Hallingdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hallingdal er et av de store dalføreneØstlandet. Dalen er V-formet og faller omtrent sammen med Hallingdalsvassdraget. Dalføret strekker seg nordover, fra nordenden av innsjøen Krøderen, gjennom de nordøstlige og nordlige delene av Buskerud fylke, og er omgitt av høye fjell på begge sider. Gjennom dalen går Rv7. Ved Gol bøyer dalføret vestover, sidedalen Hemsedal tar av nordover, og elva Hemsil gir tilsig til Hallingdalselva. Fra Ål tar en sidedal av mot nord til Leveld og Vats. Vest for Strandefjorden deler dalen seg i to. Hoveddalen mot nordvest fører til bygdesenteret Hol ved Holsfjorden. Ustedalen fører vestover langs elva Usta til Geilo.

Dalen har vært preget av smågårder, seterdrift og et karrig jordmonn, der ull, melkeprodukter og kjøttproduksjonen har vært hovednæringer gjennom århundrer. Fiske har vært tradisjonell matauk i de mange fjellvannene. Siden 1960-tallet har dalen hatt en eksplosiv utvikling i turisme og hyttebygging. Dalen har også en rekke store og små hoteller og overnattingsbedrifter, både nede i dalen og oppe på fjellet.

Distriktet Hallingdal omfatter seks kommuner med til sammen 20 511 innbyggere (1. juli 2013)[1] og et samlet areal på 5 830 km².

Kommuner i Hallingdal[rediger | rediger kilde]

Hallingdal er inndelt i 6 kommuner:

Nummer[2] Kart Navn Adm.senter Folketall[3] Areal[4] Målform[5]
0615
Flå kommune
Flå komm.svg Flå Flå Uttrykksfeil: Uventet <-operator&Uttrykksfeil: Uventet <-operator&3&503&1 033&1 033 3&502&704.48&704,48 Bokmål
0616
Nes kommune
Nes Buskerud komm.svg Nes Nesbyen Uttrykksfeil: Uventet <-operator&Uttrykksfeil: Uventet <-operator&3&503&3 445&3 445 3&502&809.64&809,64 Bokmål
0617
Gol kommune
Gol komm.svg Gol Gol Uttrykksfeil: Uventet <-operator&Uttrykksfeil: Uventet <-operator&3&503&4 631&4 631 3&502&532.51&532,51 Nynorsk
0618
Hemsedal kommune
Hemsedal komm.svg Hemsedal Trøim Uttrykksfeil: Uventet <-operator&Uttrykksfeil: Uventet <-operator&3&503&2 295&2 295 3&502&753.47&753,47 Nynorsk
0619
Ål kommune
Ål komm.svg Ål Uttrykksfeil: Uventet <-operator&Uttrykksfeil: Uventet <-operator&3&503&4 713&4 713 3&503&1171.29&1 171,29 Nynorsk
0620
Hol kommune
Hol komm.svg Hol Hol Uttrykksfeil: Uventet <-operator&Uttrykksfeil: Uventet <-operator&3&503&4 452&4 452 3&503&1858.36&1 858,36 Nøytral

Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble Hallingdal inndelt i kommunene Nes, Gol og Ål. I 1877 ble Hol skilt ut fra Ål. I 1897 ble Hemsedal skilt ut fra Gol. I 1903 ble Flå skilt ut fra Nes. I 1944 ble Dagali sogn fra Uvdal overført til Hol, med unntak av Tunnhovdgrenda som ble overført til Nore, se Numedal. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Kommunene samarbeider i Hallingdal regionråd, og utgjør Hallingdal næringsregion (NHO). Området er domsmyndighetsområdet til Hallingdal tingrett under Borgarting lagmannsrett, og virkeområde for Hallingdal prosti under Tunsberg bispedømme. Distriktet utgjorde tidligere Hallingdal fogderi.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Ved Stortingsvalget 2013 var det 14 683 stemmeberettigede velgere i Hallingdal. Det ble avgitt 11 418 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 77,8 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 2,1 prosentpoeng (49,3 % H+Frp+KrF+V, 47,2 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[6]

Parti Stemmetall  %
Arbeiderpartiet 3 326 29,2
Høyre 2 828 24,9
Senterpartiet 1 774 15,6
Fremskrittspartiet 1 635 14,4
Kristelig Folkeparti 614 5,4
Venstre 532 4,7
Sosialistisk Venstreparti 269 2,4
Miljøpartiet De Grønne 204 1,8
De Kristne 92 0,8
Rødt 45 0,4
Piratpartiet 28 0,2
Kristent Samlingsparti 14 0,1
Kystpartiet 7 0,1
Samfunnspartiet 7 0,1
Demokratene i Norge 0 0,0
Blanke stemmer 43 -
Valgdeltagelse/Total 11 418 77,8

