Kakkelovn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kakkelovn på Alingsås museum.

Kakkelovn eller svenskeovn er et lukket ildsted, en ovn, murt opp av tegl og kledd med glaserte keramiske fliser, såkalte kakler. Kakkelovnen brukes til oppvarming av bolighus og fyres med ved. Denne type ovn utnytter brenselet på en svært effektiv måte fordi røyken sirkulerer i et innbygd kanalsystem.

Opprinnelse og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kakkelovnen var kjent i senmiddelalderen i Alpene og Sør-Tyskland, da som en bileggerovn. Slike ovner ble også brukt i de nordiske landene, men var kun forbeholdt de øverste sosiale lag.

På 1700-tallet ble kakkelovnen videreutviklet i Sverige, hvor den fikk særlig stor utbredelse og utkonkurrerte ovner av støpejern som varmekilder i hus. Bakgrunnen var mangel på ved, noe som skyldtes jernverkenes omfattende bruk av tre til brendsel og ineffektive ildsteder som peis og grue. Den svenske staten startet i 1767 et forskningsprosjekt for å finne fram til mer energibesparende ildsteder. Forslaget man kom fram til ble presentert i skriftet "Beskrifning på Ny Inrättning af Kakelugnar Til Weds Besparing. Jämte Bifogade Kopparstycken."[1] En bok som presenterte ulike eksempler på kakkelovner forfattet av arkitekten Erik Palmstedt bidro til kakkelovnens popularitet.[2]

Funksjon[rediger | rediger kilde]

Kakkelovnen består av et forbrenningsrom, røykkanaler i en murblokk samt skorstein. Ovnen fyres fortrinnsvis med ved og er utformet for å ta vare på varmen fra røykgassene. Røykkanalene går vertikalt; en tradisjonell svensk kakkelovn har fem kanaler med en lengde på ca. 10 meter. Røykgassene går først opp i den midtre kanalen, så ned de to fremre sidekanalene og til slutt opp de to bakre kanalene og ut i skorsteinen. Varmen magasineres i teglsteinene.

Kakkelovnen er også videreutviklet med et vannnbåret varme til hele huset.

Kakkelovnmakere[rediger | rediger kilde]

Svenske kakkelovner ble murt opp av spesialister, kakkelovnsmakere, som i eldre tid også selv kunne produsere kakler til å kle ovnen med. På 1800-tallet ble produksjonen av kakkelovner industrialisert, og kakkelovnsmakerne brukte industrielt fremstilte kakler, ovnsdører og annet tilbehør til å fullføre ovner de murte opp av standard murstein og ildfast tegl.

Kakkelovner av støpejern[rediger | rediger kilde]

Egentlige kakkelovner ble brukt i Mellom-Europa fra middelalderen. Slike ovner ble sannsynligvis importert til Danmark og i mindre omfang til Norge på 1500-tallet; og ordet «kakkelovn» fikk derfor innpass i dansk og norsk språk. Men da importerte og senere norskproduserte ovner av støpejern utkonkurrerte murte ovner med kakler, gikk ordet over til å betegne støpejernsovner. I skriftlige kilder fra 1700- og 1800-tallet bruktes ordet «jernkakkelovn» nokså konsekvent om alle slags ovner av støpejern.

Norske ovner av støpejern ble gjennom 1600- og 1700-årene konsekvent (men feilaktig) benevnt som «jernkakkelovner». Da en begrenset import av mer fyringsøkonomiske svenske kakkelovner kom i gang på 1800-tallet, var ordet «kakkelovn» så godt innarbeidet for ovner av støpejern, at de importerte ovnene ble kalt «svenskeovner». Først i årene etter ca. 1970 har ordet «kakkelovn» fått tilbake sin opprinnelige betydning etter at importen av svenske kakkelovner ble tatt opp igjen.

Svenskeovner[rediger | rediger kilde]

I Sverige ble murte ovner aldri utkonkurrert av støpejernsovner, og fra slutten av 1700-tallet ble murte ovner kledd med kakler (svensk: kakelugn) den dominerende varmekilden, mens bruken av støpejernsovner nesten opphørte. På grunn av de svenske teglovnenes fyringsøkonomi og tiltalende utseende kom import av slike ovner til Norge i gang på 1800-tallet, særlig til byene. Importen av svenskeovner ebbet ut på 1900-tallet. Samtidig ble det mindre vanlig å bruke ordet «kakkelovn» til å betegne de mest vanlige ovnene av støpejern – ordet «ovn» var oftest tilstrekkelig, siden alternativer var såvidt sjeldne at det ikke var behov for å presisere ytterligere. Ordet «svenskeovn» ble av samme grunn stadig mindre utbredt, og nordmenn flest var neppe klar over betydningen.

Da import av svenske kakelugnar ble tatt opp igjen omkring 1980, var ordet «kakkelovn» blitt så uvanlig at det falt importørene lett å oversette betegnelsen kakelugn direkte til norsk kakkelovn. Dermed er ordet gjeninnført med den opprinnelige betydningen etter at det i flere hundre år har betegnet en helt annen ovnstype i Norge.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Kakelugn i Nordisk familjebok (2. utgave, 1910)
  • Bruk och missbruk av naturens resurser: en svensk miljöhistoria (swe). Stockholm: Naturvårdsverket. 2009. ISBN 9789162012748. 
  • Gorm Benzon: "Gamle ovne i Danmark", Kbh. 1980

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Beskrifning på ny inrättning af kakelugnar til weds besparning. Jämte bifogade kopparstycken. Utgifwen af præsidenten grefwe C.J. Cronstedt. (PDF) (swe). Stockholm, tryckt uti Kongl. Tryckeriet. 1767. 
  2. ^ Beskrifning öfver åtskilliga på flera ställen verkstälde inrättningar af eldstäder, til veds besparing och flere förmoners vinnande (swe). [Stockholm]. 1775. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]