Sør-Fron kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°33′31,277″N 9°56′30,984″Ø

Sør-Fron kirke
Sør-Fron kirke
Sted Sør-Fron
Byggeår 1792
Kirkegård Det er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Periode senbarokk
Arkitekt Svend Halvorsen Aspaas (byggmester)
Teknikk Mur
Materiale Stein og tre
Sør-Fron kirke på Commons
Bilde av Guds navn slik det er skrevet på Sør-Fron kirke.

Sør-Fron kirke (i folkelig tale også kalt Gudbrandsdalsdomen) i Sør-Fron i Gudbrandsdalen er en åttekantet kirke oppført i perioden 1786-1792. Kirken ble bygget som hovedkirke i Fron prestegjeld, men var fra 1864 kirke i Sør-Fron prestegjeld i Hamar bispedømme. Kirken er den eneste sognekirken i prestegjeldet, men i tillegg finnes det en fjellkirke i Espedalen. Kirken rommer 750 personer. Brøgger omtaler den som «århundrets store byggverk» i Gudbrandsdalen,[1] og Sigurd Muri beskriver interiøret som «heilstøypt».[2] Hosar beskriver bygget som ruvende og svært avansert i en norsk målestokk.[3] Harry Fett beskriver den som et «grasiøst anlegg» og mener den er påvirket både av Røros kirke og av treskurd i Gudbrandsdalen.[4] Kirken ligger i en slak dalside der den hvit bygningen med den grønne takrytteren er et kjent landemerke og synlig på lang avstand.[5]

Ifølge Hosar satte Sør-Fron kirke lite preg på etterfølgende kirkebygging i Gudbrandsdalen, kanskje fordi den store perioden med kirkebygging var over. Grytten kirke er den eneste med Sør-Fron som direkte forbilde. Tømmmerkirken på Veblungsnes er imidlertid enklere utformet ved at åttekanten er likesidet og ikke strukket ut, og ved at takket er uten knekk. Interiøret i Grytten kirke viser tydelig at Sør-Fron har vært forbildet.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sør-Fron kirke avvek fra byggeskikken i Gudbrandsdalen både i form og i materiale. Byggmester Aspaas kom fra Røros der den nye kirken var oppført et par år før. Opplysningspresten Hugo Friderich Hiorthøy kan ha vært en viktig pådriver for utforming av Sør-Fron-kirken etter nye prinsipper. Ifølge Skrondal deltok froninger i krigen om Slesvig-Holstein (omkring 1760) og ved militærleiren i Fron var det trolig offiserer ved med tysk bakgrunn.[6] Fogden for Gudbrandsdalen bodde i Sør-Fron til omkring 1770 og tidvis holdt også sorenskriveren til der. Hosar tror at også vanlige bønder hadde kontakt ut av distriktet ved at de solge overskudd av korn på Røros, i Trondheim eller på Romsdalsmarkedet.[3] Den forrige sognepresten i Sør-Fron, David Schiøth, var pensjonert og bosatt i Frederiksberg i København, og kan også ha formidlet ideer tilbake til Gudbrandsdalen. Frederiksberg kirke (1734) var den eneste åttekantede kirken i Danmark etter reformasjonen.[7] Hosar tror at ideer og tegninger kan ha blitt hentet fra ulike steder satt sammen til et hele. Hosar konkluderer med at ideene til de ulike elementene i Sør-Fron kirke er hentet utenfra, men at sammenstillingen til et helhetlig bygg har skjedd lokalt. Hosar tror at det forøvrig er umulig å vite hvem som har formgitt bygget. Klæbu kirke ble oppført i tømmer 1789–1790 og i følge Hosar på grunnlag av inngående kunnskap om Røros og Sør-Fron kirker. Vang kirke har likhetstrekk med Røros kirke, men med mindre utpreget langstrakt form.[8]

Altertavlen fra den tidligere kirken i Sør-Fron, Listadkirken, er nå i Folldal kirke.[3]

Plan og konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Den er bygget som en bredkirke, altså en kirke som er bredere enn den er lang til. Alteret står på den ene langveggen med hovedinngangen på motsatt side. Vinklene mellom langveggene og hjørneveggane er 145°, mens de andre vinklane er 125°, og mellom veggane er det spenn på 19 og 26 meter. Bygget er oppført i lokal gråstein som lett sprekker opp i rettvinklede blokker (bare til dekorative detaljer er det brukt kleberstein). Til muring og pussing er det brukt kalk blandet med leire. Taket er valma og har en liten karakteristisk knekk mellom øvre og nedre del. Det store spennet krevde store dimensjoner slik at takkonstruksjonen har et innviklet system av bjelker. Fire vertikale søyler i kirkerommet støtter opp takkonstuksjonen. Den oktogonal grunnformen blir bare brutt av et sakristi oppført som et utbygg av bindingsverk.[8]

Eksteriør[rediger | rediger kilde]

Kirken er en åttekantet steinkirke i senbarokk og louis seize-stil. Den har firkantet sentraltårn (takrytter), knekket tak og hjørnestilte pilastre. Utvendig er kirken hvitkalket med blå pilastre og grønt tårn. Kirken er en av Norges flotteste 1700-tallskirker. Svend Aspaas fra Røros var kirkens byggmester, men neppe det vi i dag vil kalle arkitekt. Det finnes ingen direkte forbilder i Norge, man må lete på tysk kulturområde for å finne paralleller. Det var en moderne og formfullendt kirke for sin tid med røtter i tysk og dansk kirkearkitektur,[9] blant annet Frederiksberg kirke i Danmark.[10] Røros kirke har samme takform utvendig, men konstruksjonen som bærer taket er ulik.[3] På Røros er åttekantformen orientert som en langkirke, mens Sør-Fron er en bredkirke.[5]

