Bjølstad gård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjølstad gård i Heidal i Gudbrandsdalen 1910.
Bjølstad gård på 1920-tallet.

Bjølstad er en gård i Heidal i Sel i Oppland, nevnt i skriftlige kilder tilbake til 1270. Eirik Bjørnsson, som kjøpte gården stykkevis på 1430-tallet, ble stamfar til Bratt-ætta, som lenge bodde på gården. I 1680 rådde gården over 26 husmannsplasser og til sammen 700 hus. En av husmannsplassene er Søre Lykkja, også kalt Bjølstadløkken. Veslesetra tilhører gården. I 1904 hadde gården 1000 dekar innmark og 30000 dekar skog. Gården er i privat eie.

Bjølstad kapell med plass til 75 er en laftet bygning fra rundt 1531, med beitskier som kan være gjenbrukte portalplanker fra en tidlig stavkirke. De har utskjæringer i urnesstil. Kapellet ble en tid brukt som stabbur og låve.

Ni hus på gården ble fredet etter Fredningsloven av 1920.

Gården var innspillingssted for den tyske filmateriseringen (1959) av Trygve Gulbranssens bok «Og bakom synger skogene» (1933). Ved 850-årsjubileet for Bratt-ætten i 1970 møttes et par tusen medlemmer til slektstreff og reiste i den anledning en bautastein.

Bjølstad er viet et eget illustrert kapittel i reiseskildringen Tre i Norge ved to av dem (utgitt 1882):

SitatSøndag 19. september. - Bjølstad er en eldgammel norsk gård, som består av en hel del adskilte bygninger rundt en firkantet gårdsplass. Det huset vi bodde i er fra 1818 og er det nyeste og største av dem alle. Det har en hel rekke stasværelser til bruk for kongen når denne en sjelden gang besøker denne delen av sine riker. Når vi står i døren til det huset hvor vi er innlosjert, har vi på venstre hånd en gammel, eiendommelig og malerisk bygning med en vakkert utbygget inngang. Den bærer årstallet 1743, og i denne bygningen bor eieren når han oppholder seg her på gården. Rett foran oss er et annet hus av likeså eiendommelig bygningsmåte og betydelig eldre. Den fjerde siden opptas av en nyere bygning, som sannsynligvis brukes til forrådshus. Men dessuten er det mange adskilte uthus hvor det oppbevares sleder, ploger, forskjellige gårds- og kjøkkenredskap, tepper og forskjellige andre nyttige gjenstander, foruten en hel del tilbehør, hvoriblant til og med en værhane fra en gammel kirke som en gang sto ved gården, men som nå er nedrevet og til dels er brukt som brensel.Sitat
– Clutterbuck og Lees (1884): Tre i Norge ved to av dem [1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lees, James A. og Walter J. Clutterbuck (1884/2005): Tre i Norge / ved to af dem. Oversat fra engelsk ved H.J. Müller, med 59 træsnit. Ny utgave 2005, Cappelen, s.251.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]