Sokndal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sokndal

Våpen

Kart over Sokndal

Land Norge Norge
Fylke Rogaland
Status Kommune
Adm. senter Hauge
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&294.79&294,79 km²
3&502&267.9&267,9 km²
3&501&26.89&26,89 km²
Befolkning 3&503&3 303&3 303[a]
Kommunenr. 1111
Målform Nøytral
Internettside www.sokndal.kommune.no
Politikk
Ordfører Trond Arne Pedersen (KrF) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Sokndal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
For tettstedet i Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, se Soknedal

Koordinater: 58°20′42″N 6°16′52″Ø Sokndal er den sørligste kommunen i Rogaland og grenser mot Vest-Agder. Kommunen grenser i vest mot Eigersund, i nord og øst mot Lund kommune, i sørøst mot Flekkefjord.

Administrasjonssenteret i Sokndal heter Hauge i Dalane, og Sogndalstrand, der Sogndalstrand Amfi ligger, regnes som en del av dette tettstedet.

Sokndal kommune har fire store severdigheter: Sogndalstrand, Ruggesteinen, Blåfjellgruvene og Jøssingfjord. Sistnevnte er opphav til ordet Jøssing, som ble verdenskjent under andre verdenskrig.

Sokndal kommune er Norges første medlem av Cittaslow.

Hjørnesteinsbedriften er Titania A/S, som henter ut titanmalm fra et dagbrudd på Hauge. Titan finnes i mineralet ilmenitt, og denne ilmenittforekomsten er blant de største i Europa. Malmen videreforedles ved Kronos Titan i Fredrikstad.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Kart over geologien i Dalane og Lista. Rogaland anortosittprovins, tidligere kjent som Egersundfeltet, er en 920-932 millioner år gammel formasjon av dypbergarter, som stammer fra 1-8 km dyp. Den inneholder verdifulle mineraler som ilmenitt og apatitt.

Hele sørøstre Rogaland innenfor Dalane tilhører den 1 700 km² store Rogaland anortosittprovins, tidligere kjent som «Egersundfeltet». Dette er en magmatittisk formasjon av dypbergarter som også fortsetter utover i Nordsjøen i et tilsvarende stort område. De vanligste bergartene, er de lyse størkningsbergartene anortositt, gabbro-typene noritt og jotunitt, videre de økonomisk interessante apatitt, magnetitt og ilmenitt, samt dypbergarten mangeritt. Apatitt-feltene er rike på fosfor og kjennes på en ekstra frodig vegetasjon.[1]

Mot slutten av dannelsen av det svekonorvegiske grunnfjellskjoldet for 932 millioner år siden, steg masser fra mantelen opp fra inntil 8 km dybde. De eldre, svekonorvegiske gneis- og granittfeltene omkring anortosittformasjonen ble smeltet ned og omdannet under sterk varmepåvirkning til blant annet osumilitt i en 15-30 kilometer bred sone.

Egersund-Ogna-anortositten omkring Egersund består mest av anortositt, og litt noritt i øst. I de mer østlige hovedkroppene med Helleren-anortositten og Åna-Sira-anortositten er forholdet omvendt – lys noritt dominerer over anortiositt. Den todelte Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen i nordøst er den yngste, med lag av dypbergarter fra 1 – 7 km opprinnelig dybde, og forekomster av jotunitt, apatitt, magnetitt og ilmenitt (FeTiO3) både i den nordlige Bjerkreim-delen og den sørlige Sokndal-delen. I sistnevnte utvinner Titania AS ilmenitt til produksjon av titan (Ti). Gruvedriften i Rogaland antrosittprovins har røtter tilbake til 1700-tallet.[2]

De viktigste innsjøene i kommunen er Eiavatnet, Grøsfjellvatnet og Åna.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Kultursenteret Hauge gamle skole. Hauge gamle skole ble realitet i 2000 og blir brukt av en rekke forskjellige lag og foreninger, med mange og varierte aktiviteter.

Kjente personer fra Sokndal[rediger | rediger kilde]

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B. Ramberg, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening, Oslo 2006 (2007), side 107-109.
  2. ^ Ivar B. Ramberg, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening, Oslo 2006 (2007), side 107-109.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]