Jens Andreas Friis
| Jens Andreas Friis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. mai 1821[1][2] Sogndalsfjøra | ||
| Død | 16. februar 1896[2] (74 år) Christiania | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1896–) | ||
| Søsken | Jakob Pavels Friis, Nicolai Friis | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Leksikograf, språkforsker, oversetter, filolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden, Nordstjerneordenen | ||
Jens Andreas Friis (født 2. mai 1821 i Sogndal, død 16. februar 1896 i Kristiania) var en norsk språkforsker og forfatter og regnes som en av grunnleggerne av samisk språkvitenskap.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jens Andreas Friis var sønn av den lutherske presten Søren Hjelm Friis (1781-1856) og hans hustru Charlotte Lovise Cammermeyer (1789-1869). Han var bror til Jakob Pavels Friis og presten og politikeren Nicolai Friis.
Jens Andreas Friis tok eksamen ved Møllers institutt i Christiania i 1840 og ble cand.theol. i 1844.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Årene 1847-49 forsket han på samisk og finsk. Høsten 1849 fikk han stipend til å dra til Kajana i Finland swe han fortsatte å studere under Lönnrot Elias, grunnleggeren av de finske folklorestudier. Friis bodde en tid i Finnmark og underviste prester der.[3]
Friis ble lektor i lappiske språk ved universitetet i Kristiania i 1863 og professor i "lappisk og kvensk" 1866 med særlig plikt til å drive oversettelsesarbeid. Han utga mange svært grundige arbeider om samiske språk og mytologi, og folkelivs- og reiseskildringene hans ble svært populære.
Hans mest kjente skjønnlitterære verk kom ut under navnet Fra Finnmarken. Skildringer, i 1881. Senere kom boken i flere nye opplag, under navnet Lajla. Romanen ble filmet tre ganger.
Det langsiktige resultatet av Friis' arbeid var hans praktiske språkarbeid. Friis-rettskrivningen for nordsamisk ble brukt i den nordsamiske bibelen og i tidsskriftet Nuorttanaste, og er i bruk i religiøs sammenheng den dag i dag, tross i at det har kommet tre ulike rettskrivninger etter Friis'.
Friis' ordbok var viktig da den kom, men har senere kommet i skyggen av Konrad Nielsens store ordbok.
Friis' etnografiske kart[rediger | rediger kilde]
Friis utga tre tematiske kartserier over Norge nord for Ofotfjorden der etnisiteten og bo-standarden i alle husstandene ble plottet inn med symboler. Friis benyttet begrepene Sprog og Nationalitet, siden begrepet etnisitet først ble tatt i bruk i etterkrigstiden. Med et lett overblikk på kartene kunne en se i hvilke områder befolkningen var henholdsvis samiske, kvenske eller etnisk norske. Det ble også markert om befolkningen bodde i "jordhytte" (det vil si gamme) eller tømrede hus. Dessuten ble symbolene ytterligere finfordelt i henhold til hvorvidt et eller flere av medlemmene i husstanden også behersket andre språk.
Friis sine kart fra 1861 og 1888/1890 er derfor av de mest detaljerte kulturhistoriske kilder til etnisk sammensetning, språkkunnskaper og boforhold i Nord-Norge før assimilasjons- og fornorskningspolitikken satte inn for alvor i tiårene etter at kartene ble laget. Ettersom informasjonen på kartene er basert på språkkriteriner ut fra faktisk språkbruk i husholdene, utfyller de folketellingene fra 1865, 1875, 1891 og 1900.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Sakprosa
- 1856: Lappisk Grammatik : udarbeidet efter den finmarkiske Hoveddialekt eller Sproget, saaledes som det almindeligst tales i norsk Finmarken . Kristiania: Cappelen.
- 1871: Lappisk mythologi, eventyr og folkesagn. Kristiania: Cammermeyer.
- Friis: Etnografisk kart over Finnmarken (1861)
- 1887: Ordbog over det lappiske sprog : med latinsk og norsk forklaring : samt en oversigt over sprogets grammatik. Christiania : I kommission hos Jacob Dybwad.
- Skjønnlitteratur og reiseskildringer
- En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen : skildringer af Land og Folk. (I fulltekst: http://www.altabibliotek.net/finnmark/Friis/Sommer.php
- 1881: Lajla Roman om samisk folkeliv
- Klosteret i Petchenga
- Fra Finnmarken, Skildringer
- Tilfjelds i Feriene om jakt og fiske
- S. H. Friis og J. A. Friis: Dagbøker (1943)
- Salmebøker
- 1861: Muttom salmak (sammen med Lars Hætta). Flere utgaver på 1860-tallet.
- 1870: Salbmagirje (sammen med Lars Hætta).
Litteratur om Friis[rediger | rediger kilde]
- Hans Lindkjølen: J. A. Friis og samene. Hønefoss: Tyri forlag, 1983 ISBN 82-7122-000-4
- Lars Ivar Hansen: «Friis' etnografiske kart» i Ottar Tidsskrift fra Tromsø Museum; nr 3, 1998
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb15353002t
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Jens Andreas Friis, J_A_Friis
- ^ «Søren Hjelm Friis». nrk.no. Besøkt 20. juni 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Friis Etnografiske kart over nordlige Nord-Norge Fra dokumentasjonsprosjektet
- Digitaliserte bøker av Friis hos Nasjonalbiblioteket
- e-bøker av Friis tilgjengelig fra bokselskap.no
|
