Kristen Listad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kristen Listad
Født1726[1][2][3]Rediger på Wikidata
Sør-Fron, Norge[4]Rediger på Wikidata
Død10. juli 1802[5]Rediger på Wikidata
Sør-Fron[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Treskjærer, kunstmaler, klokkerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Kristen Erlandsen Listad (1726–1802) var en norsk klokker, snekker, treskjærer, steinhugger og kunstmaler.[6] Han behersket flere stilarter og utviklet i løpet av livet sin egen stil, etter først å ha vært preget barokken.[7] Listad regnes som en av de meste særpregede folkekunstnere i Gudbrandsdalen med sans for helhet og det dekorative.[8][9] Han omtales som en dyktigere treskjærer enn maler.[10] Listad regnes sammen med Jacob Klukkstad og Eistein Kjørn som en av de ledende treskjærerne fra storhetstiden på 1700-tallet.[11]

Liv og familie[rediger | rediger kilde]

Kristen (også omtalt som Christian eller Christen)[12] Listad var sønn av Erland Kristensen Listad og Anne Engebretsdatter Tåkåstad i Sør-Fron. Han ble født i 1726 i Fron. Listads forfedre var klokkere i flere generasjoner og han selv var klokker i perioden 1760–1794. Klokkerne var blant bygdas fremst menn, bak presten, og fungerte blant annet som lærere. I 1756 kjøpte han gården Haugen (senere kalt Klukkarhaugen) i Ruste ved Vinstra, og solgte denne i 1772 da han overtok farsgården for 1200 riksdaler. På sine eldre dager bodde han tildels hos datteren på Segalstad i Ringebu. I 1793 solgte han farsgården til svigersønnen Syver Olsen Veggum.[13][6][14][15] Listad døde 10. juli 1802 og ble gravlagt ved Sør-Fron kirke. Han var gift med Marit Johnsdatter.[13][7]

Det er uklart hvor han lærte kunsthåndtverket. Jakob Klukstad var eldre, men det er ikke kjent noen forbindelse mellom disse to. Trolig så Listad som ung treskurd av Bjørn Olstad og Johannes Segalstad (1711–1772); Lars Borgs (død 1710) arbeider var han godt kjent med fordi Borg sto bok treskurden i Sør-Fron kirke. Prekestolen i Sødorp kirke er laget med Borgs verk som forbilde og bare kristusfiguren på himlingen skiller vesentlig mellom prekestolen i Sør-Fron kirke og i Sødorp.[13]

Virke[rediger | rediger kilde]

Altertavlen i Sødorp kirke.

Harry Fett dokumenterte i 1904 Listads profane arbeider i form av rike og frodige utskjæringer av blant annet speilrammer og lysholdere fra Listads senere år. Dekoren besto for en stor del av blomster kombinert med blant annet ranker og aks, og Fett ga Listad tilnavnet «Blomstermesteren fra Ringebu» fordi han ikke var sikker på hvem som sto bak arbeidene. Fett regnet «Blomstermesteren» som utpreget eklektisk. Fett trodde ikke at «Blomstermesteren» var samme person som «Rankemesteren» som blant annet sto bak det stilrene akantusinteriøret i Sødorp kirke. Senere ble det dokumentert at Listad sto bak disse arbeidene av forskjellig karakter. Listad var mer eklektisk enn Harry Fett var klar over.[6][16][13]

Sødorp kirke[rediger | rediger kilde]

Listad laget akantusinventar til Sødorp kirke med altertavle, prekestol, krusifiks, korskille og skulpturer på inngangsdørene.[17] Sødorp kirke var ti år tidligere da Listad og menigheten ble enige om ny innredning. Kontrakten omfattet prekestol og altertavle samt staffering. Betalingen var 125 riksdaler for treskurd og 85 riksdaler for malerarbeid. Altertavlen er en etterligning av hovedtrekk i Borgs tavle i Kvam kirke. Listad laget trolig også korskille med løver og Frederik Vs monogram laget etter mønster av Lars Borgs korskille i Ringebu kirke. Til Sødorp laget Listad et stort krusifiks og skulpturer av St Petrus og Den bodfærdige Tolder på inngangsdørene. Roar Hauglid fremhever St Petrus-figuren som et av det fineste skulpturarbeider i norske bygdekirker i sin tid. Disse figurene hadde trolig middelalderske forbilder og ideen om å plassere dem på dørene fikk Listad trolig Vang kirke ved Hamar. På døren til sakristiet malte han et særegent fantasilandskap.[13] Betalingen (over 200 riksdaler) for arbeidet i Sødorp var like mye som prisen for 60 kyr.[14]

Andre arbeider[rediger | rediger kilde]

