Persontog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Et X 2000-tog på Oslo sentralstasjon 2018.

Persontog, eller passasjertog, er et jernbanetog som kjøres for transport av passasjerer, i motsetning til godstog.

I jernbanens barndom var det lokomotivet som utgjorde de store kostnadene for jernbaneselskapene. For å få en så høy inntekt som mulig besto togene derfor som regel av både godsvogner og personvogner. På begynnelsen av 1900-tallet fant man at passasjerene ønsket å reise raskere, mens godstransportørene ønsket tyngre last. Togene ble derfor delt opp i persontog med høyere hastigheter og godstog som var tyngre men langsommere.

Persontog var opprinnelig betegnelsen på et tog som primært var beregnet for passasjertransport, men som også innebar godstransport og lettere stykkgods. Persontoget hadde derfor lavere hastighet enn hurtigtogene og ekspresstogene og stoppet på alle eller de fleste stasjonene på linjen det kjørte på.[1]

I eldre togtabeller hos NSB var persontog betegnelsen på et tog som kjørte lengre strekninger enn lokaltogene eller forstadstogene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Persontåg i Nordisk familjebok (2. utgave, 1915).