Finnøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Finnøy
Finnøy

Våpen

Kart over Finnøy

Land Norge Norge
Fylke Rogaland
Status Kommune
Adm. senter Judaberg
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&104.37&104,37 km²
3&502&102.74&102,74 km²
3&500&1.63&1,63 km²
Befolkning 3&503&3 058&3 058[a]
Kommunenr. 1141
Målform Nynorsk
Nynorskandel 98,17% (2012)
Internettside www.finnoy.kommune.no
Politikk
Ordfører Gro Skartveit (V) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Finnøy

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Koordinater: 59°10′N 5°50′Ø Finnøy er en øykommune i Rogaland, sentralt i Ryfylke, i Boknafjorden. Den grenser til Hjelmeland, Tysvær, Suldal, Strand, Rennesøy, og Bokn. Kommunen består av i alt 15 bebodde øyer, der rundt halvparten av folket bor på selve Finnøy. Andre bebodde øyer er Sør-Talgje, Fogn, Byre, Sør-Bokn, Måløy, Halsnøy og øygruppen Sjernarøyane som omfatter de bebodde øyene Aubø, Bjergøy, Helgøy, Kyrkjøy, Nord-Hidle, Nord-Talgje og Tjul. Den største, men sparsomt befolkede øya, Ombo, er delt mellom kommunene Finnøy og Hjelmeland.

Kommunesenteret heter Judaberg.

Fastlandsforbindelsen Finnfast med den undersjøiske Finnøytunnelen til Rennesøy ble åpnet høsten 2009. Hovednæringene i Finnøy er jordbruk, havbruk og turisme, og kommunen er særlig kjent for sin tomatproduksjon. Kommunen er tilrettelagt for sykkelturisme.

Det er funnet mange fornminner i Finnøy kommune. Det eldste funnet er et isbjørnskjelett funnet på Judaberg, datert ca. 10 600 år tilbake. Fra omtrent samme tid er det funnet rester av en grønlandshvalFogn. Den eldste boplassen på Bjergøy i Sjernarøyane er ca. 5 – 6 000 år gammel.

Av ni middelalderkirker i Rogaland er to i Finnøy kommune: Talgje kirke fra ca. 1140 og Hesby kirke på Finnøy fra ca. 1200. I tillegg har Finnøy kommune ei renessansekirke fra 1637, Sjernarøy kirkeKyrkjøy.

Naturforhold[rediger | rediger kilde]

Det meste av Finnøy kommune har et rikt jordsmonn med berggrunn med mye fyllitt, som gjør at øyene har en frodig vegetasjon. I bratte områder står det ofte edelløvskog dominert av ask. En del holmer og skjær er dekket av kystlynghei. Siden de ligger på kysten er klimaet typisk kystklima, med milde, men våte vintre og forholdsvis kjølige somre. Det meste av kommunen, bortsett fra områder på Ombo, blir brukt til jordbruksformål, og lite menneskepåvirkede områder er sjeldne. Likevel har Finnøy et forholdsvis rikt fugleliv, og mange holmer og skjær er vernet som fuglereservater. Et par våtmarksområder med næringsrike vann er også vernet. Av pattedyr finnes rådyr på de fleste av øyene og mange steder også hjort. Elg finnes bare på Ombo. Steinkobbe og nise sees ofte i sjøen rundt øyene, og mink er vanlig langs strandkanten. Oteren var tidligere nokså vanlig men er nå trolig utryddet, mår og rødrev finnes på flere av øyene. Ellers har noen av øyene ganske store bestander av piggsvin og flere arter av flaggermus. På Finnøy finnes det nå store mengder damfrosker (Rana lessonae) etter en innførsel fra Polen for noen år tilbake. Insektlivet er forholdsvis rikt.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Næringslivet i Finnøy er sterkt preget av primærnæringene. Tradisjonelt har det blitt drevet småskala jordbruk kombinert med noe fiske. I dag er gårdsbrukene større og de fleste drives nokså rasjonelt. Kommunen har en betydelig produksjon av melk, egg og fjærfe, svinekjøtt og oppdrettsfisk. Siden 1930-tallet har det blitt drevet dyrking av tomater i drivhus. I dag står kommunen for en betydelig del av denne produksjonen i Norge. En periode hadde de fleste gårdsbrukene drivhus, nå er produksjonen konsentrert om færre og større enheter. Tidligere var det et meieri på Finnøy men dette er nå nedlagd. Øyene har noen verksteder og noen bedrifter innen bygg og anlegg, småindustri (blant annet landbruksutstyr-bedriften Agromiljø) og noe småskala satsing på turisme. Det finnes en videregående skole, Rygjabø vidaregåande skule, på Judaberg med utdanninger innen havbruk og fiskerifag. Rederiet L. Rødne og Sønner har sitt hovedkvarter på Kyrkjøy i Sjernarøyane.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kommunen har i nyere tid vært sterkt preget av bedehuskulturen. Dette miljøet er beskrevet i flere av bøkene til Alfred Hauge. Kristent arbeid har fortsatt en sterk stilling her sammenlignet med mange andre steder, men bedehusets påvirking på samfunnet er i dag betydelig svekket. Ellers skjer det meste av kulturvirksomhet i kommunen på frivillig basis. Det finnes et aktivt miljø innen bildende kunst. Tomatfestivalen arrangeres hvert år i august og samler flere tusen mennesker til ulike arrangementer. Flere av øyene har aktive idrettslag med vekt på fotball.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Finnøys tusenårssted er Teigen amfi, planlagt av Heidi K. Urtegård, offisielt åpnet 5. juni 2005. Det ligger i Teigen friluftsområde, og er et 90 dekar stort skogsområde med turstier og variert vegetasjon. Amfiet benyttes til kulturelle arrangement. Selve friluftsområdet ble opparbeidet i 1993. Det har turstier tilrettelagt for alle, fornminner, variert fugleliv og en storslått utsikt fra Bergevarden.

