Gaular
Koordinater: 61°19′32″N 5°47′43″Ø
| Gaular | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Sogn og Fjordane | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | Gaulværing | ||||
| Adm. senter | Sande | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
581,95 km² 541,35 km² 40,6 km² |
||||
| Befolkning | 2 922[a] | ||||
| Kommunenr | 1430 | ||||
| Målform | Nynorsk | ||||
| Nynorskandel | 100% (2012) | ||||
| Internettside | www.gaular.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Mathias Råheim (H) (2011) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 |
|||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2013)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Gaular er en kommune i Sogn og Fjordane. Den grenser i nord til Askvoll og Førde, i øst til Balestrand, i sør til Høyanger, og i vest til Fjaler.
1. juli 2008 hadde Gaular 2 719 innbyggere, som bodde fordelt utover mesteparten av kommunen, men særlig konsentrert rundt de tre befolkningssentrumene i kommunen, Sande, Bygstad og Vikja i Viksdalen. Det at Gaular er en utpreget landbrukskommune gjør at befolkningen bor relativt spredt. Det er derfor mange små bygder i kommunen, og tilsammen vil mesteparten av befolkningen bo utenfor de tre største bygdene.
Innhold |
Geografi/Natur [rediger]
Gaular er kjennetegnet av et variert naturlandskap. Gaularvassdraget med alle sine fosser og stryk, innsjøer og brede elveløp, renner igjennom kommunen fra øst til vest. Rundt elven ligger grender og gårder, og et kupert fjellandskap. Siden landbruk er en så viktig næringsvei som det er i Gaular, preger dette landskapet i stor grad. Langs Gaula, hvor de fleste bor, er landskapet stort sett kulturlandskap. Det veksler mellom beitemark, jorder som blir brukt til å dyrke fôr til dyr og ett og annet plantefelt. Bebyggelsen er spredt, noe som gjør at kommunen fremstår «landlig», uten urbane områder.
Fjell [rediger]
Kommunen har mange fjell, de høyeste er Skarfjellet og Geitebotsfjellet i Viksdalen. Begge fjellene er 1 354 moh. De mest kjente fjellene i Gaular er Kvamshesten (eller Storehesten som den også blir kalt.) på 1 209 meter og fjellområdet Gaularfjell. Kvamshesten ligger i Bygstad, mens Gaularfjellet ligger i området som grenser mot Balestrand og Førde. Gaularfjellet er et mye brukt tur- og hytteområde. Et annet tur- og hytteområde er Langeland som ligger i fjellområdet mellom Sande og Førde. I dette fjellområdet ligger bygden Skilbrei, flyplassen Førde lufthavn Bringeland, og fjellet Kvamshesten.
Gaularvassdraget [rediger]
Gaular er kjent for Gaularvassdraget, eller Gaula som hovedelven heter, med alle sine fosser, det er også mange større og mindre innsjøer i kommunen. De største er Haukedalsvatnet, Viksdalsvatnet og Hestadfjorden.
Fossene i Gaular er av varemerkene til kommunen. Kommunen markedsfører seg selv som «Fosselandet»[1] på grunn av de 28 fossene som er i kommunen. De mange, og ofte spektakulære, fossene har blitt gjort mer tilgjenglige for turister gjennom etableringen av den såkalte Fossestien, en 22 kilometer lang løype som går forbi 22 fosser. Det er mange kjente fossefall i elven, fra Kviteforkledet på Gaularfjellet og Vallestadfossen i Råheimsdalen til Osfossen som er den siste fossen før elven renner ut i Dalsfjorden. I denne fossen finner man Norges eldste laksetrapp. Denne ble bygd i 1870.
- For en oversikt over de fleste fosser og innsjøer i Gaular, se Kategori:Fosser i Gaular og Kategori:Innsjøer i Gaular.
Bygder i Gaular [rediger]
Kommunen kan deles i tre større krinser/bygder. Alle krinsene har sin hovedbygd, men befolkningen er spredd over et stort område i alle krinsene. I Bygstad fra Bjørvikstranda og Hestad på hver sin side av Dalsforden og opp til Skilbrei mot Førde. I Sande fra Lunde, nesten på Skilbrei, til Hestad ved Viksdalsvannet på den ene siden og forbi Årbergsdalen, mot Vadheim på den andre siden. I Viksdalen fra Hestad og opp på Gaularfjellet mot Balestrand i det sørlige dalføret, og mot Førde ved Haukedalsvatnet i det nordlige dalføret.
Viksdalen [rediger]
Viksdalen ligger lengst øst og øverst i «Gaulardalføret». Sentrumsfunksjonene er i all hovedsak samlet i Vikja, bygden deles inn slik:
- Eldalsdalen – det sørlige dalføret mot Gaularfjellet
- Råheimsdalen – det nordlige dalføret mot Haukedalen
- Dalen – Vikja og nordsiden av Viksdalsvatnet til Roska
- Vasstranda – sørsiden av Viksdalsvatnet fra Eldalsosen til Hestadgrend
Sande [rediger]
Sande ligger midt i kommunen, og er kommunesenteret i Gaular. Her er det viktige institusjoner som lege, skole, idrettsbane, kirke og sykehjem. Rundt Sande ligger også flere grender som sokner til Sande.
