Europavei 136

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Europavei 136
Vegnummerskilt riksveg E 136
{{{navn}}}
E136 under Raumabanen ved Stuguflåten bru
Strekning
ÅlesundDombås

Alternativt kart

Europavei 136
Stamveier Norge.svg

Strekningen til E136
Europavei 136
Riksveier Oppland Møre og Romsdal.svg

E136 gjennom Møre og Romsdal og Oppland
Data
Lengde 176,4 km
Status riksvei
Tilstøtende riksveier
Riksvei E 6.svgEuropavei 6 Riksvei E 39.svgEuropavei 39

Europavei 136 (E136) er en europavei som går fra Ålesund gjennom Romsdalen til Dombås der den møter E6. Mellom Spjelkavik og Brastad følger den samme trasé som E39. Veistrekningen het tidligere europavei 69, før stamveireformen 1992 gjorde den til stamveien riksvei 9. Rundt 2000 fikk den igjen europaveistatus.

Hele traseen er som følger: Ålesund sentrum, Spjelkavik, Sjøholt, Kjelbotnen (Vestnes), Vikebukt, Åndalsnes, Romsdalen, Lesja, Dombås. Veiens lengde (unntatt felles trasé med E39) er 176,4 km, hvorav 115,6 km i Møre og Romsdal og 60,8 km i Oppland. Mellom Dombås og Åndalsnes går veien parallelt med Raumabanen, og de vei og bane krysser flere steder.[1]

Ved Horgheim i Romsdalen passerer det i gjennomsnitt 1800 kjøretøy i døgnet (mens den ved Bjorli er 1600), av dette 25 % tungtransport. I juli er døgntrafikken opp mot 3500 kjøretøy, mens trafikken i januar er ned mot 1200 i døgnet. I Voldsdalen (Ålesund) er døgntrafikken i gjennomsnitt 22.000 kjøretøy i døgnet, av dette 6,4 % tungtransport.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Fylkesgrensen ved tidligere del av E136 over Bjørnekleiva.

Den gamle veien over Lesja og gjennom Romsdalen var trolig en viktig vei for bøndene i Nord-Gudbrandsdalene og fjellbygdene rundt, blant for tilgang til havet og handelsvaren salt. Den var også en viktig handelsvei først til kaupangen på Veøya i Romsdalsfjorden deretter til Romsdalsmarkedet ved munningen av dalen. På Lesja var det fra 1660 også jernverk som solgte produkter på Romsdalsmarkedet. Veien opp Romsdalen og over Lesja var også møringenes letteste vei til Østlandet, den går bare opp i 600 m høyde og gjennom sammenhengende bygdelag.[1] Før jernbanen ble bygget gjennom Gudbrandsdalen ble hele strekningen Åndalsnes/Veblungsnes-Lillehammer på slutten av 1800-tallet betjent med diligenser.[3]

En gruppe skotske leiesoldater valgte også å gå gjennom Romsdalen og over Lesja på vei til Sverige.[1] I forbindelse med det tyske angrepet på Norge i 1940 gikk britiske styrker i land på Åndalsnes og deltok i kamper i Gudbrandsdalen.

Gjennom Romsdalen[rediger | rediger kilde]

Veien gjennom Romsdalen var opprinnelig en rideveg eller kløvsti som omkring 1800 ble utvidet til kjørevei (4 m bred). I 1822 ble den postvei mellom Tofte (Dovre) og Veblungsnes (det daværende sentrum), og i 1825 klassifisert som hovedvei.[4] Torvik oppgir at det skal vært bygd kjørbare veistrekninger i Romsdalen på 1700-tallet.[1] Omkring 1820 ble det opprettet skyssvesen med stasjoner på Veblungsnes, Horgheim, Flatmark, Ormem (Verma) og Brude. Først i 1844 skal veien ha vært fullt kjørbare gjennom hele Romsdalen, og omkring 1850 var dette sammen med veien over Filefjell til Lærdalsøra de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet.[5] Ved Skiri og Flatmark ligger dagens trase nærmere elven, men deler av den gamle veien er fortsatt i god stand blant annet forbi Kors gamle kirkegård. Av gamle skysstasjoner står blant annet en bygning på Flatmark som var offisiell stasjon 1820-1931 (noen år etter åpning av Raumabanen). Da Raumabanen ble bygget på 1920-tallet ble kjøreveien noen steder lagt om utbedret, dette er fortsatt tydelig ved at veien går nær og helt parallelt med jernbanen.[4] Veien gjennom Romsdalen er flere steder utsatt for flom, stein-/jordskred og snøskred. Omlegginger av veien har dels vært gjort for å gjøre den mindre utsett, for eksempel ble den veien i 1880 flyttet fra foten av Romsdalshorn ut på en fylling i elva Rauma ved Horgheim. Fra 1869 til 1961 gikk veien i to slyng (hårnålsvinger) ved Bjørnekleiva.[1]

Ferjer og utfordringer langs fjorden[rediger | rediger kilde]