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det gammelnorske navnet på Hallingdal var Haddingjadalr. Navneformen Hall- finnes første gang i 1443 i Diplomatarium Norvegicum.[7][8] I følge Sandnes og Stemshaug i Norsk stadnamnleksikon forklarer A.B. Larsen overgangen til Hall- som et resultat av naboopposisjon. De mener at førsteleddet kan være genitiv flertall av folkenavnet haddingjar og laget på samme måte som Hadeland og Hordaland, men er ikke sikre på dette. En annen forklaring de presenterer er at førsteleddet er personnavnet Haddingi. I Flateyjarbok er nevnt en Haddingr som konge over Hallingdal. I begge tilfelle mener Sandnes og Stemshaug at dette trolig er en avledning av gammelnorsk haddr som betyr 'kvinnehår'. Haddingi/Haddingjar må da tolkes som 'den/de langhårete'.[7]

Historie[rediger | rediger kilde]

Hallingdal har hatt sitt navn helt siden kong Hadding hadde makten i dalføret.[trenger referanse] Kong Hadding var en av småkongene som hersket i Norge, før Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike på 800-tallet. Kong Haddings hovedsete skal ha vært på Garnås på Nes. Grunnen til at han holdt til akkurat her, var høyst sannsynlig den gode dyrkningsjorda som var på stedet, etter at en stor meteoritt slo ned i dette området for flere millioner år siden (se Gardnos meteorittkrater). I tillegg gav dette beliggenheten god utsikt over et relativt stort område. Fra kong Hadding regjerte, og helt fram til på 1400-/1500-tallet, het dalføret Haddinggjadalr. På slutten av denne perioden var Halling-formen på vei til å innarbeide seg.[trenger referanse] Den gamle navneformen kom av haddr, som var norrønt for «kvinnehår», og kan ha vist til en mann med langt hår.[9]

Tradisjonelt har de nordvestre områdene i dalen vært nært knyttet til Vestlandet, spesielt i tiden før Bergensbanen ble lagt gjennom dalen. De sentrale og søndre delene har imidlertid vært nærmere knyttet til Østlandet, spesielt Ringerike, noe som ble forsterket med Bergensbanens åpning.

Juridisk ble Hallingdal opprinnelig sortert under Gulatinget og tilhørte Stavanger bispedømme, men etter makeskifte mellom bispene i Stavanger og Oslo, datert 10. april 1631, ble daværende Hallingdal og Valdres prosti lagt inn under Oslo bispedømme, og således Oslo lagdømme juridisk. Da Hamar bispedømme gjenoppsto i 1864, ble imidlertid Hallingdal og Valdres delt, idet Valdres ble lagt til Hamar, mens Hallingdal fortsatte som et geistlig distrikt under Oslo, der Ringerike og Hallingdal prosti ble opprettet. Disse ble imidlertid skilt i to prostier fra 1914, da Hallingdal prosti ble opprettet som eget prosti. Prostiet kom inn under Tunsberg bispedømme da dette ble opprettet i 1948, etter et Odelstingvedtak den 24. november 1947.

Prostesetet ligger i Ål, der Ål kirke er sognekirke.

Mer om Hallingdal[rediger | rediger kilde]

Det finnes i Hallingdal mange kjente hytteområder, nær flere små og store skianlegg, områder som;

  • Geilo
    • Kikut
    • Havsdalen
    • Holsåsen
Regnbue over dalen i juli
  • Ål
    • Bergsjø
    • Skarslia
    • Votndalsåsen, nær Reineskarvet
    • Liatoppen
    • Sangefjell
    • Primhovda sør, på toppen av Ål skisenter. 1000 moh, 8 km fra Ål sentrum
    • Torpo
    • Oppheim
  • Gol
    • Golsfjellet
  • Hemsedal
    • Lykkja
    • Holdeskaret, nær Hemsedal Skisenter
    • Grøndalen
    • Skarsnuten
  • Nesbyen
    • Natten
    • Myking
    • Bøgaset
    • Nystølen
  • Flå
    • Vassfarfjellet
    • Høgevarde, nær Norefjell Skisenter
    • Reinssjøfjell

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. juli 2013
  2. ^ Statistisk sentralbyrå. Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008. Besøkt 16. januar 2008.
  3. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2014). Kvartalsvise befolkningsendringer.
  4. ^ Statens kartverk (1. januar 2008). Arealstatistikk for 2008Kolonne F: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  5. ^ Lovdata. Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar. Besøkt 16. januar 2008.
  6. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Buskerud
  7. ^ a b Jørn Sandnes og Ola Stemshaug, red. (1980). Norsk stadnamnleksikon (2. utgave). Oslo: Det Norske Samlaget. s. 139. ISBN 82-521-0999-3. 
  8. ^ Leiv Heggstad, Finn Hødnebø og Erik Simensen (1990). Norrøn ordbok (4. utgave). Oslo: Det Norske Samlaget. s. 163. ISBN 82-521-3493-9. 
  9. ^ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/programmer_nrk_hordaland/sprakspalten/1.6813356

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

BuskerudstubbDenne Buskerudrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.