Gjesdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gjesdal

Våpen

Kart over Gjesdal

Land Norge Norge
Fylke Rogaland
Status Kommune
Innbyggernavn Gjesdalbu
Adm. senter Ålgård
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&617.54&617,54 km²
3&502&559.87&559,87 km²
3&501&57.67&57,67 km²
Befolkning 3&504&11 317&11 317[a]
Kommunenr. 1122
Målform Nøytral
Nynorskandel 22,19% (2012)
Internettside www.gjesdal.kommune.no
Politikk
Ordfører Frode Fjeldsbø (Ap) (2013)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Gjesdal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Koordinater: 58°47′N 6°01′Ø Gjesdal er en kommune i Rogaland fylke. Den grenser i nordvest mot Sandnes, i nord mot Forsand, i øst mot Sirdal i Vest-Agder, i sør mot Bjerkreim, og i vest mot Time.

Gjesdal er regnet som en del av Høg-Jæren. Gjesdal kommune er en fjell- og innlandsbygd som ligger i overgangen mellom Jæren, Dalane og Ryfylke, ca. 30 km sørøst for Stavanger.

Arealfordeling: jordbruk: 6 %, produktiv skog: 5 %, ferskvann: 8 %, annet areal: 81 %. Kommunesenteret Ålgård ligger ved E39, 15 km fra Sandnes. Ca. 75 % av innbyggerne bor her. 35 % av kommunens innbyggere er under 18 år, noe som gir kommunen den yngste befolkningen i Norge.

Den ukentlige lokalavisen for Gjesdal er Gjesdalbuen. «Gjesdalbu» er en betegnelse på en som kommer fra Gjesdal kommune.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gjestal skipreide ble opprettet i 1634. Før dette hørte området til Gand skipreide. Vanligvis hadde hvert skipreide egen lensmann, men i en periode fra 1787 til 1851 hadde Gjestal lensmann sammen med Gand, følgelig var Sandved tingstedet for Gjestal en tid. Den mest lokale delen av rettsapparatet var forlikskommisjonen som Gjestal delte med Time frem til 1842. Folk i Gjestal måtte derfor til Lye for å få sine saker behandlet.

Ålgård kirke er en langkirke bygget i 1917. Arkitekt var Ole Stein.

Gjestal formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837. Fremmøtet på høst- og skattetinget for Gjestal på Sanved 21. november 1837 var stort da det første kommunevalget skulle gjennomføres. Det var ingen selvsagt ting at Gjesdal skulle ha eget formannskap siden det var et sogn under Lye prestegjeld, men dette ble vedtatt enstemmig ved valg på dette tinget på Sandved. Det første formannskapsmøtet ble avholdt på gården Nese på andre siden av Edlandsvatnet fra Ålgård. Formannskapet hadde tre medlemmer og hadde på dette møtet kun en oppgave: Å velge ordfører og varaordfører. Jesper Tjølson Ravndal som var en av to valgmenn fra Gjestal som skulle velge utsendinger til Eidsvoll i 1814, ble ordfører og Lars Svendson Oftedal ble varaordfører, begge med to stemmer.

Kommunevalg ble deretter holdt annethvert år, og halvparten av kommunestyret skulle skiftes ut hver gang. I det andre valget ble det derfor holdt loddtrekning for å bestemme hvem som skulle gå ut av styret. I 1851 ble tingstedet flyttet til Mossige og Norheim i Time etter at tinglaga ble innført og siden Gjestal tilhørte Time tinglag. «Den lange veien til tingstedet i Time» førte til lav valgdeltagelse.

Limagarden

Veien fra Sandnes til Ålgård ble forbedret i 186669, og dette la et viktig grunnlag for industri på Ålgård. Ole Nielsen lette etter et sted han kunne flytte sitt spinneri, og den utbedrede veien sammen med kraftkilden som fossen på Ålgård kunne være og tilgangen på ull, gjorde at han flyttet produksjonen i 1870 og grunnla Aalgaards Uldspinderi som var grunnlaget for De Forenede Ullvarefabrikker. Et industrieventyr fulgte og Ålgård vokste raskt. Noe av det samme skjedde i Oltedal, og der skjøt utviklingen fart da Oltedal kraftverk ble satt i drift i 1909 og etterhvert Oltesvik kraftverk. Flere spinneri ble startet, men etterhvert var det Svanedal Ullvarefabrikk som ble enerådende i Oltedal frem til Gjestal Spinneri ble etablert på 1930-tallet. Veiene mellom Ålgård og Oltedal før 1920-tallet var elendige, men Oltedal hadde utskipningshavn i Oltesvik.