Strekningen Våge-Innfjorden-Veblungsnes er det veiteknisk mest krevende på E136 og ble betjent av båt og ferge til etter krigen. Strekningen ble påbegynt før krigen og arbeidet fortsatte tildels i okkupasjonstiden. Anleggsarbeidet mottok tilskudd blant annet fra Ålesund kommune (som ønsket raskere fremdrift) og dels fra budsjett for jernbaneanlegg. Våge-Veblungsnes var kjørbar (men ikke offisielt åpnet) 1944. Veistrekningen ble utstyrt med flere overbygg for stein- og snøskred. Allerede i anleggsperioden gled deler av veien. I 1965 gikk et stort steinras ved Skoltaneset og tok med seg veibanen ut i fjorden. I 1989 omkom en person da det gikk et nytt ras som ødela veibanen. Strekningen ble tatt ut av bruk og betjent av provosorisk fergeordning inntil den nye Innfjordtunnelen var ferdig.[1]

Strekningen Vestnes-Våge hadde sammenhengende kjørevei midt på 1800-tallet. Strekningen Ørskog (Sjøholt) til Vestnes over Ørskogfjellet er en gammel ferdselsvei og inngikk i Den Trondhjemske postvei fra 1787.[1]

I 1921 gikk de første bilferjene på strekningen Vestnes-Åndalsnes, etter noen år ble ruten utvidet til å inkludere Molde.[1] Før det ble kjørevei mellom Våge og Veblungsnes, gikk biltrafikken med ferge fra Våge til Norvik i Eidsbygda på nordsiden av Romsdalsfjorden, og videre rundt Isfjorden til Åndalsnes.[6] Bilferjeruten mellom Norvik og Våge ble innledet i 1930 etter at det kom sammenhengende kjørevei mellom Eidsbygda og Isfjorden, ferjeruten Vestnes-Åndalsnes ble lagt ned et par år etter. Samtidig ble det en ny forbindelse til Molde via Sølsnes–Åfarnes. Ferjestrekningen Våge–Norvik var da den eneste mellom Ålesund og Åndalsnes. Den private ferjeruten Våge-Norvik ble lagt ned i løpet av 1945 da veien Innfjorden-Veblungsnes ble tatt i bruk.[1]

NS-politikeren Gulbrand Lunde druknet ved Våge ferjekai på vei over til Norvik. Hendelsen førte til pålegg om bom på ferjelemmene.[1]

Kommuner og knutepunkter[rediger | rediger kilde]

Møre og Romsdal våpen.svg Møre og Romsdal fylke[rediger | rediger kilde]

Ålesund
Ålesund

Nedre Strandgate

  • Fv390Fylkesvei 390 Ivar Aasens gate, fra Ålesund sentrum (Skutvika) til Slinningen (4,8 km)
  • bro Hellebrua (ca. 20 m)

Lorkenesgata

Keiser Wilhelms gate

Sjøgata

E136

  • motorvei Breivika-Lerstad under planlegging (9,6 km) Det skal planlegges ny 4-felts veg i tunnel fra Breivika til Lerstad. Den vil erstatte; dagens Lerstadveg Fv398Fylkesvei 398 og E136 gjennom bydelene Moa og Åse. Byggestart 2014, klar 2018

Borgundvegen

E136

Skodje

Ørskog
Sjøholt
  • Krabbefelt på begge sider over Ørskogfjellet

Vestnes
Trollveggen og Trolltindan.
E136, Raumabanen, campingplass og Rauma i forgrunnen.
  • bro Tresfjordbrua (1290 m) mellom Vestnes ved E39 og Vikebukt. Byggefase. Bygging startet høsten 2012, trolig ferdigstilt 2015.

Rauma
Raumabanen i bro over E136 ved Skirimoen i Romsdalen
E136 ved Flatmark i Romsdalen (jernbanen i høyre bildekant)
  • tunnel Vågstrandstunnelen Byggefase. Den vil bli 3665 meter lang. Bygging startet høsten 2012, trolig ferdigstilt 2015.
  • Ny vegtrase ved Veblungsnes
  • Flatmark - Monge, ny vei under planlegging (5,3 km) Veien vil bli 8,5 m bred og dimensjoneres for en fartsgrense på 80 km/t. Byggestart uklart men omtalt i Nasjonal transportplan 2013-2023
  • Forbikjøringsfelt planlegges fra Rødstøl og helt til fylkesgrensa mot Oppland

Oppland våpen.svg Oppland fylke[rediger | rediger kilde]

E136 ved Verma nær fylkesgrensen

Lesja

Romsdalsvegen

Dovre

Romsdalsvegen

Eksterne lenker og referanser[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:E136 – bilder, video eller lyd


  1. ^ a b c d e f g h i j Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
  2. ^ Statens vegvesen trafikktelling Møre og Romsdal, tall for 2012, lest 24. aug 2013.
  3. ^ Setnes, Johan (1995): Turisttrafikken i Møre og Romsdal gjennom 100 år. 1847-1947. Molde: Romsdal sogelag.
  4. ^ a b Statens Vegvesen (2001): Vegminner i Møre og Romsdal. Utgitt i Molde.
  5. ^ Skarra, Nils (1977): «Vegtransport». I D. Bjørnland (red.): Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Oslo: Grøndahl.
  6. ^ Årsskrift, Romsdal sogelag, 1989, utgitt i Molde.
  7. ^ Prosjektbeskrivelse / Hjelvikbruene
  8. ^ Statens Kartverk, faktaark om stedsnavn, vedtatt 7. mars 2002 (lest på nett 16. juni 2013).