Stranda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°18′31″N 6°56′14″Ø

Stranda

Våpen

Kart over Stranda

Land Norge Norge
Fylke Møre og Romsdal
Status Kommune
Innbyggernavn Strander
(Strandar) nn
Adm. senter Stranda
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&866.09&866,09 km²
3&502&845.82&845,82 km²
3&501&20.27&20,27 km²
Befolkning 3&503&4 616&4 616[a]
Kommunenr. 1525
Målform Nynorsk
Nynorskandel 97,93% (2012)
Internettside www.stranda.kommune.no
Politikk
Ordfører Jan Ove Tryggestad (Sp) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Stranda

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Stranda.
Storfjorden ved Stranda.

Stranda er en kommuneSunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nord til Stordal, i øst til Norddal og Skjåk, i sør til Stryn og Hornindal, og i vest til Ørsta og Sykkylven. Kommunesenteret er i tettstedet Stranda som har 2 585 innbyggere per 1. januar 2012. Sentrum med kirken er bygget opp rundt gården Sløgstad (også kalt Slyngstad). Den første postadressen (navnet på poståpneriet som inngikk i Den trondhjemske postvei) var «Slyngstad» eller «Slyngstad i Stranden», fra 1876 bare kalt «Stranden», endret til «Stranda» i 1921.[1]

I kommunen ligger bygdene Geiranger (250 innb.), Hellesylt (680 innb.), Liabygda (260 innb.) og kommunesenteret Stranda (3500 innb.). Stranda kommune ligger ved Storfjorden på Indre Sunnmøre. Arealet er 867 km².

Stranda kommune har et skianlegg, og er et fra mange hold et anbefalt reisested for dem som vil stå på ski og samtidig oppleve en unik natur, blant annet Sunnmørsalpene.

Storfjorden blir ved Stranda og videre sørover kalt Sunnylvsfjorden, lenger inne får den en fjordarm østover, den kjente Geirangerfjorden. Hellesylt ligger i enden av Sunnylvsfjorden, mens Geiranger ligger i enden av Geirangerfjorden. Der er det gode fiskemuligheter, og om sommeren er disse fjordene et populært bademål.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Stranda er godt kjent for industri, og kanskje spesielt innen næringsmiddel og møbel. Store bedrifter som Stabburet, Grilstad, Langlo, Slettvoll, Norsk Sjømat, og inntil nylig (2009) Ekornes har tilhold her, i tillegg til et stort antall mindre bedrifter.

Turisme er en viktig inntektskilde for kommunen, særlig i Geiranger.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens fire bygdelag fikk i oppgave å velge hvert sitt tusenårssted, og de statlige midlene ble likt fordelt mellom deres valgte steder.

I Stranda ble Allmenningen, som er området foran rådhuset og det da nyåpnede kulturhuset, valgt. Midlene ble brukt til innkjøp av beplantning og det ble lagt ned et skrin med tegninger og 5. klassingenes presentasjon av Stranda per 2000.

I Liabygda ble midlene brukt til opparbeiding av myldreområde ved fotball- og friidrettsbanen, mens i Geiranger er Samfunnshuset tusenårssted. I Sunnylven ble området rundt badehuset fra 1930-tallet oppgradert.

Kommunen fikk trær i gave fra Landbruksdepartementet og alle skolene og barnehagene fikk sitt tusenårs-tre. I den ene barnehagen ble det plantet en «hundremeterskog».

Det ble også plantet tusenårs-tre ved siden av tusenårsskrinet i Stranda og de andre tusenårsstedene i kommunen fikk også tre.

Stranda og Storfjorden sett fra Liabygda, Sunnylvsfjorden inn til venstre

Kjente strandarar[rediger | rediger kilde]

Relaterte artikler[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.