Jens Andreas Friis

Jens Andreas Friis
Født	2. mai 1821; Sogndalsfjøra
Død	16. feb. 1896 (74 år); Christiania
Beskjeftigelse	Leksikograf, lingvist, oversetter, filolog, skribent
Utdannet ved	Universitetet i Oslo
Søsken	Jakob Pavels Friis; Nicolai Friis
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vår Frelsers gravlund (1896–; Oslo)
Utmerkelser	Ridder av St. Olavs Orden; Nordstjerneordenen
	Jens Andreas Friis på Commons

Jens Andreas Friis (1821–1896) var en norsk språkforsker og forfatter og regnes som en av grunnleggerne av samisk språkvitenskap.

Liv og virke

Bakgrunn

Jens Andreas Friis var sønn av den lutherske presten Søren Hjelm Friis (1781-1856)^[6] og hans hustru Charlotte Lovise Cammermeyer (1789-1869). Han var bror til Jakob Pavels Friis og politikeren Nicolai Friis, (1815–88), som var kapellan i Førde i 1840 og ordfører i ti år.^[7]

Jens Andreas Friis tok eksamen ved Møllers institutt i Christiania i 1840 og ble cand.theol. i 1844. Han var ugift, fetter av Ludvig Kristensen Daa (1809–77) og farbror til Jakob Friis (1883–1956).^[8]

Karriere

Årene 1847-49 forsket han på samisk og finsk. Høsten 1849 fikk han stipend til å dra til Kajana i Finland hvor han fortsatte å studere under Elias Lönnrot, grunnleggeren av finske folklorestudier. Friis bodde en tid i Finnmark og underviste prester der.^[9]

Friis ble lektor i lappiske språk ved universitetet i Kristiania i 1863 og professor i «lappisk og kvensk» 1866 med særlig plikt til å drive oversettelsesarbeid. Han utga mange svært grundige arbeider om samiske språk og mytologi, og folkelivs- og reiseskildringene hans ble svært populære.

Hans mest kjente skjønnlitterære verk kom ut under navnet Fra Finnmarken. Skildringer, i 1881. Senere kom boken i flere nye opplag, under navnet Lajla. Romanen ble filmet tre ganger.

Det langsiktige resultatet av Friis' arbeid var hans praktiske språkarbeid. Friis' rettskrivning for nordsamisk ble brukt i den nordsamiske bibelen og i tidsskriftet Nuorttanaste, og er i bruk i religiøs sammenheng den dag i dag, selv om flere rettskrivninger har kommet etter Friis': Konrad Nielsens (brukt i vitenskapelig litteratur på 1900-talet); i Finland Paavo Ravilas rettskrivning^[10] fra 1934 og Erkki Itkonens fra 1951; Bergsland-Ruong-rettskrivingen (Norge og Sverige) og rettskrivningen fra 1979 (Norge, Sverige og Finland). Friis' ordbok var viktig da den kom, men kom senere i skyggen av Konrad Nielsens store ordbok.

De to Friisbuene og kongebukken

Søndag 11. august 1860 skjøt Friis en reinbukk i Ringebufjellene for å skaffe mat til kong Karl XV og følget hans, som skulle overnatte på Elstad gård etter kroningen i Trondheim. «Kongebukken» ble utstoppet og stilt ut på zoologisk museum i Oslo.^[11] I 1880-årene fikk Friis reist Friisbua,^[12] en stor steinhytte ved varderuten, der han selv hadde drevet jakt og fiske med venner. Han hadde også jaktet ved Skjåk, der han fikk reist en bu som siden ble anneks til Torsbu og restaurert av turlaget i 1985.^[13]

Friis' etnografiske kart

Friis utga tre tematiske kartserier over Norge nord for Ofotfjorden, der husholdningenes etnisitet og boligstandard ble plottet inn med symboler. Friis benyttet begrepene Sprog og Nationalitet, siden begrepet «etnisitet» først ble tatt i bruk i etterkrigstiden. Med et blikk på kartene kunne en se i hvilke områder befolkningen var henholdsvis samisk, kvensk eller etnisk norsk. Det ble også markert om befolkningen bodde i «jordhytte» (det vil si gamme) eller tømrede hus. På detaljnivå viste symbolene det enkelte familiemedlems eventuelle flerspråklighet.

