Sør- og Midt-Troms
Sør- og Midt-Troms er områdene i den sørvestlige delen av Troms fylke som ligger mellom fylkesgrensen mot Nordland i sør og Malangen i nord. Distriktet omfatter i dag 12 kommuner med til sammen 66 758 innbyggere (1. januar 2015)[1] og et samlet areal på 11 386,65 km².[2] Harstad og Finnsnes er de to byene i området.
Kommuner[rediger | rediger kilde]
Sør- og Midt-Troms er inndelt i disse 12 kommunene:
| Nr. | Kart | Navn | Adm.senter | Flatemål km² |
Målform | Ordfører | Parti |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 5503 |  |
 Harstad
|
Harstad | 445,14 | Nøytral | Marianne Bremnes | Ap |
| 5510 |  |
 Kvæfjord
|
Borkenes | 512,55 | Nøytral | Torbjørn Larsen | Ap |
| 5512 |  |
 Tjeldsund
|
Evenskjer | 495,00 | Bokmål | Einar Aune | Høyre |
| 5514 |  |
 Ibestad
|
Hamnvik | 241,06 | Bokmål | Dag Brustind | Høyre |
| 5516 |  |
 Gratangen
|
Årstein | 312,74 | Nøytral | Ronny Grindstein | Sp |
| 5518 |  |
 Lavangen
|
Tennevoll | 301,63 | Nøytral | Erling Bratsberg | Sp |
| 5520 |  |
 Bardu
|
Setermoen | 2 703,87 | Nøytral | Arne Nysted | Ap |
| 5522 |  |
 Salangen
|
Sjøvegan | 457,96 | Nøytral | Ivar Prestbakmo | Sp |
| 5524 |  |
 Målselv
|
Moen | 3 322,09 | Nøytral | Helene Rognli | Høyre |
| 5526 |  |
 Sørreisa
|
Sørreisa | 361,16 | Nøytral | Paul Dahlø | Ap |
| 5528 |  |
 Dyrøy
|
Brøstadbotn | 288,54 | Bokmål | Randi Lillegård | Ap |
| 5530 |  |
 Senja (kommune)
|
Finnsnes | 1 953,81 | Nøytral | Tom Rune Eliseussen | Sp |
Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]
I 1838 ble området delt inn i Ibestad, Kvæfjord, Trondenes, Sand (Bjarkøy), Lenvik, Tranøy og Berg kommuner. Fra Ibestad ble Bardu utskilt som egen kommune i 1854, Salangen i 1871, Lavangen i 1906, Andørja, Gratangen og Astafjord kommuner i 1926. Fra Lenvik ble Målselv skilt ut som en egen kommune i 1848 og Hillesøy i 1856. Fra Tranøy ble Dyrøy og Sørreisa skilt ut som egne kommuner i 1886, og fra Berg ble Torsken skilt ut som egen kommune i 1902. Fra Trondenes ble Harstad skilt ut som bykommune i 1903, og Skånland og Sandtorg som egne kommuner i 1926. Fra Målselv ble Øverbygd utskilt som egen kommune i 1924. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Andørja gjeninnlemmet i Ibestad, Astafjord ble innlemmet i Skånland, Sandtorg og deler av Trondenes ble innlemmet i Harstad, og resterende Trondenes ble innlemmet i Bjarkøy. Øverbygd ble gjeninnlemmet i Målselv kommune, og Hillesøy ble delt mellom Lenvik og Tromsø kommuner. Det ble også gjennomført en rekke mindre grensejusteringer. I 2013 ble Bjarkøy innlemmet i Harstad. I 2020 ble Skånland slått sammen med Tjeldsund i Nordland til nye Tjeldsund kommune, og de fire kommunene Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken ble slått sammen til nye Senja kommune.
Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]
- Området utgjorde tidligere Senjen fogderi, som i 1695 ble slått sammen med Tromsø fogderi (Nord-Troms) til Senjen og Tromsø fogderi. Fogderiet var inndelt i Senjen sorenskriveri og Tromsø sorenskriveri (tilsvarende de tidligere fogderiene).
