Averøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Averøya omdirigeres hit, for naturreservatet i Ringerike se Averøya naturreservat.
Averøy

Våpen

Kart over Averøy

Land Norge Norge
Fylke Møre og Romsdal
Status Kommune
Innbyggernavn Averøying[1]
Pekaill brukt lokalt på Ytre Nordmøre
Adm. senter Bruhagen
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&175.93&175,93 km²
3&502&173.04&173,04 km²
3&500&2.89&2,89 km²
Befolkning 3&503&5 687&5 687[a]
Kommunenr. 1554
Målform Nøytral
Internettside www.averoy.kommune.no
Politikk
Ordfører Ann Kristin Sørvik (Sp) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Averøy

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Averøy er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den består av flere store og mindre øyer og ligger ut mot Norskehavet og er ellers omgitt av fjordarmer. I øst er kommunen Kristiansund, i sør-øst ligger Gjemnes og i sør-vest Eide. Nærmeste byer er Kristiansund og Molde.

Bosettningen er spredt og finnes nær strandsonen. Mindre enn 20% bor i tettstedene Kårvåg, Bremsnes og Langøy. Omlag 85 % av befolkningen er bosatt på Averøya, den største av øyene. Kommunesenter ligger på Bruhagen.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kommunen består av en stor øy og flere mindre. Averøya utgjør det meste av kommunens areal, den er omkranset av flere større og mindre øyer. Det man kaller «øyene» er: Sandøya, Langøya, Hasseløy, Kjønnøya/Tjønnøya (skrivemåten er omstridt), Ramsøya og Honningsøya. I tillegg har man Rangøya like ved Atlanterhavsveien og Sveggøya i Sveggesundet på nordsiden. Ekkilsøya ligger på vestsida av Averøya, men nærmere hovedøya (Averøya) enn de såkalte «øyene». Den er muligens den største øya med et areal på 4,6 km².

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Atlanterhavsveien er fastlandsforbindelsen mot sør, til Eide. Veien er bygd over flere øyer og bruer og er kåret til århundrets byggverk i Norge.

Fra Bremsnes i nordøst var det fergeforbindelse til Kristiansund frem til den ble erstattet med Atlanterhavstunnelen 19. desember 2009.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Fiskeri og jordbruk har tradisjonelt vært de viktigste næringene på Averøy, og har hatt stor betydning for bosettingen i kommunen. Særlig produksjon av melk og kjøtt har hatt betydning i jordbruksnæringen. Men jorbruksnæringen har endret seg fra slutten 1900-tallet, og mange mindre gårdsbruk er avviklet. På 1800-tallet drev Averøen Kobberwærk også kobberutvinning i flere gruver på øya.

Averøy har et allsidig næringsliv med noen prosessbaserte industribedrifter, marine- og maritime næringer, service, reiseliv og kulturbaserte bedrifter. En av de store hjørnesteinsbedriftene er Skretting, en av verdens største fiskefôrfabrikker. Det meste av industrien knyttet til fiske. Averøy er en av Norges største innen fiskeoppdrett og har en moderne fiskeflåte. Turistnæringen har vokst de senere årene, mye på grunn av Atlanterhavsveien.

BioWood Norway var en fabrikk som produserte pellets. Den ble åpnet i 2010 til en pris av 500 millioner kroner. Pellets-produksjonen på Averøya kom aldri skikkelig igang på grunn av tekniske utfordringer, overkapasitet og lave priser i markedet. Intensjonen var å levere pellets til prosess- og kraftkrevende industri i Nord-Europa og Storbritannia. Fabrikken ble lagt ned i november 2012, etter knapt to og et halvt år[2].

Historie[rediger | rediger kilde]

Averøy kommune ble dannet 1. januar 1964 da Bremsnes, Kornstad og Kvernes kommuner ble slått sammen. Det var noen mindre grensejusteringer mot Eide kommune 1983.

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet har bilde av tre pilespisser. Det symboliserer funn fra steinalderen, gjort ved Bremsneshatten sommeren 1984. Dette funnet av to pilespisser viste at det har vært bosetting på Averøy allerede så tidlig som 3000 - 1500 f.Kr. Pilespissene var laget i skifer og er karakteristiske for fangstfolk i Nord-Skandinavia i yngre steinalder.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Kvernes kulturområde, markert med tusenårsmonumentet «Solur» av billedhogger Rolf Øidvin. Monumentet står ved de to kirkene på Kvernes.

Kvernes har vært et møtested langs kysten opp gjennom tidene. Det rike kulturminneområdet ligger ved fortidens «veikryss» der Kvernesfjorden, Bremsnesfjorden og Freifjorden møter hverandre. Flere funn i området er sporet tilbake til eldre jernalder, bl.a gravrøyser, tingsted og fallossymboler. Mellom de to kirkene ligger en middelalderkirkegård.

Trivielt[rediger | rediger kilde]

Averøying er måten å omtale en person fra Averøy, men i lokalmiljøet omtales personer fra Averøy som pekaill. Historien rundt begrepet pekaill er uklar, men et par av forklaringene er de man mener er de mest sannsynlige. I følge mange er forklaringen på P-kaill at mange av bøndene som kom roende til byen Kristiansund het et eller annet på P – Peder, Paul og så videre. En annen, og visstnok den egentlig forklaringen til begrepet, er at rutebåten som gikk langs fjorden på blant annet indre Averøy hadde en gang en frekk matros om bord. Denne sto ombord i båten da den la til kai blant annet på Avset på indre Averøy. Der ropte han i land til folket som sto der – bønder som måtte få med seg den store hendelsen at rutebåten var innom – at "Står dere der nå, p-kailla?". Dette var også med bakgrunn i at gårdene på Avset var bebodd av bønder på P – Paul, Peder og Per. Matrosen måtte siden stenge seg inne i kahytten når han kom til Avset, siden karene på land var nokså irriterte på ham. Men da sto han visstnok i koøyet og ropte til dem og terget dem enda mer.[trenger referanse]

Kjente averøyinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]