Kinsarvik (tettsted)
- Se også Kinsarvik (om den tidligere kommunen).
| Kinsarvik | |||
|---|---|---|---|
 Kinsarvik ferjekai sett fra fergen. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Ullensvang | ||
| Postnummer | 5780 Kinsarvik | ||
| Areal | 0,7 km² | ||
| Befolkning | 764[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 091,4 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 6 meter | ||
| Annet | Tettstednr 5102 | ||
 Kinsarvik 60°22′28″N 6°43′12″Ø | |||
Kinsarvik er et tettsted og tidligere administrasjonssenter i Ullensvang kommune i Vestland. Tettstedet ligger på østsiden av Sørfjorden, ca. 20 km fra tettstedet Ullensvang. Per 1. januar 2023 er det 764[1] innbyggere i Kinsarvik. Statens kartverk har et kontor i Kinsarvik med ca. 50 ansatte.
Elven Kinso fra Hardangervidda renner her ut i Sørfjorden. En flom i 1642 ødela kirkegården og deler av prestegården. Fruktdyrking og husdyrhold er de tradisjonelle næringsveiene.[2]
Historie[rediger | rediger kilde]
I middelalderen hadde Kinsarvik en av fire «fjordungskirker» i Hordaland. De tre andre var i Fana, på Voss, på Hamre og i Kvinnherad. Det var en fjordungskirke i hver fjerdedel av fylket etter Gulatingsloven og Kinsarvik var trolig hovedkirke for Hardanger. Kinsarvik var et naturlig møtested og det kan i middelalderen ha vært en kaupang på stedet som da hadde omkring 300 fastboende. Trolig var Kinsarvik et sentrum for Indre Hardanger fra forhistorisk tid. Arkeologiske undersøkelser har påvist en del spiker, steintøy og keramikk særlig fra 1300 og 1400-tallet. Fjordungstinget ble avholdt i Kinsarvik til 1650. I middelalderen gikk en gang/ridevei mellom Kinsarvik (gjennom Husedalen) og Hardangervidda. I middelalderen var Kinsarvik, Ullensvang og Odda et skipreide og leidangsskipet hadde trolig opplagsplass i Kinsarvik. Gården Huse i dalen ovenfor kirken var trolig et høvdingesete i middelalderen. På 1600-tallet ble Kinsarvik skilt ut som eget skipreide.[3] På 1600-tallet var Kinsarvik utskipingssted for tømmer som skotske og engelske handelsfolk hentet.[2]
Niels Hertzberg var sogneprest i Kinsarvik og Ullensvang fra 1804.[4]
Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]
Riksvei 13 går gjennom Kinsarvik, det er fergeforbindelse til Utne og Kvanndal. Før Vallaviktunnelen åpnet i 1985 og sammen med fergesambandet Bruravik-Brimnes tok over det meste av langtransporten, var Kinsarvik-Kvanndal det viktigste fergesambandet for trafikk som skulle over Hardangerfjorden før eller etter turen over Hardangervidda (Riksveg 7).
I 2022 drifter Boreal Sjø fergesambandene Kinsarvik-Utne og Kvanndal-Utne.
Verdt å vite[rediger | rediger kilde]
- Mikkelparken ligger i Kinsarvik.
- Den eldste steinkirken i Hardanger, Kinsarvik kirke ligger også i Kinsarvik.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ a b Fra Vestland. [Oslo]: Kjenn ditt land. 1935.
- ^ Kulturhistorisk vegbok. Bergen: Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst. 1993. ISBN 8273260267.
- ^ «Niels Hertzberg – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 7. februar 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Turistvirksomheter[rediger | rediger kilde]
- Hardangertun Hytter & Familiepark.
- Mikkelparken i Kinsarvik.
- Kinsarvik Camping.
- Kinsarvik Fjordhotell.