- Årbergsdalen
- Lunde
- Hestadgrend
Bygstad [rediger]
Bygstad ligger lengst vest ved Dalsfjorden. Dette har tradisjonelt vært en viktig industribygd, med blant annet meieri. I dag er det barneskole her, sentrum i denne delen av kommunen ligger her. Andre grender i krinsen er blant andre:
- Bjørvikstranda
- Skilbrei
- Se også Kategori:Gårder i Gaular for en mer utfyllende liste over gårder og grender i Gaular.
Næringsliv [rediger]
Gaular er en typisk landbrukskommune, og det er ikke noen industri i stor skala i kommunen. Ca 20% av befolkningen er sysselsatt i primærnæringer. De største bedriftene er Sunnfjord sag i Bygstad og transportselskapene Nistad transport på Sande og Kårstad transport i Bygstad. Selskapet Airlift har sin hovedbase i Gaular, nærmere bestemt på Bringeland. Selskapet er blant Nordens største helikopterselskap, og har 80 ansatte i Norge.
De største arbeidsplassene i kommunen er offentlig sektor, med Gaular bygde- og sjukeheim som største arbeidsplass, og landbruk. Omtrent 25% av de yrkesaktive jobber innen offentlig sektor. Omtrent 500 mennesker pendler til arbeid i andre kommuner. Mange jobber i tungindustrien i Høyanger og mange jobber i ulike bransjer i regionsenteret Førde.[2]
Kultur og opplevelser [rediger]
Gaular har et levende kulturliv med idrettslag, historisk skuespill, et aktivt folkemusikkmiljø, jakt- og fiske, aktive menigheter og andre aktiviteter. Det er og enkelte severdigheter i kommunen, både i naturen, og kulturminner som Hestad kapell.
Tusenårssted [rediger]
Kommunens tusenårssted er Osen gard. Garden ble valgt på bakgrunn av de store kulturelle verdiene som ligger på stedet. Arkeologiske utgravninger har vist at det har bodd folk her i over 4000 år. Stedet har vært et knutepunkt i kommunen, både for handel, tingsete og bosted for embetsfolk.
Severdigheter [rediger]
- Fossestien i Viksdalen
- Fjellet Kvamshesten i Bygstad
- Hestad kapell
Arrangement, lag og foreninger [rediger]
- Sunnfjord aurefiskefest
- Gaularspelet (Annenhvert år)
- Sande dansefestival
- Gaular Idrettslag som arrangerer
Religion [rediger]
Det overveldende flertallet av Gaulars innbyggere er med i Den norske kirke. Ingen andre trossamfunn har jevnlige møter i kommunen, men Den katolske kirke holder enkelte gudstjenester i Hestad kapell.
|
|||||||
Utdanning [rediger]
Kommunen har tre skoler, der Bygstad skule er den eneste som bare er barneskole. Sande skule og Viksdalen skule har 1. til 10. klasse. Elevene fra Bygstad går på ungdomsskole på Sande. Kommunen har ingen videregående skoler, og de fleste går på videregående enten i Førde eller i Dale.
Det er tre barnehager i kommunen. Kommunale i Bygstad og Viksdalen, og en privat barnehage på Sande.
|
||||||||||
Kjente personer fra Gaular [rediger]
Politikk [rediger]
- Jenny Følling f.1962 – lokalpolitiker og ordfører for SP
- Per Kjelstad f.1942 – tidligere ordfører for Samlingsliste og for SP
- Henrik Lunde f.1945 – tidligere ordfører for SP
- Steinar Gudmund Ness f.1959 – bonde og Senterpartipolitiker
- Mathias Råheim f.1951 – bonde og Høyrepolitiker
Kunst & kultur [rediger]
- Maria Hjelmeland f.1977 – billedkunstner
- Kristen Kjelstad f.1766 – d.1844, bonde og opphavsmann til Viksdalsmaling
- Ole Johannes Øvretveit f.1967 – journalist, redaktør og komiker
Idrett [rediger]
- Audhild Hestad – langdistanseløper, NM-gull i maraton i 2008
Annet [rediger]
- Maria Hage f.1868 – d.1956. Jordmor, hedret med Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1933.
- Ole Hetle f.1887 – d.1968. Sønn av Mikal Hetle. Dømt, senere frikjent for medvirkning til drap i Hetle-saken.
- Henrik Hetle f.1870 – d.1906, bonde. Funnet død ved Hetle-stølen. Rykter omkring hans død førte til Hetle-saken.
- Mikal Hetle f.1853 – d.1930, bonde. Dømt, senere frikjent for drap på sin nabo i Hetle-saken, et av Norgeshistoriens kjente justismord.
Se også [rediger]
 |
Commons: Kategori:Gaular – bilder, video eller lyd |
Eksterne lenker [rediger]
- Kultur i Gaular på kart fra Kulturnett.no
- Fylkesleksikon NRK avdeling Sogn og Fjordane sine sider om Gaular
- Statistikk om Gaular kommune hos SSB.
- Kirkene i Gaular
Referanser [rediger]
|
|||||||||||||||
