Selsnepe

Selsnepe
	Selsnepe, fra Koehler's Medicinal-Plants,1887
	Nomenklatur
	Cicuta virosa; L., 1753
	Populærnavn
	selsnepe, ; sprengrot
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Blomsterplanter
Orden	Skjermplanteordenen
Familie	Skjermplantefamilien
Slekt	Selsnepeslekta
	Økologi
Habitat:	våte enger og myrer
Utbredelse:	Eurasia

Selsnepe (Cicuta virosa) er en giftig plante i skjermplantefamilien.

Planten er flerårig og blir 50–120 cm høy. Den blomstrer i juli–august med hvite eller lyse rosa blomster som sitter sammen i skjermform. Jordstengelen er innhul og tverrdelt med en serie luftfylte kamre.

Man kan finne blomsten i våtområder som vannkanter, våte enger og myrer. Selsnepe vokser naturlig i nordlige og sentrale deler av Europa, nord i Asia og nordvest i Nord-Amerika.

Som stedsnavn i Norge forekommer den i Selsmyrene (nord for Otta i Gudbrandsdalen), der den tidligere vokste i store mengder.^[1]

Giftstoffer[rediger | rediger kilde]

Giftig

Selsnepe er en av de giftigste plantene i Norge, alt etter hvordan man definerer giftighet. Det som gjør selsnepe spesielt farlig, er at det ikke finnes motgift. På slutten av 1970-tallet hadde ca. halvparten av alle forgiftninger dødelig utgang. Stilken og jordstengelen inneholder en melkesaft som raskt blir guloransje ved kontakt med luft, den er noe oljeaktig og med lukt som kan minne om lukten av mus, gulrøtter eller pastinakk. Ettersom planten har hvite rotknoller som kan minne litt om pastinakkgrønnsaken, kan den forveksles med denne.

Den gule melkesaften og røttene inneholder giftstoffet cicutoksin, som kan stoppe signalgangen i sentralnervesystemet hos mennesker og dyr. Har man hatt kontakt med planten, bør man vaske hendene svært godt. Selv små mengder kan være farlige.