Fræna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fræna

Våpen

Kart over Fræna

Land Norge Norge
Fylke Møre og Romsdal
Status Kommune
Innbyggernavn Frening
Adm. senter Elnesvågen
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&369.44&369,44 km²
3&502&361.68&361,68 km²
3&500&7.76&7,76 km²
Befolkning 3&503&9 720&9 720[a]
Kommunenr. 1548
Målform Nøytral
Nynorskandel 45,23% (2012)
Internettside www.frana.kommune.no
Politikk
Ordfører Nils Johan Gjendem (FrP) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Fræna

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Fræna er en kommune på Romsdalshalvøya, nord for Molde i Møre og Romsdal. Den ligger ut mot Atlanterhavet og Hustadvika i vest og grenser til kommunene Eide og Gjemnes i øst, Molde i sør og Aukra i sør-vest. Kommunen er et resultat av sammenslåing på 60-tallet av herredene Bud, Fræna og Hustad, og er Møre og Romsdals største jordbrukskommune. Største tettsted er kommunesenteret Elnesvågen som er nest største tettsted i Romsdal etter byen Molde og foran Åndalsnes.

Navn[rediger | rediger kilde]

Kommunenavnet var opprinnelig Vaagø (Vågøy) og ble endret til Frænen i 1860[1] og Fræna i 1918. Stedet er navngitt etter Frænfjorden (gammelnorsk Fræni). Meningen er ukjent, men kan stamme fra frænn (lys, skinnende).

I 1589 het sognet Vågøy og lå under Aukra prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 22. september 1859 ble sognet omgjort til Fræna prestegjeld. I 1880 ble gjeldet så delt i Ytre og Indre Fræna.[2]

Geografi og natur[rediger | rediger kilde]

Hustadvika er en av de mest værharde strekningene av vestlandskysten. Fræna er en kyst og fjordkommune der de indre delene har en rekke fjell mellom 600 og 1000 meters høyde. Blant de mest kjente fjell er Jendemsfjellet (633 moh.) med sin karakteristiske spiss sett fra Elnesvågen, Talstadhesten, Heiane, Kvannfjellet, Tusten, Skoften m.fl. Tvers gjennom kommunen går Frenfjorden som ender innerst i Malmefjorden.

Nær grensa til Eide kommune ligger de berømte kalksteinsgrottene Trollkirka som er blant Frænas mest populære turistattraksjoner.

På fugleberget på Ergan i Bud hekker tusenvis krykkjer som ankommer hver februar og forlater Fræna til fordel for sør-Atlanteren i midten av august.

Det karakteristiske Jendemsfjellet sør i Fræna
Elnesvågen sett fra Heiane
Malmefjorden
Aureosen
Trollkirka, en marmorgrotte

Næringsliv og offentlig administrasjon[rediger | rediger kilde]

Kommunen har sine største hjørnesteinsbedrifter som produserer for eksport: Hustadmarmor produserer marmor til bygningsindustrien og slurry til papirindustrien. Dumper-produsenten Moxy ble grunnlagt av gründeren Birger Hatlebakk. Fræna kommune er Møre og Romsdals største landbrukskommune med stor kjøtt- og melkeproduksjon. Tine meierier har produksjonssted for blant annet Jarlsbergosten. I havna Harøysund ved Bud er også fiskerinæringen en viktig næring.

Særlig Atlanterhavsveien, Trollkirka er attraksjoner for turistnæringen i kommunen. Sportsdykking og sportsfiske på Hustad tiltrekker seg turisme.

Omkring en firedel av arbeidstakerne bosatt i Fræna pendler til Molde[trenger referanse].

Etter andre verdenskrig ble Hustad leir grunnlagt for landssvikere. Fra 1950 til 2004 var den arbeidsleir for personer som sivilt vernepliktige, dvs militærnektere fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. I 2004 ble leiren gjort om til ordinært fengsel.

Tettsteder i Fræna kommune[rediger | rediger kilde]

Per 1. januar 2009 finnes følgende tettsteder i Fræna kommune:


Vest for Bud på en rekke småøyer ligger fiskeværet Bjørnsund som i 1971 ble fraflyttet etter et kommunestyrevedtak i 1968. Etter krigen hadde Bjørnsund 600 innbyggere, men i dag benyttes fiskeværet som hytteområde og leirskole[trenger referanse].

Skoler i Fræna[rediger | rediger kilde]

Barneskoler: Haukås skole, Tornes skule, Malme skule, Sylte skule, Aurosen skule.

Barne- og ungdomsskoler: Hustad skole, Bud skule.

Fræna ungdomsskole, Fræna videregående skole.

Kirker i Fræna[rediger | rediger kilde]

Bud kirke (1717), Hustad kirke (1874), Myrbostad kirke (1880), Vågøy kirke (1904).

Kjente fræninger[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ove Orvik Frænsk ordbok, dialektuttrykk fra frænamålet, 1989
  • Gamalt frå Fræna lokalhistorisk årbok utgitt siden 1956
  • Jubileumsskrift Fræna kommune 150 år 1837-1987 utgitt av Fræna kommune 1987
  • Anne Holen Helseth Gard og slekt i Fræna (bygdebok) første bind 2001-

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aas, Harald. «Vågøy kyrkje». Fræna kirkelige fellesråd, Den norske kyrkja. Besøkt 23. november 2012. 
  2. ^ «Prestegjeld og sokn i Møre og Romsdal». Arkivverket. 20. februar 2003. Besøkt 7. mars 2011.