I 1776 ble det gitt kongelig tillatelse til å sett opp en «grundmuret» kirke på prestegårdens grunn tett ved kongeveien. Allmuen kjørte i årene etter frem egnet gråstein til byggingen, men dårlig økonomi gjorde at arbeidet ble utsatt. Folk i Fron var heller ikke fortrolig med slik murarkitektur og hentet da inn hjelp utenfra.[1] Befolkningen i Fron kjente godt til forholdene på Røros gjennom handel med korn, og de fikk i 1786 Aspaas til å lage et overslag over materialbruken ved en steinkirke. I mange henseende er kirken en overraskende moderne og formfullendt kirke for sin tid, med røtter i tysk og dansk kirkearkitektur,[trenger referanse] men med innslag av provinsens forenklinger og misforståelser. Hans kunnskap om muring av høye murer var nødvendig for oppgaven og kunnskap om konstruksjoner av broer kom til nytte ved oppføringen av den enorme takkonstruksjonen. Bygdefolkets takknemlighet ble synliggjort i et sølvbeger som ble gitt til Aspaas «for Froens Hovedkirkes hældige Bygning».

Interiør[rediger | rediger kilde]

Orgel på galleriet

Kirken er en bredkirke, det vil si at kirkens bredde er større enn lengden. Alteret står på en av kirkens langvegger, rett overfor inngangen. Kirken har prekestolalter, det vil si at prekestolen er innebygget i altertavlen over alteret.[11] Selv prekestolen ble i 1703 opprinnelig skåret til stavkirken.[5] Kirken er orientert med alteret mot nord-øst. Den tradisjonelle orienteringen mot øst var ikke lenger enerådende på 1700-tallet, da kirker i større grad ble orientert etter landskap og veier.

Over inngangsdørene er galleriet utvidet til innbygde pulpiturer. Kirken har gallerier rundt veggene. Det er få lukkede sitteplasser for rangspersoner slik det er i Røros og Kongsberg kirker som var mer klassedelte samfunn.[3]

Kirken er innvendig malt med marmorering som etterligning av Carrara-marmor. Trolig var det Peter Kastrud og sønnen Frederik Petersen som opprinnelig malte kirken. Den nåværende malingen er utført i 1860 av Even Knutsen Sulengshaugen. Det er marmorering av meget høy kvalitet, og imitert stukkdekor i taket.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Prekestolsalteret

Selve prekestolen er en eldre prekestol, laget av Lars Jensen Borg i 1703. Altertavlens maleri er Kristus på korset, malt av Frederik Petersen i 1797. Døpefonten og kongemonogram er utført av treskjæreren Kristen Listad, som var klokker i Fron. Kirken hadde som den første kirken i Gudbrandsdalen orgel allerede ved åpningen i 1792. Dette stod på et eget galleri over nåværende orgelgalleri, rett overfor prekestolalteret. Kirken har hatt flere orgler, i 1930 ble det satt inn et elektropneumatisk orgel fra Olsen og Jørgensen. Orgelprospektet ble tegnet av arkitekt Fredrik Pettersen. Dette orgelprospektet er fortsatt brukt til det nåværende orgelet, som er fra 1992 og er et mekanisk orgel med 21 stemmer laget av Marcussen & søn, Danmark.

Kirkegård[rediger | rediger kilde]

Kirkegården er innhegnet med gråsteinsmur som går inn til kirken på hver side av hovedinngangen, slik at det dannes en monumental kirkebakke. På kirkegården er det bevart en rekke gravminner av kleberstein. I Fron var det utstrakt bruk av klebergravminner i perioden 1800 til omkring 1870, gjerne med akantusdekor, symboler og figurscener og lange innskrifter, til dels med bruk av salmevers og bibelsitater.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brøgger, A.W. m.fl. (1932): Gudbrandsdalen: gård og kirke. Oslo: Aschehoug.
  2. ^ Sigurd Muri: Norske kyrkjer. Oslo: Samlaget, 1971.
  3. ^ a b c d e f Hosar, Kåre (1992). Sør-Fron kyrkje. Sør-Fron: Sør-Fron sokneråd. ISBN 8272750643. 
  4. ^ Fett, Harry (1927). Norsk kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. s. 52–54. 
  5. ^ a b c Sørmoen, Oddbjørn (2001). 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (serien Kirker i Norge). Oslo: Arfo. 
  6. ^ Skrondal, Silje (1999): Sør-Fron kirke. Et forsøk på å beskrive sammenhengen mellom protestantisk kirkearkitektur, teologi og liturgi. Hovedoppgave - Universitetet i Oslo, 1999
  7. ^ Sørmoen, Oddbjørn (2001). 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (serien Kirker i Norge). Oslo: Arfo. 
  8. ^ a b Hosar, Kåre (1988): Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra. Magisteravhandling i kunsthistorie. Universitetet i Oslo.
  9. ^ http://nbl.snl.no/Svend_Aspaas
  10. ^ Skrondal, Silje (1999): Sør-Fron kirke. Et forsøk på å beskrive sammenhengen mellom protestantisk kirkearkitektur, teologi og liturgi. Hovedoppgave - Universitetet i Oslo, 1999
  11. ^ DigitaltMuseum foto av prekestolsalteret 1909

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hosar, Kåre: Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra. Magisteravhandling i kunsthistorie, Univ. i Oslo 1988.
  • Hosar, Kåre og Fauske, Arne: Sør-Fron kyrkje. 1792-1992., Sør-Fron 1992.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]