Krigen i Rogaland sør for Boknafjorden gikk hovedsakelig for seg i Gjestal. I Weserübung var det to angrepsmål i Rogaland, Stavanger og Egersund. Men det var den militære planleggingen på norsk side som skulle legge krigen til Gjestal. 9. april 1940 innså oberst Spørck raskt at Stavanger-halvøya var en felle. Mobiliseringen av Rogalandsbataljonen ble raskt flyttet fra Sviland til Dirdal og Gilja, mens Jegerbataljonen allerede samme dag flyttet til Oltedal. Oberst Spørck startet overføringen av styrkene til Setesdal da veien via Helleland var sperret av fremrykkende tyskere fra Egersund. Major Brandt tok med seg en del av styrken, mot oberstens ordrer, og rykket frem til Ålgård, Figgjo og Bråstein.

Dirdal sett fra vest med Høgsfjorden i forgrunnen.

I mellomtiden hadde oberst Spørck fått beskjed om at styrkene i Setesdal hadde kapitulert. Derfor vendte han tilbake, og var i Dirdal 17. april, samme dag som «slaget om Ålgård» pågikk. Tyskerene rykket frem på begge sider av elven og rykket frem til Risfjellet klokka 14.00, og derfra fikk de godt tak på de norske stillingene. To timer senere hadde tyskerene tatt Ålgård. En norsk soldat mistet livet ved Figgjo.

17. og 18. april satte oberst Spørck kraftstasjonene i Oltedal, Oltesvik og Maudal ut av drift. Dette avskar tilgangen til elektrisitet over store deler av Jæren og Stavangerområdet. I begynnelsen hadde ikke de norske styrkene trukket seg lenger vekk enn til Vaulekleiva, Bollestad skole og Fiskebekk, men gradvis trakk de seg innover i dalene, og den 20. april ble Oltedal gitt opp. Nordmennene forskanset seg nå i Dirdal og ved Gloppedalsura hvor tyskerene skulle få alvorlige problemer.

Tyskerene forsøkte å kjempe seg ned Røyrdalen mot Dirdal den 21. april, men ble stoppet i en sving rett før handelslaget. Tyskerene forsøkte også å ta seg over Gloppedalsura, men den ruten viste seg også å være helt umulig. Kvelden dagen etter tok tyskerene seg over fjellet og falt styrkene i ryggen. Major Brandt ble skutt, overgav seg og døde et par dager senere. Oberst Spørck kapitulerte samme kveld.

1. januar 1965 ble Gjestal slått sammen med deler av Bjerkreim, Forsand og Høle kommuner samtidig som navnet ble endret til Gjesdal kommune.

1. januar 1970 ble en ubebodd del av Time kommune overført til Gjesdal. 1. januar 1989 ble gnr 32 bnr 13 i Time kommune overført til Gjesdal.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Denne sørøstlige delen av Ryfylke tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[2]

Månafossen er den høyeste fossen i Rogaland.

Gjesdal preges av to typer naturlandskap. I vest ligger Gjesdal helt i utkanten av Jæren med kupert terreng. Sør og sørøst for Ålgård ligger det flere innsjøer som Limavatnet og Edlandsvatnet. Begge disse har tilsig fra andre mindre vann og Limavatnet renner ut i Edlandsvatnet ved Vaula bru. I den sørlige enden av Edlandsvatnet ligger Langevatn hvor Langevannsverket forsyner nordjæren inkludert Sandnes og Stavanger med vann fra vannkilder i Gjesdal og Bjerkreim kommune. Elva Figgjo renner ut av Edlandsvatnet og renner først nordover før den bøyer vest og ut på Jæren.

En skal ikke langt østover i kommunen før jærlandskapet erstattes av fjell og daler. Dalen i Oltedal går fra vest mot øst før den bøyer nordover og ut i Høgsfjord. Oltedalsvatnet er magasin for Oltedal kraftverk og lenger nede Oltesvik kraftverk. I den østlige delen av Oltedalsvatnet renner elven fra Madland ut i vannet ved Ravndal. Øst for Oltedal ligger Dirdal og Gilja som ligger i en dal som strekker seg via Byrkjedal og Øvstabø til Hunnedalen. Ved Byrkjedal ligger Gloppedalsura, Nord-Europas største steinur. Elva renner her fra Hunnedalen til Høgsfjorden ved Dirdal. Rett nord for denne dalen ligger Frafjord som nå er forbundet med tunnel. Øverst i dalen munner Måndalen og Brådlandsdalen ut, og Månafossen, Rogalands høyeste foss, ligger ved Eikeskog. Frafjordselva renner i likhet med Dirdalselva og Oltedalselva også ut i Høgsfjorden. Frafjordheiene er vernet som landskapsvernområde.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

I dag er det bare Gjestal Spinneri på Oltedal som er igjen av ullvareindustrien som tettstedene Ålgård og Oltedal har vokst opp rundt. På Gilja ligger Gilje Tre som produserer vinduer og ytterdører. Jæder holder til på Ålgård og Styro har drevet på Oltedal siden 1983.

