Sognefjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°7′9,7176″N 6°15′24,170″Ø

Sognefjorden er en 204 km lang fjord sør i Sogn og Fjordane fylke som strekker seg fra Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst til Solund ved kysten av Vestlandet.
Parti av Sognefjorden
Esefjorden malt av Adelsteen Normann (1848-1918)
Maleriet Norsk fjordlandskap av Adelsteen Normann er antakelig fra Sognefjorden

Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord med sine 205 km og 1308 m på det dypeste[1], inklusive Sognesjøen som er ytterst mot Nordsjøen.[2] Sognefjorden har det dypeste punktet på Norges kyst. I følge Helland er den 176 km fra innerst i Lusterfjorden til Sognefest, og 206 km til det ytterste skjær (da regnes også Sognesjøen med). Bredden varierer fra omkring 1 til 2 km i Lusterfjorden til 4-5 km fra Leikanger og utover.[3] Sognefjorden er også verdens lengste åpne (isfrie) fjord. Sognefjorden er verdens tredje lengste fjord[4]. Den ligger sør i Sogn og Fjordane fylke og strekker seg fra Solund ved kysten i vest til Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst (nordøst), der fjordarmen heter Lustrafjorden. Fjorden og landet rundt ut utgjør regionen Sogn, ofte fordelt på Ytre, Midtre og Indre Sogn. Lengden fra Rutletangen inn til Skjolden er 186 km[5]. Sogn utgjør knapt 60 % av fylkets areal eller omkring 11.000 km2.[6] De tolv kommunene i Sogn har et samlet areal på 10 671,55 km²[7] og 37 063 innbyggere (1. januar 2014).[8]

Amund Helland skriver «Sognefjordens egentlige navn er Sogn, medens Sogn nu alene bruges om det omgivende landskab, og brugtes saaledes allerede i middelalderen. Navnet er som landskapsnavn hankjønsord og har udentvil været det ogsaa som fjordnavn.»[3]

Sognefjorden skjærer seg så dypt inn i landet at det bare er 15 km fra innerste arm ved Skjolden til fjelltopper som Store Skagastølstind i Jotunheimen. Vannstrømmen går som regel ut fjorden. Elvene legger opp sandbanker der de løper ut i fjorden for eksempel ved Gudvangen, i Lærdal, og i Gaupne. Disse sandbankene utvider seg stadig og endrer form. I følge Helland var det vanlig at isen la seg på flere av fjordarmene hver vinter, blant annet på Aurlandsfjorden, Nærøyfjorden og Årdalsfjorden. Vinteren 1888-1889 var Lusterfjorden islagt seks måneder i strekk. I de dypeste delene av Sognefjorden er det året rundt en temperatur på omkring 6,5°C i følge Helland.[3]

Dybder[rediger | rediger kilde]

Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved Losna og Sula) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter.[6]

Dybder langs Lusterfjorden og ut hovedfjorden (ifølge Helland)[3]
Avstand fra Skjolden (km) Dybde i meter
1 81
5 137
19 369
28 444
36 655
57 930
82 1011
123 1231
136 1244
160 1244
168 847
175 1186
181 678
207 497
218a 158

aI havet utenfor munningen.

Fjordarmer[rediger | rediger kilde]

I motsetning til en del andre fjorder har ikke hver enkelt del av Sognefjorden egne navn. Kun den ytterste delen har egennavn - Sognesjøen. Fjordarmer er det derimot mange av. Fra vest mot øst er disse:

Vern[rediger | rediger kilde]

Nærøyfjorden ble sammen med Geirangerfjorden i 2005 innskrevet på UNESCOs verdensarvliste som Vestnorsk fjordlandskap. Nærøyfjorden fikk i 2002 status som landskapsvernområde.[9]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

«MF Lifjord» krysser Sognefjorden fra Oppedal til Lavik

Sognefjorden har vært en viktig samferdselsåre fra gammelt av. Den har gjort det mulig å frakte landbruksprodukter, frukt, bær og fisk mellom bygdene i Sogn og Bergen.

Tre riksveger krysser fjorden med bilferge:

E16 tangerer Sognefjordens sidefjorder ved Gudvangen, og mellom Flåm og Aurland.

Det er seks ferjesamband som krysser fjorden:

Det er daglige ekspressbåtruter fra Sogndal til Bergen og Selje i Nordfjord.

Det er havner for cruiseskip i Flåm og i Skjolden.[10][11]

Flåmsbana, den eneste jernbanelinjen i fylket, har endestasjon i Flåm ved Sognefjorden.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fra 1785 krysset Den trondhjemske postvei Sognefjorden med båt mellom Rutledal og Leirvik i Hyllestad.[12]

I 1934 ble det opprettet fergerute langs fjorden fra Vadheim til Lærdal. Fra 1939 til Lærdalstunnelen åpnet gikk det bilferge mellom Gudvangen og Lærdal - først gikk fergen til selve Lærdalsøyri, fra 1966 til Revsnes da det ble anlagt veg dit for å korte ned fergestrekningen. På 1990-tallet ble fergesambandet Revsnes-Kaupanger erstattet av Mannheller-Fodnes, og Kaupanger har etter dette bare blitt brukt av turistruten Gudvangen-Kaupanger-Lærdal.[13]

Annet[rediger | rediger kilde]

I august 2004 ble Lewis Gordon Pugh den første som svømte hele Sognefjorden på langs.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kilde:SnL, papirutgaven fra 1983, 4 oppl.
  2. ^ https://snl.no/Sognefjorden
  3. ^ a b c d Helland, Amund: Nordre Bergenhus Amt. Almindelig del. I serien Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet. Kristiania, Aschehoug, 1901.
  4. ^ Scoresbysundet på øst-Grønland er verdens lengste fjord med sine 350 km, men har store deler under is. Verdens nest lengste fjord (med mye is) er Greelyfjorden som skifter navn til TanquaryfjordenEllesmereøya, til sammen 230 km inn fra Nansensundet
  5. ^ Målt på Norgeskart, midtlinjeprinsipp og runde linjer.
  6. ^ a b Geografisk leksikon. redigert av Waldemar Brøgger. Oslo: Cappelen, 1963.
  7. ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014
  8. ^ Statistisk Sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2014
  9. ^ http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00001836
  10. ^ http://www.vg.no/forbruker/reise/reiseliv/sier-nei-til-15-cruiseskip/a/10103675/
  11. ^ http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2014/07/30/2157/Reiseliv/min-darligste-investering
  12. ^ «Den Trondhjemske Postvei i Hyllestad», NRK fylkesleksikon for Sogn og Fjordane
  13. ^ http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Ferjene_i_L%C3%A6rdal

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg Sognefjorden hos Wikivoyage