiene).
  • Rettslig inndeling: Trondenes tingrett (Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland), Ofoten tingrett (Gratangen, Lavangen, Salangen) og Senja tingrett (Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Tranøy, Torsken, Sørreisa).
  • Kirkelig inndeling: Trondenes prosti (Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland) Indre Troms prosti (Bardu, Lavangen, Målselv, Salangen) og Senja prosti (Berg, Dyrøy, Lenvik, Tranøy, Torsken, Sørreisa).
  • Interkommunale regionråd: Sør-Troms regionråd (Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen, Skånland) og Midt-Troms regionråd (Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Tranøy, Torsken, Sørreisa).
  • Økonomiske regioner (SSB): Harstad (Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland), Andselv (Bardu, Gratangen, Lavangen, Målselv, Salangen) og Finnsnes (Berg, Dyrøy, Lenvik, Torsken, Tranøy, Sørreisa).

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Sør- og Midt-Troms i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[3] og prognose for anslått folketall i 2040.[4]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001 2040
Harstad 3&503&1941&1 941 3&503&2441&2 441 3&503&3634&3 634 3&503&8648&8 648 3&504&15470&15 470 3&504&23668&23 668 3&504&28300&28 300
Kvæfjord 3&502&995&995 3&503&1187&1 187 3&503&1791&1 791 3&503&3088&3 088 3&503&3488&3 488 3&503&3150&3 150 3&503&3543&3 543
Skånland 3&502&534&534 3&502&740&740 3&503&1241&1 241 3&503&2701&2 701 3&503&3684&3 684 3&503&3060&3 060 3&503&3251&3 251
Ibestad 3&502&423&423 3&502&736&736 3&503&1523&1 523 3&503&2902&2 902 3&503&3401&3 401 3&503&1715&1 715 3&503&1499&1 499
Gratangen 3&502&237&237 3&502&421&421 3&502&881&881 3&503&1665&1 665 3&503&2201&2 201 3&503&1299&1 299 3&503&1123&1 123
Lavangen 3&502&176&176 3&502&313&313 3&502&655&655 3&503&1279&1 279 3&503&1587&1 587 3&503&1046&1 046 3&502&919&919
Bardu 3&502&133&133 3&502&244&244 3&502&669&669 3&503&1646&1 646 3&503&2508&2 508 3&503&3750&3 750 3&503&4165&4 165
Salangen 3&502&335&335 3&502&596&596 3&503&1249&1 249 3&503&2437&2 437 3&503&3025&3 025 3&503&2313&2 313 3&503&2406&2 406
Målselv 3&502&387&387 3&502&699&699 3&503&1895&1 895 3&503&3827&3 827 3&503&5760&5 760 3&503&6884&6 884 3&503&7719&7 719
Sørreisa 3&502&322&322 3&502&537&537 3&502&994&994 3&503&1864&1 864 3&503&2755&2 755 3&503&3304&3 304 3&503&3892&3 892
Dyrøy 3&502&353&353 3&502&589&589 3&503&1089&1 089 3&503&1870&1 870 3&503&2537&2 537 3&503&1312&1 312 3&502&974&974
Tranøy 3&502&354&354 3&502&547&547 3&502&939&939 3&503&1893&1 893 3&503&2696&2 696 3&503&1677&1 677 3&503&1420&1 420
Torsken 3&502&223&223 3&502&355&355 3&502&365&365 3&503&1154&1 154 3&503&2061&2 061 3&503&1136&1 136 3&502&754&754
Berg 3&502&191&191 3&502&304&304 3&502&312&312 3&502&988&988 3&503&1449&1 449 3&503&1073&1 073 3&502&873&873
Lenvik 3&502&505&505 3&502&940&940 3&503&2838&2 838 3&503&5829&5 829 3&503&9592&9 592 3&504&11100&11 100 3&504&13578&13 578
Sør- og Midt-Troms 3&503&7109&7 109 3&504&10649&10 649 3&504&20075&20 075 3&504&41791&41 791 3&504&62214&62 214 3&504&66487&66 487 3&504&74416&74 416

Tallene for Harstad inkluderer også tidligere Bjarkøy kommune som ble innlemmet i Harstad i 2013.

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Nattbilde av Harstad by.
Fiskeværet Husøy utenfor Senja

Tettsteder i Sør- og Midt-Troms, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[5]

Byer[rediger | rediger kilde]

Harstad fikk bystatus som ladested i 1903. Finnsnes fikk bystatus av kommunen i 2000.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Elisabeth Aspaker (H) fra Harstad ble tildelt stortingsmandat nr. 2 for Troms

Ved Stortingsvalget 2013 var det 49 448 stemmeberettigede velgere i Sør- og Midt-Troms. Det ble avgitt 36 356 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 73,5 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 6,4 prosentpoeng (51,3 % H+Frp+KrF+V, 44,9 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[6]

Parti Stemmetall  %
Arbeiderpartiet 11 503 31,8
Fremskrittspartiet 8 063 22,3
Høyre 7 927 21,9
Senterpartiet 3 361 9,3
Sosialistisk Venstreparti 1 388 3,8
Venstre 1 320 3,6
Kristelig Folkeparti 1 267 3,5
Miljøpartiet De Grønne 618 1,7
Andre partier 744 2,1
Blanke stemmer 165 -
Valgdeltagelse/Total 36 356 73,5

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]