Jens Andreas Friis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jens Andreas Friis
Jens Andreas Friis.jpg
Født2. mai 1821[1][2]
Sogndalsfjøra
Død16. februar 1896[2] (74 år)
Christiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund (1896–)
Søsken Jakob Pavels Friis, Nicolai Friis
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Leksikograf, språkforsker, oversetter, filolog
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Ridder av St. Olavs Orden, Nordstjerneordenen

Jens Andreas Friis (født 2. mai 1821 i Sogndal, død 16. februar 1896 i Kristiania) var en norsk språkforsker og forfatter og regnes som en av grunnleggerne av samisk språkvitenskap.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jens Andreas Friis var sønn av den lutherske presten Søren Hjelm Friis (1781-1856) og hans hustru Charlotte Lovise Cammermeyer (1789-1869). Han var bror til Jakob Pavels Friis og presten og politikeren Nicolai Friis.

Jens Andreas Friis tok eksamen ved Møllers institutt i Christiania i 1840 og ble cand.theol. i 1844.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Årene 1847-49 forsket han på samisk og finsk. Høsten 1849 fikk han stipend til å dra til Kajana i Finland swe han fortsatte å studere under Lönnrot Elias, grunnleggeren av de finske folklorestudier. Friis bodde en tid i Finnmark og underviste prester der.[3]

Friis ble lektor i lappiske språk ved universitetet i Kristiania i 1863 og professor i "lappisk og kvensk" 1866 med særlig plikt til å drive oversettelsesarbeid. Han utga mange svært grundige arbeider om samiske språk og mytologi, og folkelivs- og reiseskildringene hans ble svært populære.

Hans mest kjente skjønnlitterære verk kom ut under navnet Fra Finnmarken. Skildringer, i 1881. Senere kom boken i flere nye opplag, under navnet Lajla. Romanen ble filmet tre ganger.

Det langsiktige resultatet av Friis' arbeid var hans praktiske språkarbeid. Friis-rettskrivningen for nordsamisk ble brukt i den nordsamiske bibelen og i tidsskriftet Nuorttanaste, og er i bruk i religiøs sammenheng den dag i dag, tross i at det har kommet tre ulike rettskrivninger etter Friis'.

Friis' ordbok var viktig da den kom, men har senere kommet i skyggen av Konrad Nielsens store ordbok.

Friis' etnografiske kart[rediger | rediger kilde]

Friis utga tre tematiske kartserier over Norge nord for Ofotfjorden der etnisiteten og bo-standarden i alle husstandene ble plottet inn med symboler. Friis benyttet begrepene Sprog og Nationalitet, siden begrepet etnisitet først ble tatt i bruk i etterkrigstiden. Med et lett overblikk på kartene kunne en se i hvilke områder befolkningen var henholdsvis samiske, kvenske eller etnisk norske. Det ble også markert om befolkningen bodde i "jordhytte" (det vil si gamme) eller tømrede hus. Dessuten ble symbolene ytterligere finfordelt i henhold til hvorvidt et eller flere av medlemmene i husstanden også behersket andre språk.

Friis sine kart fra 1861 og 1888/1890 er derfor av de mest detaljerte kulturhistoriske kilder til etnisk sammensetning, språkkunnskaper og boforhold i Nord-Norge før assimilasjons- og fornorskningspolitikken satte inn for alvor i tiårene etter at kartene ble laget. Ettersom informasjonen på kartene er basert på språkkriteriner ut fra faktisk språkbruk i husholdene, utfyller de folketellingene fra 1865, 1875, 1891 og 1900.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Sakprosa
  • 1856: Lappisk Grammatik : udarbeidet efter den finmarkiske Hoveddialekt eller Sproget, saaledes som det almindeligst tales i norsk Finmarken . Kristiania: Cappelen.
  • 1871: Lappisk mythologi, eventyr og folkesagn. Kristiania: Cammermeyer.
  • Friis: Etnografisk kart over Finnmarken (1861)
  • 1887: Ordbog over det lappiske sprog : med latinsk og norsk forklaring : samt en oversigt over sprogets grammatik. Christiania : I kommission hos Jacob Dybwad.
Skjønnlitteratur og reiseskildringer
  • En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen : skildringer af Land og Folk. (I fulltekst: http://www.altabibliotek.net/finnmark/Friis/Sommer.php
  • 1881: Lajla Roman om samisk folkeliv
  • Klosteret i Petchenga
  • Fra Finnmarken, Skildringer
  • Tilfjelds i Feriene om jakt og fiske
  • S. H. Friis og J. A. Friis: Dagbøker (1943)
Salmebøker
  • 1861: Muttom salmak (sammen med Lars Hætta). Flere utgaver på 1860-tallet.
  • 1870: Salbmagirje (sammen med Lars Hætta).

Litteratur om Friis[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb15353002t
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Jens Andreas Friis, J_A_Friis
  3. ^ «Søren Hjelm Friis». nrk.no. Besøkt 20. juni 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]