Flora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°36′1″N 5°2′15″Ø

Flora

Våpen

Kart over Flora

Land Norge Norge
Fylke Sogn og Fjordane
Status Kommune
Innbyggernavn Floraværing
Adm. senter Florø
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&691.86&691,86 km²
3&502&647.15&647,15 km²
3&501&44.71&44,71 km²
Befolkning 3&504&11 779&11 779[a]
Kommunenr. 1401
Målform Nynorsk
Nynorskandel 94.88% (2014)
Internettside www.flora.kommune.no
Politikk
Ordfører Bengt Solheim-Olsen (Høyre) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Flora

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Flora er den nest største kommunen i Sogn og Fjordane fylke når det gjelder folketall, men arealmessig ligger den på ellevteplass. Kommunen ligger helt ute ved kysten av fylket, og grenser i nord mot Bremanger og i øst mot Gloppen og Naustdal. Sør for Førdefjorden ligger Askvoll.

Demografisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Innbyggere i Flora (i 1000)

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunevalget 2011[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 32,7 -3,1 1797 +69 12 0 4
Sosialistisk Venstreparti 3,9 -3,9 215 -160 1 -2 0
Senterpartiet 2,7 -2,3 146 -92 1 -1 0
Kristelig Folkeparti 4,1 -0,1 226 +22 1 0 1
Venstre 14,6 +1,3 804 +162 5 0 3
Høyre 35,6 +18,6 1954 +1137 13 +7 3
Fremskrittspartiet 5,1 -8,8 282 -391 2 -3 0
Flora Demokratiske Solidaritet 1,3 -1,8 72 -78 0 -1 0
Valgdeltakelse/Total 64,8 % 5496 35 11
Ordfører: Bengt Solheim-Olsen (H) Varaordfører: Jan Henrik Nygård (V)

Geografi[rediger | rediger kilde]

Flora er den nest folkerikeste kommunen i fylket, etter Førde. Kommunen strekker seg fra Ålfotbreen i øst til havet i vest. Her er en skjærgård med et mylder av små og store øyer og et innland med brusende elver, vakre fjelltopper og stille vann. Kommunen er et eldorado for naturopplevelser, båtliv, jakt og fiske.

Byer[rediger | rediger kilde]

Byen Florø ble grunnlagt i 1860 på nordvestsiden av Brandsøya. Den vestre delen av øya, med byen inkludert, ble imidlertid på kunstig vis skilt fra den østre ved utgravingen av Kanalen allerede på 1800-tallet (1872–1873).

De mest karakteristiske geografiske særtrekk vestenfor Kanalen er de to åsene; Store- og Lille-Åsen, samt to små innsjøer; Store- og Lillevannet. I dag ligger både åsene og sjøene så å si midt i byen, og utgjør et idyllisk rekreasjonsområde (herunder også Idrettsparken).

Havna i Florø fikk et viktig løft allerede i 1895 da moloen fra fastlandet til Fugleskjæret ble utbygget. Havnebassenget ble dermed i stor utstrekning skjermet mot havets eksponering.

Øysamfunn og bygdelag[rediger | rediger kilde]

Fjorder og vassdrag[rediger | rediger kilde]

Norddalsfjorden[rediger | rediger kilde]

Eikefjorden[rediger | rediger kilde]

Høydalsfjord[rediger | rediger kilde]

Brufjord[rediger | rediger kilde]

Vevringsfjord[rediger | rediger kilde]

Fjell[rediger | rediger kilde]

Alle de høyeste toppene reiser seg lengst nordøst i Flora kommune. Starter man i Sunndalen eller Grøndalen kan man i prinsippet følge høydedragene nordover til Blåbrebu. Deretter må turen gå vestover nord ved kommunegrensa, og komme ned igjen ved Norddal. Da har man fått med seg de 14 høyeste toppene.

Lenger sør i kommunen ligger Håsteinsmassivet og Skålefjell. Disse danner slutten på et sammenhengende fjellområde som strekker seg helt fra Jotunheimen.

Mindre men mye besøkte topper i kommunen: Hatlesetnipa, Strandanipa, Skålefjell, Brandsøyåsen.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Flora kommune fikk i 2006 tittelen "Internasjonal kommune" av Kommunenes Sentralforbund og Fredskorpset. Flora fikk tittelen for sitt brede internasjonale engasjement bl.a. i Nkhotakota, Malawi og Kelme i Litauen. Kronprins Haakon overrakte prisen til ordføreren 5. september i Flora samfunnshus under arrangementet "Der mennesker møtes". Kronprinsessen deltok også på arrangementet. Det brede engasjementet med Kelme og Nkhotakota involverer ikke bare kommunen som organisasjon, men også lag og institusjoner som Florø Rotary, elevrådet ved Flora videregående skole, flere FK-arbeidsplasser m.m. Rådmannen i kommunen, Fredrik W. Gulbranson har erfaring fra NORAD og er en drivkraft bak arbeidet.

Dialekt[rediger | rediger kilde]


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

I et halvt hundreår var det store skipsverftet bærebjelken i Flora-samfunnet. Fra midten av 1980-talet har Florø vært «oljebyen» med fylkets eneste oljebase. Florø by ble grunnlagt i 1860, og var senter for de eventyrlige sildefiskeriene. I de siste årene har Florø fått en sentral plass i norsk oppdrettsnæring. Bjørn Hollevik er leder av Flora Industri- og Næringsforening og er en markant person i den næringspolitiske debatten i Flora.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er det nye torget. Kommunen arrangerte først en markering 1. januar 2000 og hadde en ny stor torgfest med åpning av det nye torget 14. mai 2005. Torget er i bruk ved en rekke små og store arrangementer.

Kjente floraværinger[rediger | rediger kilde]

Fortidsminne[rediger | rediger kilde]

Stakaldneset[rediger | rediger kilde]

Diabasgruvene er trolig Norges eldste industrisamfunn. På halvøya som stikker ut mellom Eikefjorden og Høydalsfjorden ligger Stakaldeneset. Du ser neset fra riksvei 5, like vest for Sundefjelltunnelen. Her oppdaget amatørarkeologen Svein Brandsøy i 1978 eit steinbrudd fra steinalderen. I ei dyp renne som går tvers over neset i 600 meters lengde, fant han rester etter gruvedrift på den grågrøne steinarten diabas, som ble benyttet til redskap av steinalderfolket. Både i selve gruva, ved stranda og i andre lokale verksteder m.a. i Brandsøy har en funnet mengder av steinavslag og rester etter vraka redskapsemner. Virksomheten har hatt stort omfang, og kan med rette kalles Norges første og avgjort lengstlevende industrisamfunn. Før dette funnet, regnet en med at bosetterne langs norskekysten fikk grønsteinsemnene sine bare fra et steinbrudd på Bømlo. Nå viste det seg at diabastypen fra bruddet på Stakaldeneset hadde vært i omsetning langs hele Vestlands- og Trøndelagskysten for 8-9000 år siden og fram til ca. 2000 år f.Kr. For at han oppdaget steinaldergruva fikk Svein Brandsøy Fylkeskulturprisen i 1985.

Ausevika[rediger | rediger kilde]

Ausevika helleristningsfelt ligger på sydsiden av Høydalsfjorden.

Andre severdigheter i kommunen[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]