Hardangervidda

Hardangervidda ved Langesjøen

Ved Sandfloeggi

Hardangervidda om vinteren, ved Store Skrekken.

Hårteigen

Hardangervidda er et høyfjellsplatå i fylkene Buskerud, Telemark og Hordaland. I 1981 ble Hardangervidda nasjonalpark opprettet på de sentrale delene av vidda.

Landskap, geografi og geologi

Hardangervidda omfatter et område på ca. 8 000 km² og er Nord-Europas største høyfjellsplatå. Vidda strekker seg fra Røldal i Odda kommune i sør og til Finsedalen ved Bergensbanen i nord. Platået har en generell høyde på ca. 1 100–1 200 moh, men i nord hever Hardangerjøkulen seg til nesten 1 900 moh og i sør når Nupsegga i Vinje opp til 1 674 moh. Grunnplatået består av prekambrisk grunnfjell, i hovedsak dominert av hard gneis og granitt på østvidda.

Hardangervidda ble isfri for omkring 9 000 år siden. Etter hvert vokste det fram et dekke av lav, som ga næringsgrunnlag for villreinen. Man antar at mennesket inntok vidda omtrent samtidig med at reinen etablerte seg der, og det er funnet omkring 250 steinalderboplasser der. Den eldste er fra ca. år 6 300 f.Kr.

Hardangerviddas høyeste punkt er Sandfloegga som er 1 721 moh. Andre topper er Hårteigen, 1 690 moh., Nupsegga, 1 674 moh. og Solfonn, 1 674 moh. og den største innsjøen er Møsvatn i Vinje Telemark

Flora og fauna

Hardangervidda har et plante- og dyreliv som er typisk for sørnorske fjellområder. Vidda danner også en naturlig grense for utbredelsen av en rekke plante- og dyrearter i Norge, samtidig som den har en rekke karakterarter for høyfjell, eksempelvis jaktfalk, kongeørn, fjellrev og tidvis snøugle. Også jerv streifer på vidda, men det er ikke kjent at jerven holder til der permanent.

Villreinstammen på Hardangervidda er Norges og Europas største, og her finner man blant annet rester etter den opprinnelige europeiske fjellreinen (som ellers er utdødd).

I og rundt de rike våtmarks- og myrområde i fjellet finnes også ellers et stort artsmangfold. I de mange grunne vannene på vidda er ørreten enerådende, noe som er unikt i et så stort område på verdensbasis.

Kulturminner

På vidda finnes det mange fangstanlegg fra tidligere tiders jakt på elg og rein.

Nordmannsslepa, som er de eldste ferdselrutene innlands mellom Østlandet og Vestlandet, går tvers over vidda.

Forvaltning og bruk av området

Hardangervidda er et populært turmål for mange og Den Norske Turistforening (DNT) har mange turisthytter der. I påsken er det populært for mange å gå fra hytte til hytte på Hardangervidda.

Litteratur

• Per Roger Lauritzen og Rigmor Solem. Hardangervidda : med Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde og Møsvatn austfjell landskapsvernområde. Gyldendal, 2007 (Norges nasjonalparker; 1) ISBN 978-82-05-37030-2
• Georg Hagen. Alt du bør vite om Hardangervidda. 2007. (Aschehoug reiseguider) ISBN 978-82-03-23452-1
• Tore Qvenild. Hardangervidda : fiske og fjelliv. Bokklubben villmarksliv, 2004 ISBN 82-7643-334-0
• Den Norske turistforenings årbok 1998. Tema: Hardangervidda
• Svein Grønvold, Espen Bratlie og Tor Møllebak. Hardangervidda. Gyldendal fakta, 1998. (Gyldendals fjellguider). ISBN 82-05-25139-8
• Per Roger Lauritzen. Hyttene på Hardangervidda og i Skarvheimen. Boksenteret, 1998 ISBN 82-7683-193-1
• Svein Indrelid. Fangstfolk og bønder i fjellet : bidrag til Hardangerviddas førhistorie 8500-2500 år før nåtid. Universitetets oldsaksamling, 1994 ISBN 82-7181-118-5
• Claus Helberg. «Hardangervidda» I: Den norske turistforenings årbok 1969.

Eksterne lenker

• Turinformasjonsside om Hardangervidda hos UT.no.
• Informasjonsside om Hardangervidda nasjonalpark hos Direktoratet for naturforvaltning.
• VisitNorway, Hardangervidda
• Hardangervidda natursenter i Eidfjord, Hordaland
• Hardangervidda nasjonalparkrute
• Fuglelivet på Hardangervidda
• Plantelivet på Hardangervidda