Områdets geografi gjør at vann er en viktig råvare ved siden av ull. Langevannsverket leverer drikkevann, mens Oltedal kraftverk, Oltesvik kraftverk og Maudal kraftverk leverer strøm. I tillegg er det bygget inn turbiner i Langevannsverket og i DFUs anlegg.

Ullindustrien og kraftindustrien var sammen med landbruket i mange år hovednæringene i Gjesdal, og det var trangt om plassen for ny industri. Etter at området langs Figgjoelva ved Kongeparken var fylt opp, stod Gjesdal lenge uten muligheter for å tilby næringstomter. Dette toppet seg da Goman skulle etablere bakeri i området. Fra Goman sin side var det svært ønskelig å legge anlegget til Gjesdal, men etter at tiden gikk og ingenting ordnet seg, endte anlegget i Sandnes kommune. Bygget ligger på grensen i Sandnes.

Saken utløste diskusjoner rundt næringslivets fremtid i Gjesdal, og kommunen vedtok i 2002 å bygge et nytt industriområde på Skurve rundt tre kilometer sør for Ålgård. Planene ble utvidet etter at Asko Rogaland hadde kjøpt en 30 000 m² stor tomt slik at hele anlegget blir på 200 mål.[3] Så langt er det kjent at også AS Betong flytter dit. Asko flyttet inn høsten 2008.

Bilister som kjørte på E–39 langs industriområdet stilte spørsmål ved sikkerheten i jordvollen som ble bygget opp langs veien. 30. oktober 2006 gikk kommunen ut i Stavanger Aftenblad og forsikret om at området var trygt.[4] Dagen etter gikk et ras i 20 meters bredde og sperret veibanen.[5] Veien var etter dette stengt frem til 24. november.[6]

Gjesdal har noen av de mest besøkte turistmålene i Rogaland i Kongeparken, Byrkjedalstunet og Månafossen. I tillegg ligger friluftsområdet Brekko her. Brekko (uttales med å) blir særlig brukt mye om vinteren da det er lysløype, varmestue, friluftskapell og fra vinteren 2006 snøkanon her. I tillegg har anlegget standplass for skiskyting.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Ålgård stasjon som nå er nedlagt, brukes nå i tilknytning til kirken.

Den indre armen av den vestlandske hovedveien ble i 18661869 ført frem til Ålgård. Før dette var det en komplisert sak å ta seg til Ålgård fra Sandnes. I en oppfordring til staten fra kommunestyret i mars 1922, oppfordret de til en oppjustering av Oltedalsveien mellom Vaula bru og Oltesvik, omtalt som «denne elendige veien». Veien fikk etterhvert høyeste prioritet og kommunen forskutterte penger til å sette i gang arbeidet. Dette arbeidet fortsatte til ut i 1930-årene.

To større veier går i dag gjennom Gjesdal kommune. Europavei 39 går fra nord til sør, mens fylkesvei 45 går fra vest mot øst. Europaveien knytter Ålgård til Sandnes og Stavanger i nord, mens sørover går den mot Kristiansand. Riksveien starter ved E39 ved Vaula bru rett sør for Ålgård og går via Lima, Lomeland, Oltedal, Dirdal, Gilja, Byrkjedal, Øvstebø og forlater Gjesdal i Hunnedalen. fylkesvei 506 går fra E39 til Bryne.

Bussforbindelsene mellom Sandnes og Ålgård er bra med stort sett avganger hver halvtime av Kolumbus, mens buss innover mot Oltedal og Gilja krever mer planlegging. Bjerkreim Buss kjører også via Ålgård mot Vikeså, og Ålgård er også stoppested for ekspressbusser på vei fra Stavanger sørover til Egersund og Kristiansand og østover til Oslo. Ålgård har ingen busstasjon.

