Tyssedal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tyssedal
Tyssedal
Tyssedal sett fra Lilletopp
Land Norge Norge
Fylke Hordaland
Kommune Odda
Areal 0.7 km²
Befolkning 653[a] (2012)
Bef.tetthet 932,9 innb./km²
Postnummer 5770 Tyssedal

Tyssedal er et tettsted i Odda kommune i Hordaland. Tettstedet har 653 innbyggere per 1. januar 2012, og ligger 6 km nord for Odda sentrum ved riksveg 13 mot Brimnes. Tyssedal ligger mellom fjord og fjell, på østsiden av Sørfjorden i Hardanger, og ved foten av Hardangervidda. Tyssedal er et typisk, ensidig industristed. Tyssedal ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Odda, Rjukan og Notodden.

Industri[rediger | rediger kilde]

Festiviteten, silo ved ilmenittsmelteverket og kraftstasjonen i Tyssedal
«Instrumenteringsbygningen» var en av 8 bygg fra 1910-1924 for «Legeringsverket». Bygningen er regnet som legeringsverkets mest forseggjorte bygg med buer over vinduene, lisener i teglstein og saltak tekket med skifer. Bygget ble på siste halvdel av 1930-tallet brukt som fagskole.
Siloer med titandioksidrikt slagg, transportbelter og knuseri.

A/S Hardanger Elektriske Jern- og Stålverk[rediger | rediger kilde]

Industrien kom i Tyssedal og Odda på begynnelsen av 1900-tallet på grunn av tilgang til billig elektrisk kraft. A/S Tyssefaldene ble stiftet 20. april 1906 og Sam Eyde ble første generaldirektør. I 1909 kjøpte Eyde retten til et svensk patent som skulle gjøre det mulig å utbygge en elektrisk jern- og stålindustri i Norge. I 1909-10 ble selskapet A/S Hardanger Elektriske Jern- og Stålverk etablert i Tyssedal med Sam Eyde som hovedmann, selskapet ble stiftet 24. august 1910. Hovedaksjonærer i Hardangerverket var Eydes selskaper Elektrokemisk og A/S Norsk Elektrometall. Den 7. november 1911 kom den første ovnen i drift, og vinteren 1912-13 ble det bygd enda en ovn. Det viste seg at smeltemetoden ikke fungerte som ventet, og fabrikken ble nedlagt 25. april 1913. Med dette prosjektet mislyktes han riktignok, men det ble utgangspunktet for en utvikling som endte med opprettelsen av det nye industristedet Eydehavn nordøst for Arendal.

A/S Tysso Legeringsverk[rediger | rediger kilde]

A/S Tysso Legeringverk ble opprettet 1911-12. Første prosjekt var bygging av en smelteovn for sinkmalm, deretter forsøk med ferrokrom og ferrosilisium. Driften tok slutt i 1919 og anlegget ble leit ut til A/A Elektrotermisk for å produsere ferromangan fra russiske gruver. Selskapet gikk konkurs i 1925. Fra 1924-27 drev Det Norske Zinkkompani prøvedrift med sinksmelting på legeringsverket.

«Nitriden» - DNN Tyssedal[rediger | rediger kilde]

Sam Eyde og hans konsern stiftet sammen med det franske selskapet Pechiney Det Norske Nitridaktieselskap på den konstituerende generalforsamling den 20. august 1912. Eyde-konsernet trakk seg raskt ut og franskmennene fikk hånd om 90% av aksjene. DNN fikk en god kraftavtale med eieren av Tyssefaldene, Ragnvald Blakstad, som satt med et stort kraftoverskudd etter det mislykkete forsøket med jernverksdrift. Fabrikken ble reist på rekordtid, 9 måneder. Ovnshus, ovner og jernkonstruksjoner ble overtatt fra et nedlagt Pechineyanlegg i USA. Maskinparken ble kjøpt brukt fra et mekanisk verksted i Oslo. DNN startet aluminiumsproduksjon i Tyssedal i desember 1916. I 1923 ble det sluttet en avtale mellom Pechiney og British Aluminium Company (Baco) og Aluminium Company of America (Alcoa) om å fordele aksjene i selskapet på 1/3 hver. I 1927 nådde fabrikken produksjonstoppen. Den økonomiske verdenskrisen rammet fabrikken hardt fram til midten av 1930-tallet. Som landets største produsent nådde fabrikken i 1939 sin høyeste årsproduksjon med 15042 tonn, halvparten av landets samlede produksjon. Etter krigen ble gjennomgikk fabrikken en prosessomlegging fra blokkanodeovner til Søderbergovner. Fabrikken ble også utvidet med en anodemassefabrikk og ovnhuset ble utvidet i forbindelse med utbygging av Mågelivassdraget. Pechiney solgte seg ut fabrikken i 1958 og Alcan og Boca fekk 50% hver. Filmen Hvem eier Tyssedal? fra 1975 handler om arbeidernes kamp mot nedleggelse av hjørnesteinsbedriften. Nitriden ble hjemkjøpt av staten i 1976. Aluminiumsverket i Tyssedal var i drift til 1981. Et enstemmig Storting vedtok den 21. mai 1981 St.prp. nr 123 «Modernisering av aluminiumsverket i Tyssedal». Etter en lengre debatt i Stortinget vedtok man i 1983 at aluminiumsverket skulle erstattes av et ilminittsmelteverk.

K/S Ilmenittsmelteverket A/S, Tinfos Titan & Iron, Eramet Titan & Iron og TiZir[rediger | rediger kilde]

K/S Ilmenittsmelteverket A/S startet driften i 1986. To år senere kjøpte Tinfos Titan & Iron smelteverket fra staten. I 2005 ble kapasiteten økt og i 2008 ble verket solgt til franskeide Eramet SA. Eramet Titan & Iron solgte halvparten av bedriften til det australske gruveselskapet Mineral Deposits Limited i 2011. Ilmenittsmelteverket eies i dag av det Londonbaserte selskapet TiZir Limited, som er et 50/50 fellesforetak bestående av Mineral Deposits Limited og Eramet SA. TiZir er nå i gang med å planlegge utvidelser av fabrikken. Utvidelsen vil kreve mer råstoff enn den ilmenitten man får fra Hauge i Dalane og selskapet er nå i ferd med å utvinne råstoff fra Grande Côte, Senegal.

Ilmenittsmelteverket i Tyssedal er i dag ett av fem i verden, og det eneste i Europa. Smelteverket er produserer slagg med et høyt innhold av titandioksid, som senere kan videreforedles og brukes som hvitt pigment i maling, plastprodukter, papir, keramikk og hygieneprodukter som tannkrem. Det andre produktet er råjern med høy renhet. Dette videreforedles og brukes i vindmølledeler, bildeler, maskindeler og verktøy.

Se også[rediger | rediger kilde]

Tyssedal kraftanlegg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

HordalandstubbDenne Hordalandrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.