Egil Skallagrimson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Egil Skallagrimson i en utgave av Egils saga fra det 17. århundre.
For bryggeriet, se Ölgerðin Egill Skallagrímsson.

Egil Skallagrimson var en høvding fra Island i vikingetiden. Han ble født på Island rundt år 910 og døde rundt år 990. Navnet er funnet stavet på forskjellige måter, og andre stavemåter er blant andre «Egill Skallagrímsson», «Eigill Skallagrimsson», «Egill Skalla-Grímsson» eller «Egil Skallagrimsson».

Han var sønn av Skallagrim Kveldulvsson (Skalla-Grímr Kveldulfsson) og Bera Yngvarsdottir. Skallagrim Kveldulfsson var en av de som emigrerte med hele sin ætt fra det norske Vestlandet til Island etter at Harald Hårfagres menn hadde drept broren Torolv Kveldulvsson.

Egil Skallagrimson levde på 900-tallet, og ble regnet som en meget dyktig skald. I sagaen om Egil Skallagrimson (Egils saga) blir det fortalt at han kunne kvede dikt allerede som treåring. Det er blitt spekulert på om det er Snorre Sturlason (11791241) som er opphavsmann til sagaen om Egil, den såkalte Snorre-tesen, men det er ennå ikke bevist (se argumentasjon i Egils saga).

Egil skal ha tatt liv for første gang som syvåring. Egil skal i følge sin saga også ha behersket trolldomskunster. I årevis var han i strid med kong Eirik Blodøks og dronning Gunnhild. I sagaen er Egil skildret som en hard kriger. Han kjempet både i det det vi nå kjenner som Storbritannia, så vel som i andre land rundt Nordsjøen.

Mest kjente kvad[rediger | rediger kilde]

Barn med Asgerd (eller Asgjerd) Bjørnsdottir[rediger | rediger kilde]

  • Thorgerd Egilsdottir
  • Bera Egilsdottir
  • Bodvar Egilson
  • Gunnar Egilson
  • Thorstein Egilson

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]