Flåmsbana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flåmsbana
Flåmsbana train at Flåm Station.jpg
Tog på Flåm stasjon
Foto: Alasdair McLellan
Info
Land Norge Norge
Type Sidebane
System Adhesjonsbane
Status I drift
Utgangsstasjon Myrdal stasjon
Endestasjon Flåm stasjon
Antall stasjoner 11
Drift
Åpnet 1940
Eier Jernbaneverket
Operatør(er) Flåmsbana AS
Type trafikk Turisttrafikk
Loktyper NSB El. 17
Teknisk
Kjørestrøm 15 kV, 16,67 Hz
Sporvidde 1 435 mm (normalspor)
Lengde 20,2 km
Minste kurveradius 130 m
Største stigning 55 promille
Høydeforskjell 865,5 m
Broer 1
Tunneler 20
Flåmsbana
Kjosfossen

Flåmsbana er en sidebane til Bergensbanen mellom Myrdal stasjon og Flåm. Hele banen ligger i Aurland kommune i Sogn og Fjordane fylke. Stasjonene på Flåmsbana – i tillegg til Upsete stasjon på Bergensbanen – er de eneste jernbanestasjonene i Sogn og Fjordane.

Tunneler og banestrekning[rediger | rediger kilde]

Flåmsbana har 20 tunneler fra Myrdalsplatået, ned den stupbratte dalen og til bunnen av Flåmsdalen. Over en strekning på i alt 20,2 kilometer går 5,7 kilometer av den i tunnel. Det tilsvarer mer enn en fjerdedel av lengden på banen.

Fra Myrdalsplatået og ned til bunnen av Flåmsdalen er høydeforskjellen fra høyeste til laveste punkt på 865,5 meter, eller en stigning på 55,6‰ i snitt. Det gir omtrent en stigning på 1 meter per 18 meter kjørelengde, og dette gjør den til den nest bratteste normalsporede adhesjonsbane i Europa etter Hunsrückbanen i Tyskland.

Vendetunnelen går i sløyfer på flere nivåer og går inn og ut av fjellet. Disse er nødvendige for at stigningen ikke skal bli for voldsom for ordinær togtrafikk.