Tidligere hadde Ålgård jernbaneforbindelse til Ganddal og Sandnes. Ålgårdbanen er ikke nedlagt, men driften er innstilt. Banen brukes delvis til tungtrafikk i nordre del, ellers til dresin og museumstog. Foreningen Ålgårdbanens venner vil ha drift på banen.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Sentralidrettsanlegget på Solås.

Gjesdal har fire fotballklubber. Ålgård FK er en av de største fotballklubbene i Rogaland i antall medlemmer. Laget spiller i 2. divisjon,og har Ålgård 2 i 4. divisjon. Oltedal FK spiller i 5. divisjon, mens Dirdal IL spiller i 6. divisjon.

Gjesdal IL har grupper innen friidrett, volleyball, langrenn og triathlon. Mest kjent er idrettslaget for sine deltakelser i Holmenkollstafetten hvor stafettlaget ble nummer tre og beste norske lag i eliteklassen i 2002 og 2003.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Veveritorget, som er parkeringsplassen ved Veveriet som også skal benyttes som torgplass og festplass. Ved markeringen av Veveritorget som tusenårssted ble det installert en lykt. Denne ble designet av Sigrun Kotthaus hos CCD industridesign og laget av Bjarne Aase, mens kuppelen ble støpt hos Bryne plast.

Tusenårskomiteen var klar på at det må bygges en paviljong på torget. I tillegg mente de at det burde lages en adkomst til fossen. I tillegg foreslo de at det ble satt opp to statuer i tilknytning til kanalen med referanser til veveri.

Det ble montert 6 store blomsterkasser som henger på muren langs sykkelstien. Disse beplantes av Ålgård hagelag.

Kommunen plantet et tusenårstre, men det er pr. 2011 usikkert om det lever. Iflg. rapporten fra tusenårsskiftet skulle dette plantes på Veveritorget. Flere skoler og barnehager plantet egne tusenårstrær og tilsammen 2 000 tulipaner.

Tusenårsmarkeringen[rediger | rediger kilde]

Alle husstandene i kommunen fikk hvert sitt stearinlys med 31 streker, for å brenne ned de siste 31 dagene før tusenårsskiftet. På nyttårsaften ble det arrangert felles rakettoppskyting fra Perlå hvor folket deltok i et fakkeltog i regi av vellagene på Ålgård.

1. januar 2000 var det et stort arrangement på bygdehuset hvor det ble fremført et bestillingsverk av de lokale kunstnerne Øystein Nybøe og Eivor Time.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Styrende organ[rediger | rediger kilde]

Gjesdals øverste politiske organ er kommunestyret. Kommunestyret har 25 medlemmer, plan – og økonomiutvalget (formannskapet) har 11 medlemmer.

Kommunevalget 2007[rediger | rediger kilde]

Karl Edvard Aksnes signaliserte tidlig at han ikke ville stille til gjenvalg i kommunestyret etter åtte år som ordfører. KrF beholdt ordførersetet da Olaug Vervik Bollestad ble valgt, mens varaordfører gikk fra Ap til Sp.

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Fremskrittspartiet 23,9 +0,0 1033 +86 6 0
Kristelig Folkeparti 23,9 −3,1 1022 −40 6 0
Arbeiderpartiet 18,6 −1,3 806 +16 5 0
Høyre 14,4 +2,8 621 164 3 0
Senterpartiet 10,9 +0,5 473 +60 3 0
Venstre 4,6 +4,6 197 +197 1 +1
Sosialistisk Venstreparti 4,0 −3,0 174 −103 1 −1
Valgdeltakelse/Total 63,9 % 4326 25 11
Ordfører: Olaug Vervik Bollestad (Kristelig Folkeparti) Varaordfører: Torill Idland (Senterpartiet)

Kjente gjesdalbuer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  2. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
  3. ^ Gjesdal kommune: Gjesdal næringspark Skurve
  4. ^ «- Kan denne skråninga vera trygg?», Stavanger Aftenblad 30. oktober 2006
  5. ^ «Jordras stenger E39 ved Ålgård», Stavanger Aftenblad, 31. oktober 2006
  6. ^ «E 39 åpnet for trafikk», Stavanger Aftenblad, 24. november 2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alsvik, Jan: Gjesdal Bygdebok 1800-1870, Gjesdal Kommune 1989
  • Nordås, Hallvard: Gjesdal Bygdebok 1870-1989, Gjesdal Kommune 1989
  • Stavanger Turistforening: Høgt og lågt i Gjesdal, Årbok 2000
  • Werner Erichsen, Egil: Aalgaards Uldvarefabrikker – De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. 1870-1945, Oslo 1947