Kjente finnøybuer[rediger | rediger kilde]

Kjente personer fra Finnøy:

  • Aslak fra Finnøy (død 1030). Nevnes flere ganger i Snorres kongesoger som en av Erling Skjalgssons forbundsfeller. Kjempet og falt i bondehæren i slaget på Stiklestad.
  • Gaute Erlingsson (død 1288) fra Talgje (Gaute i Tolga). Baron, sysselmann i Stavanger, en av sin tids mest fremtredende adelsmenn i Norge.
  • Ogmund Finnsson fra Hesby (ca. 1315-1388). Han var drottsete og styrte Norge for danskekongen i to perioder på 1300-tallet. (Minnesmerke ved Hesby kirke)
  • Olav Nilsson (død 1455) fra Talgje. Høvedsmann på Bergenhus fra 1438, søkte å begrense hanseatenes makt i byen men ble til slutt drept av dem sammen med blant andre biskopen i Bergen.
  • Asgaut Regelstad (1761–1847). Eidsvollsmann 1814 (minnesmerke ved Hesby kirke)
  • Sven Foldøen (1878–1953). Predikant, en ledende skikkelse innen bedehusbevegelsen på første halvdel av 1900-tallet.
  • Reinert Bokn (1894–1963). Fiskeskipper. Sentral innen utviklingen av moderne snurpenotfiske og den første til å ta i bruk ekkolodd ved fiske.
  • Alfred Hauge (1915–1986). Forfatter. Født på Kyrkjøy i Sjernarøy. Alfred Hauge skev en lang rekke bøker i perioden 19411986. (Minnesmerke ved Sjernarøy kirke).
  • Kolbjørn Hauge (1926-2007). Forfatter. Bror til Alfred Hauge.
  • Svein Gjedrem. Sentralbanksjef, født 1950. Oppvokst på Finnøy. Faren var meieribestyrer.
  • Berge Furre. Historiker og politiker, født 1937 i Sjernarøy.
  • Andreas Skartveit. Født 1937, Finnøy. Forlegger og tidligere sjef for NRK fjernsynet.
  • Torolf Nordbø. Født 1956. Musiker og entertainer.
  • Det hevdes ofte at matematikeren Niels Henrik Abel (18021829) ble født på Finnøy prestegård, siden faren, Søren Georg, var prest der. Nyere forskning peker imidlertid på at han ble født i Nedstrand, men vokste opp på Finnøy. (Minnesmerke ved Finnøy prestegård)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]