Friis' kart fra 1861 og 1888/1890 er derfor av de mest detaljerte kulturhistoriske kilder til etnisk sammensetning, språkkunnskaper og boforhold i Nord-Norge før assimilasjons- og fornorskningspolitikken satte inn for alvor i tiårene etter at kartene ble laget. Ettersom informasjonen på kartene er basert på språkkriterier ut fra faktisk språkbruk i husholdningene, utfyller de folketellingene fra 1865, 1875, 1891 og 1900.

Bibliografi

Sakprosa

1856: Lappisk Grammatik : udarbeidet efter den finmarkiske Hoveddialekt eller Sproget, saaledes som det almindeligst tales i norsk Finmarken . Kristiania: Cappelen.
1871: Lappisk mythologi, eventyr og folkesagn. Kristiania: Cammermeyer.
Friis: Etnografisk kart over Finnmarken (1861)
1887: Ordbog over det lappiske sprog : med latinsk og norsk forklaring : samt en oversigt over sprogets grammatik. Christiania : I kommission hos Jacob Dybwad.

Skjønnlitteratur og reiseskildringer

En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen : skildringer af Land og Folk. (I fulltekst: http://www.altabibliotek.net/finnmark/Friis/Sommer.php
1881: Lajla Roman om samisk folkeliv
Klosteret i Petchenga
Fra Finnmarken, Skildringer
Tilfjelds i Feriene om jakt og fiske
S. H. Friis og J. A. Friis: Dagbøker (1943)

Salmebøker

1861: Muttom salmak (sammen med Lars Hætta). Flere utgaver på 1860-tallet.
1870: Salbmagirje (sammen med Lars Hætta).

Referanser

^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID J_A_Friis, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, BNF-ID 15353002t, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b www.allkunne.no, besøkt 30. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.begravdeioslo.no, besøkt 29. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID J_A_Friis^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Søren Hjelm Friis», digitalt museum
^ «Kjende personar i Førde fødde år 1800-30: Nicolai Friis», Fylkesleksikon
^ Lindkjølen, Hans: «J.A. Friis» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra [1]
^ «Søren Hjelm Friis». nrk.no. Besøkt 20. juni 2016.
^ «Paavo Ravila (1902–74)», Biografiskt lexikon
^ Claus Helberg: Til fots i fjellet (s. 221), 1993, ISBN 82-90339-35-6
^ Store norske leksikon (2005-07); Lauritzen, Per Roger: «Friisbua - i Ringebu» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra [2]
^ Lauritzen, Per Roger: «Friisbua - i Skjåk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra [3]

Litteratur

Hans Lindkjølen: J. A. Friis og samene. Hønefoss: Tyri forlag, 1983 ISBN 82-7122-000-4
Lars Ivar Hansen: «Friis' etnografiske kart» i Ottar Tidsskrift fra Tromsø Museum; nr 3, 1998

Eksterne lenker

(en) Jens Andreas Friis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jens Andreas Friis på Internet Movie Database
(no) Jens Andreas Friis hos Sceneweb
(en) Jens Andreas Friis hos The Movie Database
(no) Friis Etnografiske kart over nordlige Nord-Norge Fra dokumentasjonsprosjektet
(no) Digitaliserte bøker av Friis hos Nasjonalbiblioteket
(no) e-bøker av Friis tilgjengelig fra bokselskap.no

[hash-3179ac7d8f1f2e26ae7d7e145313a72bd9f2ae24-1] Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID J_A_Friis, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9198e1e845510eae9bf22df452f7eef9c413033c-2] Autorités BnF, BNF-ID 15353002t, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fa0d21af295d53f52583a5aabc9b8624abbc86f8-3] www.allkunne.no, besøkt 30. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c04636b861bbc81895dfe6f8f47581901117c060-4] www.begravdeioslo.no, besøkt 29. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-132dfdc183d5e9b5b8c16f2730abd6954beeacd0-5] Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID J_A_Friis^{[Hentet fra Wikidata]}

[6] «Søren Hjelm Friis», digitalt museum

[7] «Kjende personar i Førde fødde år 1800-30: Nicolai Friis», Fylkesleksikon

[8] Lindkjølen, Hans: «J.A. Friis» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra [1]

[9] «Søren Hjelm Friis». nrk.no. Besøkt 20. juni 2016.

[10] «Paavo Ravila (1902–74)», Biografiskt lexikon

[11] Claus Helberg: Til fots i fjellet (s. 221), 1993, ISBN 82-90339-35-6

[12] Store norske leksikon (2005-07); Lauritzen, Per Roger: «Friisbua - i Ringebu» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra [2]

[13] Lauritzen, Per Roger: «Friisbua - i Skjåk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra [3]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]