Sør- og Midt-Troms
Sør- og Midt-Troms er områdene i den sørvestlige delen av Troms fylke som ligger mellom fylkesgrensen mot Nordland i sør og Malangen i nord. Distriktet omfatter 15 kommuner med til sammen 66 758 innbyggere (1. januar 2015)[1] og et samlet areal på 11 386,65 km².[2] Harstad og Finnsnes er de to byene i området.
Innhold
Kommuner[rediger | rediger kilde]
Sør- og Midt-Troms er inndelt i 15 kommuner:
| Nr. | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform | Ordfører | Parti |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1903 |
 |
 Harstad |
Harstad | 3&504&24845&24 845 | 3&502&445.14&445,14 | Nøytral | Marianne Bremnes | Ap |
| 1911 |
 |
 Kvæfjord |
Borkenes | 3&503&2986&2 986 | 3&502&512.55&512,55 | Nøytral | Torbjørn Larsen | Ap |
| 1913 |
 |
 Skånland |
Evenskjer | 3&503&3048&3 048 | 3&502&495&495,00 | Bokmål | Einar Aune | Høyre |
| 1917 |
 |
 Ibestad |
Hamnvik | 3&503&1394&1 394 | 3&502&241.06&241,06 | Bokmål | Dag Brustind | Høyre |
| 1919 |
 |
 Gratangen |
Årstein | 3&503&1121&1 121 | 3&502&312.74&312,74 | Nøytral | Ronny Grindstein | Sp |
| 1920 |
 |
 Lavangen |
Tennevoll | 3&503&1076&1 076 | 3&502&301.63&301,63 | Nøytral | Erling Bratsberg | Sp |
| 1922 |
 |
 Bardu |
Setermoen | 3&503&3994&3 994 | 3&503&2703.87&2 703,87 | Nøytral | Arne Nysted | Ap |
| 1923 |
 |
 Salangen |
Sjøvegan | 3&503&2220&2 220 | 3&502&457.96&457,96 | Nøytral | Ivar Prestbakmo | Sp |
| 1924 |
 |
 Målselv |
Moen | 3&503&6781&6 781 | 3&503&3322.09&3 322,09 | Nøytral | Helene Rognli | Høyre |
| 1925 |
 |
 Sørreisa |
Sørreisa | 3&503&3496&3 496 | 3&502&361.16&361,16 | Nøytral | Paul Dahlø | Ap |
| 1926 |
 |
 Dyrøy |
Brøstadbotn | 3&503&1138&1 138 | 3&502&288.54&288,54 | Bokmål | Randi Lillegård | Ap |
| 1927 |
 |
 Tranøy |
Vangsvik | 3&503&1540&1 540 | 3&502&523.87&523,87 | Nøytral | Odd Arne Andreassen | Ap |
| 1928 |
 |
 Torsken |
Gryllefjord | 3&502&921&921 | 3&502&243.42&243,42 | Bokmål | Fred Flakstad | Ap |
| 1929 |
 |
 Berg |
Skaland | 3&502&914&914 | 3&502&293.89&293,89 | Bokmål | Guttorm Nergård | Venstre |
| 1931 |
 |
 Lenvik |
Finnsnes | 3&504&11697&11 697 | 3&502&883.73&883,73 | Nøytral | Geir-Inge Sivertsen | Høyre |
Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]
I 1838 ble området delt inn i Ibestad, Kvæfjord, Trondenes, Sand (Bjarkøy), Lenvik, Tranøy og Berg kommuner. Fra Ibestad ble Bardu utskilt som egen kommune i 1854, Salangen i 1871, Lavangen i 1906, Andørja, Gratangen og Astafjord kommuner i 1926. Fra Lenvik ble Målselv skilt ut som en egen kommune i 1848 og Hillesøy i 1856. Fra Tranøy ble Dyrøy og Sørreisa skilt ut som egne kommuner i 1886, og fra Berg ble Torsken skilt ut som egen kommune i 1902. Fra Trondenes ble Harstad skilt ut som bykommune i 1903, og Skånland og Sandtorg som egne kommuner i 1926. Fra Målselv ble Øverbygd utskilt som egen kommune i 1924. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Andørja gjeninnlemmet i Ibestad, Astafjord ble innlemmet i Skånland, Sandtorg og deler av Trondenes ble innlemmet i Harstad, og resterende Trondenes ble innlemmet i Bjarkøy. Øverbygd ble gjeninnlemmet i Målselv kommune, og Hillesøy ble delt mellom Lenvik og Tromsø kommuner. Det ble også gjennomført en rekke mindre grensejusteringer. I 2013 ble Bjarkøy innlemmet i Harstad.
Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]
- Området utgjorde tidligere Senjen fogderi, som i 1695 ble slått sammen med Tromsø fogderi (Nord-Troms) til Senjen og Tromsø fogderi. Fogderiet var inndelt i Senjen sorenskriveri og Tromsø sorenskriveri (tilsvarende de tidligere fogderiene).
- Rettslig inndeling: Trondenes tingrett (Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland), Ofoten tingrett (Gratangen, Lavangen, Salangen) og Senja tingrett (Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Tranøy, Torsken, Sørreisa).
- Kirkelig inndeling: Trondenes prosti (Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland) Indre Troms prosti (Bardu, Lavangen, Målselv, Salangen) og Senja prosti (Berg, Dyrøy, Lenvik, Tranøy, Torsken, Sørreisa).
- Interkommunale regionråd: Sør-Troms regionråd (Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen, Skånland) og Midt-Troms regionråd (Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Tranøy, Torsken, Sørreisa).
- Økonomiske regioner (SSB): Harstad (Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland), Andselv (Bardu, Gratangen, Lavangen, Målselv, Salangen) og Finnsnes (Berg, Dyrøy, Lenvik, Torsken, Tranøy, Sørreisa).
Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Sør- og Midt-Troms i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[3] og prognose for anslått folketall i 2040.[4]
| Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 | 2040 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Harstad | 3&503&1941&1 941 | 3&503&2441&2 441 | 3&503&3634&3 634 | 3&503&8648&8 648 | 3&504&15470&15 470 | 3&504&23668&23 668 | 3&504&28300&28 300 |
| Kvæfjord | 3&502&995&995 | 3&503&1187&1 187 | 3&503&1791&1 791 | 3&503&3088&3 088 | 3&503&3488&3 488 | 3&503&3150&3 150 | 3&503&3543&3 543 |
| Skånland | 3&502&534&534 | 3&502&740&740 | 3&503&1241&1 241 | 3&503&2701&2 701 | 3&503&3684&3 684 | 3&503&3060&3 060 | 3&503&3251&3 251 |
| Ibestad | 3&502&423&423 | 3&502&736&736 | 3&503&1523&1 523 | 3&503&2902&2 902 | 3&503&3401&3 401 | 3&503&1715&1 715 | 3&503&1499&1 499 |
| Gratangen | 3&502&237&237 | 3&502&421&421 | 3&502&881&881 | 3&503&1665&1 665 | 3&503&2201&2 201 | 3&503&1299&1 299 | 3&503&1123&1 123 |
| Lavangen | 3&502&176&176 | 3&502&313&313 | 3&502&655&655 | 3&503&1279&1 279 | 3&503&1587&1 587 | 3&503&1046&1 046 | 3&502&919&919 |
| Bardu | 3&502&133&133 | 3&502&244&244 | 3&502&669&669 | 3&503&1646&1 646 | 3&503&2508&2 508 | 3&503&3750&3 750 | 3&503&4165&4 165 |
| Salangen | 3&502&335&335 | 3&502&596&596 | 3&503&1249&1 249 | 3&503&2437&2 437 | 3&503&3025&3 025 | 3&503&2313&2 313 | 3&503&2406&2 406 |
| Målselv | 3&502&387&387 | 3&502&699&699 | 3&503&1895&1 895 | 3&503&3827&3 827 | 3&503&5760&5 760 | 3&503&6884&6 884 | 3&503&7719&7 719 |
| Sørreisa | 3&502&322&322 | 3&502&537&537 | 3&502&994&994 | 3&503&1864&1 864 | 3&503&2755&2 755 | 3&503&3304&3 304 | 3&503&3892&3 892 |