Av de 20 tunnelene på strekningen er hele 18 drevet for hånd. Hver meter kostet omtrent en måneds arbeid. I dag brukes ofte en fullprofilmaskin som borer en tunnel i profil i en operasjon om ikke fjellet er for hardt. Borte er minebor og dynamitt.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
V Vis veier
BSicon KBHFa.svg 0,00 km Flåm (1940) 2 moh
BSicon BUE.svg Kommunal vei ved Orøyane
BSicon KRZuy.svg Riksvei E 16.svgEuropavei 16
BSicon BUE.svg Kommunal vei ved Bruahølen
BSicon BUE.svg Privat vei ved Vollsgjerdet
BSicon HST.svg 1,60 km Lunden (1942) 16 moh
BSicon BUE.svg Privat vei ved Lunden
BSicon BUE.svg Privat vei ved Heimdal
BSicon HST.svg 2,99 km Håreina (1940) 48 moh
BSicon BUE.svg Kommunal vei ved Håreina
BSicon TUNNEL1.svg Furuberget tunnel 424,0 m
BSicon TUNNEL2.svg Spælemyren tunnel 24,6 m
BSicon BUE.svg Privat vei ved Dalsbotn
BSicon HST.svg 6,30 km Dalsbotn (1942) 200 moh
BSicon TUNNEL2.svg Nedre Dalsbotn tunnel 206,6 m
BSicon TUNNEL2.svg Øvre Dalsbotn tunnel 154,3 m
BSicon TUNNEL2.svg Høga tunnel 59,2 m
BSicon BRÜCKE1.svg Høga bru
BSicon BUE.svg Kommunal vei ved Høga bru
BSicon TUNNEL2.svg Timberheller tunnel 172,6 m
BSicon TUNNEL2.svg Geithus tunnel 139,2 m
BSicon BUE.svg Privat vei ved Sluppen
BSicon BUE.svg Kommunal vei ved Berekvam
BSicon BHF.svg 9,69 km Berekvam (1940) 345 moh
BSicon ÜST.svg
BSicon TUNNEL2.svg Sjølskott tunnel 39,2 m
BSicon TUNNEL2.svg Reppa tunnel 132,9 m
BSicon BUE.svg Kommunal vei ved Storareppa
BSicon TUNNEL2.svg Melhusgjelet tunnel 11,1 m
BSicon TUNNEL2.svg Melhus tunnel 177,5 m
BSicon HST.svg 11,80 km Blomheller (1942) 458 moh
BSicon TUNNEL1.svg Blomheller tunnel 1029,6 m
BSicon eHST.svg 13,86 km Kårdal (1946) 557 moh
BSicon TUNNEL1.svg Nåli tunnel 1341,5 m
BSicon TUNNEL1.svg Kjosfoss tunnel 478,4 m
BSicon HST.svg 15,80 km Kjosfossen (1951) 670 moh
BSicon TUNNEL2.svg Bakli tunnel 195,1 m
BSicon TUNNEL2.svg 22,7 m
BSicon TUNNEL2.svg 14,0 m
BSicon TUNNEL1.svg Vatnahalsen vendetunnel 888,6 m  
BSicon HST.svg 18,00 km Reinunga (1942) 767 moh
BSicon HST.svg 19,07 km Vatnahalsen (1940) 811 moh
BSicon BUE.svg Rallarvegen
BSicon TUNNEL2.svg Toppen nedre tunnel 79,9 m
BSicon TUNNEL2.svg Toppen øvre tunnel 101,4 m
BSicon d.svgBSicon ABZrg.svgBSicon dLSTRq.svg Bergensbanen fra Oslo
BSicon BHF.svg 20,20 km Myrdal 866 moh
BSicon LSTR.svg til Bergen

Historie[rediger | rediger kilde]

  • Stortinget vedtok i 1908 at det skulle bygges en sidebane fra Bergensbanen til Sogn, uten at linjevalget var klart. Heller ikke om banen skulle bygges som en vanlig adhesjonsbane eller i kombinasjon med tannstangbane.
  • Traseen MyrdalFlåm ble bestemt i 1916 og banen skulle bygges som normalsporet bane. I 1923 ble det bestemt at banen også skulle bli elektrisk drevet.
  • Anleggsarbeidene startet i 1923 og pågikk frem til 1947. På grunn av krigen ble det ikke foretatt noen offisiell åpning før etter krigen og i forbindelse med 40-årsjubileet i 1980 ble banen offisielt åpnet.
  • Vanlig persontrafikk på Flåmsbana startet 10. februar 1941 med damplokomotiv.
  • I oktober 1944 ble banen elektrifisert.

Siden 1. mars 1998 er Flåm Utvikling AS (eid av nærliggende kommuner og fylkeskommune) ansvarlig for persontrafikken på banen, med NSB som operatør.[1]

  • Banen har i dag minimal betydning som jernbane i «trafikal forstand». Det er turisttrafikken i sommerhalvåret som gir banen de aller største inntektene. Flåmsbana går igjennom dramatisk vestlandsnatur og passerer flere fosser, blant annet Kjosfossen.
  • Flåmsbana er Norges 5. best besøkte turistattraksjon (2005) med 408 900 betalende passasjerer.

Flåmsbanemuseet[rediger | rediger kilde]

I den gamle stasjonsbyningen i Flåm er det opprettet et museum med gammelt anleggsutstyr og anleggsmateriell fra bygginga av såvel Flåmsbana som Bergensbanen. Adgang til museet er gratis for de som har kjøpt billett til Flåmsbana.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjerke, T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanene i Norge. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb. s. 186

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl (2004). Banedata 2004, s. 186–187. Norsk Jernbaneklubb, Oslo / Hamar. ISBN 82-90286-28-7.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]