Lund (Rogaland)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lund

Våpen

Kart over Lund

Land Norge Norge
Fylke Rogaland
Status Kommune
Adm. senter Moi
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&408.51&408,51 km²
3&502&354.44&354,44 km²
3&501&54.07&54,07 km²
Befolkning 3&503&3 225&3 225[a]
Kommunenr. 1112
Målform Nøytral
Internettside www.lund.kommune.no
Politikk
Ordfører Pål Anker Ravndal (KrF) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Lund

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Koordinater: 58°27′25″N 6°32′56″Ø Lund er en kommune i Rogaland med i overkant av 3 100 innbyggere. Kommunen ble opprettet i 1837 og ble i 1965 slått sammen med Heskestad kommune. Kommunesenteret er Moi.

Kommunen ligger sør i Rogaland, midtveis mellom Kristiansand og Stavanger, og grenser til Sirdal, Flekkefjord, Sokndal og Eigersund. Lund er kjent som en industrikommune hvor det foregår produksjon av alt fra tresko, bjøller, gyngestoler og vinduer, og andelen industrisysselansatte er blant de høyeste i landet.Største bedrift i Lund er Nor Dan. I tillegg er det en aktivt landbruksnæring i kommunen.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Dalane tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granitt og granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[2]

Sørvestre deler av kommunen tilhører den 1 700 km² store Rogaland anortosittprovins, tidligere kjent som «Egersundfeltet». Dette er en magmatittisk formasjon av dypbergarter som også fortsetter utover i Nordsjøen i et tilsvarende stort område. De vanligste bergartene, er de lyse størkningsbergartene anortositt, gabbro-typene noritt og jotunitt, videre de økonomisk interessante apatitt, magnetitt og ilmenitt, samt dypbergarten mangeritt. Apatitt-feltene er rike på fosfor og kjennes på en ekstra frodig vegetasjon.[3]

Mot slutten av dannelsen av det svekonorvegiske grunnfjellskjoldet for 932 millioner år siden, steg masser fra mantelen opp fra inntil 8 km dybde. De eldre, svekonorvegiske gneis- og granittfeltene omkring anortosittformasjonen ble smeltet ned og omdannet under sterk varmepåvirkning til blant annet osumilitt i en 15-30 kilometer bred sone.

Kart over geologien i Dalane og Lista. Rogaland anortosittprovins, tidligere kjent som Egersundfeltet, er en 920-932 millioner år gammel formasjon av dypbergarter, som stammer fra 1-8 km dyp. Den inneholder verdifulle mineraler som ilmenitt og apatitt.

Egersund-Ogna-anortositten omkring Egersund består mest av anortositt, og litt noritt i øst. I de mer østlige hovedkroppene med Helleren-anortositten og Åna-Sira-anortositten er forholdet omvendt – lys noritt dominerer over anortiositt. Den todelte Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen i nordøst er den yngste, med lag av dypbergarter fra 1 – 7 km opprinnelig dybde, og forekomster av jotunitt, apatitt, magnetitt og ilmenitt (FeTiO3) både i den nordlige Bjerkreim-delen og den sørlige Sokndal-delen. I sistnevnte utvinner Titania AS ilmenitt til produksjon av titan (Ti). Gruvedriften i Rogaland antrosittprovins har røtter tilbake til 1700-tallet.[4]

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet er tre eikenøtter som symboliserer de tre kommunesentrene Moi, Hovsherad og Ualand/Heskestad. Kommunevåpenet ble tegnet av Svein Arild Berntsen i 1983.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Moi stasjon. Dette er en restaurert bygning fra den gamle Flekkefjordbanen som var ferdig i 1904. Moi stasjon er en staselig bygning som nå er stoppested og stasjonsbygning for Sørlandsbanen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  2. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
  3. ^ Ivar B. Ramberg, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening, Oslo 2006 (2007), side 107-109.
  4. ^ Ivar B. Ramberg, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening, Oslo 2006 (2007), side 107-109.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]