Listad laget krusifikser til Kvikne, Kvam (brant i 1940), Venabygd og Fåvang kirker. Etterhvert forlot han rankestilen i Gudbrandsdalen og utviklet sin egen detaljrike stil.[6][18][12] Krusifikset i Kvikne laget Listad etter mønster av krusifikset i Sødorp. Det er trolig Listad som laget et gotisk krusifiks i middelaldersk stil samt korskillet (etter mønster av Sødorp) med Christian VIIs monogram i Fåvang kirke.[13] Til Fåvang, Venabygd og Kvam laget han også korskiller.[19] Til Sør-Fron kirke laget han søylekapiteler, kongemonogram, døpefont og gravminne i kleberstein.[17] Tradisjonelt ble kongemonogram plassert på korskillet. Sør-Fron kirke har ikke korskille og monogrammet er plassert høyt opp på en bjelke.[20] Til Kvam kirke laget han trolig dekoren i koråpningen, mens altertavlen ble laget av Lars Borg og utvidet av Eistein Kjørn. I den nedbrente Kvam kirke malte han skyer i taket. Rammer rundt portrett av presten Sigvard Friis Irgens (i Ringebu kirke) har vært tilskrevet Listad, men er trolig laget av Peter Kastrud fra Fåberg. Nordiska Museet i Stockholm har en lysekrone av Listad, en lignende lysekrone i Ringebu kirke kan være laget av Listad.[13]

Listad medvirket ved innredning av Sør-Fron kirke reist i 1786. Trolig laget Listad (sammen med broren Halvor Melgaard) søylenes kapiteler og Louis XVI-ornamentene. Listad laget døpefonten i samme stil mens prekestolen (laget i 1703 av Lars Borg) ble gjenbrukt fra stavkirken. Christian VII-monogrammet på en bjelke under taket er laget Listad og ligner mye på et tilsvarende i Fåvang kirke. Trolig syntes kirkebygger Svend Aspaas at monogrammet ikke passet til interiøret forøvrig og plassert det nesten ute av syne. På sine eldre dager begynte han avvike fra rankestilen i Gudbrandsdalen og anla sin egen stil slik det er synlig blant annet i korskillet i Venabygd kirke (hans siste arbeid). Speilrammer oppbevart i Nordiska Musset og på Maihaugen er preget av stilen fra hans siste år.[13]

Ved de Sandvigske samlinger finnes speilrammer, fire lekehester, kiste, gravstein og hyller etter Listad.[17] En rikt malt utstyrskiste laget til datteren Sigrid i 1784 oppbevares på Maihaugen. På Maihaugen finnes et bord med rikt utskåret sarg.[13] Maihaugens beretning for 1980–1984 har omslagsbilde av «hest og rytter» skåret av Listad.[21] Listad laget gravstein er i kleber som er nesten like mykt som treverk. Et gravminne fra familien er bevart på Maihaugen.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kristen_Listad[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ KulturNav, oppført som Kristen Erlandsen Listad, KulturNav-ID b7a3582d-5969-4f6a-b5c0-0065ce0fe756, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk kunstnerleksikon, oppført som Kristen Erlandsen Listad, Norsk kunstnerleksikon ID Kristen_Erlandsen_Listad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Norsk kunstnerleksikon. Universitetsforl. 1983. ISBN 8200065359. 
  7. ^ a b Buggeland, Tord (29. juni 2022). «Kristen Listad». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 7. januar 2023. 
  8. ^ a b Buggeland, Tord (2000). Maihaugens bok om handverk. Maihaugen. ISBN 8290241356. 
  9. ^ Norges kunsthistorie. Gyldendal. 1977. ISBN 8205091811. 
  10. ^ Norges kunsthistorie. Gyldendal. 1982. ISBN 8205122644. 
  11. ^ Bigton, Else J. (2000). Lærebok i treskjæring. no#: Gyldendal yrkesopplæring. ISBN 8200421708. 
  12. ^ a b Våre kirker. Vanebo. 1993. ISBN 8275270227. 
  13. ^ a b c d e f g h i Hauglid, Roar (1950). Akantus, 2: mestrene i norsk treskurd. Norge: Riksantikvariatet. s. 253-267. 
  14. ^ a b Øvrelid, Ragnar (1987). Historia om Fron. Norge: Fron historielag. 
  15. ^ Norske gardsbruk. no#: S.K. Granum. 1998. ISBN 8291124051. 
  16. ^ Buggeland, Tord (20. februar 2017). «Kristen Erlandsen Listad». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 7. januar 2023. 
  17. ^ a b c Engen, Arnfinn (1998). Treskurd og treskjerarar i Gudbrandsdalen. Thorsrud, Lokalhistorisk forl. ISBN 8278470391. 
  18. ^ Hauglid, Roar: Vern og virke. Riksantikvaren gjennom 50 år. Riksantikvaren/Dreyer, 1962.
  19. ^ Engen, Arnfinn (1998). Treskurd og treskjerarar i Gudbrandsdalen. Thorsrud, Lokalhistorisk forl. ISBN 8278470391. 
  20. ^ Hosar, Kåre (1992). Sør-Fron kyrkje. Sør-Fron sokneråd. ISBN 8272750643. 
  21. ^ Maihaugen 1980–1985. Samlingene. 1986. ISBN 8290241097. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]