| Dyrøy | 3&502&353&353 | 3&502&589&589 | 3&503&1089&1 089 | 3&503&1870&1 870 | 3&503&2537&2 537 | 3&503&1312&1 312 | 3&502&974&974 |
| Tranøy | 3&502&354&354 | 3&502&547&547 | 3&502&939&939 | 3&503&1893&1 893 | 3&503&2696&2 696 | 3&503&1677&1 677 | 3&503&1420&1 420 |
| Torsken | 3&502&223&223 | 3&502&355&355 | 3&502&365&365 | 3&503&1154&1 154 | 3&503&2061&2 061 | 3&503&1136&1 136 | 3&502&754&754 |
| Berg | 3&502&191&191 | 3&502&304&304 | 3&502&312&312 | 3&502&988&988 | 3&503&1449&1 449 | 3&503&1073&1 073 | 3&502&873&873 |
| Lenvik | 3&502&505&505 | 3&502&940&940 | 3&503&2838&2 838 | 3&503&5829&5 829 | 3&503&9592&9 592 | 3&504&11100&11 100 | 3&504&13578&13 578 |
| Sør- og Midt-Troms | 3&503&7109&7 109 | 3&504&10649&10 649 | 3&504&20075&20 075 | 3&504&41791&41 791 | 3&504&62214&62 214 | 3&504&66487&66 487 | 3&504&74416&74 416 |
Tallene for Harstad inkluderer også tidligere Bjarkøy kommune som ble innlemmet i Harstad i 2013.
Tettsteder[rediger | rediger kilde]
Tettsteder i Sør- og Midt-Troms, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[5]
- Harstad - 20 429 (Harstad)
- Finnsnes - 4 371 (Lenvik)
- Setermoen - 2 393 (Bardu)
- Borkenes - 1 567 (Kvæfjord)
- Silsand - 1 515 (Lenvik)
- Sørreisa - 1 467 (Sørreisa)
- Heggelia - 941 (Målselv)
- Andselv - 905 (Målselv)
- Moen - 864 (Målselv)
- Sjøvegan - 721 (Salangen)
- Evenskjer - 677 (Skånland)
- Andslimoen - 548 (Målselv)
- Hamnvik - 464 (Ibestad)
- Gryllefjord - 369 (Torsken)
- Grov - 356 (Skånland)
- Gibostad - 342 (Lenvik)
- Vikvågen - 290 (Kvæfjord)
- Husøy - 274 (Lenvik)
- Senjahopen - 265 (Berg)
- Skjold - 242 (Målselv)
- Tennevoll - 242 (Lavangen)
Byer[rediger | rediger kilde]
Harstad fikk bystatus som ladested i 1903. Finnsnes fikk bystatus av kommunen i 2000.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Ved Stortingsvalget 2013 var det 49 448 stemmeberettigede velgere i Sør- og Midt-Troms. Det ble avgitt 36 356 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 73,5 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 6,4 prosentpoeng (51,3 % H+Frp+KrF+V, 44,9 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[6]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 11 503 | 31,8 |
| Fremskrittspartiet | 8 063 | 22,3 |
| Høyre | 7 927 | 21,9 |
| Senterpartiet | 3 361 | 9,3 |
| Sosialistisk Venstreparti | 1 388 | 3,8 |
| Venstre | 1 320 | 3,6 |
| Kristelig Folkeparti | 1 267 | 3,5 |
| Miljøpartiet De Grønne | 618 | 1,7 |
| Andre partier | 744 | 2,1 |
| Blanke stemmer | 165 | - |
| Valgdeltagelse/Total | 36 356 | 73,5 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
- ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014
- ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
- ^ SSB: Folkemengde i kommunene 1. januar. Framskrevet 2040. (Alternativ MMMM = Middels nasjonal vekst).
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
- ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Troms[død lenke]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
|||||