- Rettslig inndeling: Midtre Hålogaland tingrett (Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen, Tjeldsund) og Nord-Troms og Senja tingrett (Bardu, Dyrøy, Målselv, Senja, Sørreisa).
- Kirkelig inndeling: Trondenes prosti (Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Tjeldsund) og Senja prosti (Bardu, Dyrøy, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa).
- Interkommunale regionråd: Hålogalandsrådet[3] (Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Tjeldsund samt Evenes og Narvik i Nordland) og Midt-Troms regionråd (Bardu, Dyrøy, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa).
- Økonomiske regioner (SSB): Harstad (Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland), Andselv (Bardu, Gratangen, Lavangen, Målselv, Salangen) og Finnsnes (Berg, Dyrøy, Lenvik, Torsken, Tranøy, Sørreisa).
Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Sør- og Midt-Troms i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[4]
| Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bardu | 133 | 244 | 669 | 1 646 | 2 508 | 3 750 |
| Berg | 191 | 304 | 312 | 988 | 1 449 | 1 073 |
| Bjarkøy | 271 | 344 | 508 | 1 278 | 1 421 | 554 |
| Dyrøy | 353 | 589 | 1 089 | 1 870 | 2 537 | 1 312 |
| Gratangen | 237 | 421 | 881 | 1 665 | 2 201 | 1 299 |
| Harstad | 1 670 | 2 097 | 3 126 | 7 370 | 14 049 | 23 114 |
| Ibestad | 423 | 736 | 1 523 | 2 902 | 3 401 | 1 715 |
| Kvæfjord | 995 | 1 187 | 1 791 | 3 088 | 3 488 | 3 150 |
| Lavangen | 176 | 313 | 655 | 1 279 | 1 587 | 1 046 |
| Lenvik | 505 | 940 | 2 838 | 5 829 | 9 592 | 11 100 |
| Målselv | 387 | 699 | 1 895 | 3 827 | 5 760 | 6 884 |
| Salangen | 335 | 596 | 1 249 | 2 437 | 3 025 | 2 313 |
| Skånland | 534 | 740 | 1 241 | 2 701 | 3 684 | 3 060 |
| Sørreisa | 322 | 537 | 994 | 1 864 | 2 755 | 3 304 |
| Torsken | 223 | 355 | 365 | 1 154 | 2 061 | 1 136 |
| Tranøy | 354 | 547 | 939 | 1 893 | 2 696 | 1 677 |
| Sør- og Midt-Troms | 7 109 | 10 649 | 20 075 | 41 791 | 62 214 | 66 487 |
Tettsteder[rediger | rediger kilde]
Tettsteder i Sør- og Midt-Troms, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[5]
- Harstad - 20 953 (Harstad)
- Finnsnes - 4 658 (Lenvik)
- Setermoen - 2 464 (Bardu)
- Silsand - 1 583 (Lenvik)
- Sørreisa - 1 538 (Sørreisa)
- Borkenes - 1 508 (Kvæfjord)
- Andselv - 1 030 (Målselv)
- Heggelia - 970 (Målselv)
- Moen - 847 (Målselv)
- Evenskjer - 785 (Skånland)
- Sjøvegan - 780 (Salangen)
- Andslimoen - 545 (Målselv)
- Ibestad - 474 (Ibestad)
- Grov - 400 (Skånland)
- Gryllefjord - 383 (Torsken)
- Gibostad - 326 (Lenvik)
- Tennevoll - 307 (Lavangen)
- Senjahopen - 305 (Berg)
- Skjold - 303 (Målselv)
- Vikvågen - 286 (Kvæfjord)
- Husøy - 285 (Lenvik)
- Vangsvik- 285 (Tranøy)
- Torsken - 202 (Torsken)
Byer[rediger | rediger kilde]
Harstad fikk bystatus som ladested i 1903. Finnsnes fikk bystatus av kommunen i 2000.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
- ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.
- ^ «Om oss - Hålogalandsrådet». www.halogalandsradet.no. 8. januar 2020. Besøkt 29. juni 2022.
- ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.