Kollsnes
| Kollsnes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Kollsnes 60°32′55″N 4°50′14″Ø | |||
Kollsnes er Gassleds prosessanlegg for gass som ligger på den sørlige delen av øya Ona i Øygarden kommune i Vestland fylke.
Gassterminal[rediger | rediger kilde]
Gassanlegget på Kollsnes i Øygarden vest for Bergen ble bygget for å behandler gassen fra Troll. Anlegget ble åpnet i 1996. Senere er også gass fra Kvitebjørn og Visund ført i lang for prosessering på Kollsnes.
Anleggene ble opprinnelig bygget for en gassbehandlingskapasitet på 78 millioner standard kubikkmeter (Sm3) gass pr døgn. Kapasiteten er senere utvidet gjennom fjerning av flaskehalser i prosessanleggene, bygging av et nytt NGL-anlegg for mottak av gass fra Kvitebjørn feltet og fra Visundfeltet samt bygging av en ny eksportkompressor. Disse tiltakene har medført at anleggene i dag kan behandle inntil 144,5 millioner Sm3 naturgass i døgnet.
På Kollsnes blir våtgassen (NGL – natural gas liquids) skilt ut av gassen. Tørrgassen komprimeres i store kompressorer som skyver den ut i rørsystemene som fører gassen til kundene i Europa. De seks gasskompressorene er elektrisk drevet og bruker til sammen omtrent 240 MW.
Kollsnesanlegget ble opprinnelig bygget og eiet av Trollgruppen. I utbyggingsfasen var Shell operatør. Ved oppstart av driften i 1996 overtok Statoil operatøransvaret. Eierskapet til Kollsnes-anleggene ble overført fra Troll-gruppen til Gassled i 2003. Samtidig overtok Gassco AS operatøransvaret.
Trollfeltet[rediger | rediger kilde]
Trollfeltet er det største gassfeltet på norsk kontinentalsokkel. Gassproduksjonen startet i 1996. Gassen føres fra feltet i land til gassanlegget på Kollsnes gjennom tre rørledninger.
Kvitebjørn og Visund[rediger | rediger kilde]
I 1999 ble det besluttet at gassen fra Kvitebjørnfeltet skulle føres i land på Kollsnes. Gassen fra dette feltet har en sammensetning som gjør den velegnet for viderebehandling til oppgraderte produkter. Det ble bygget en ny fabrikk for ekstraksjon av våtgass fra den rike gassen fra Kvitebjørn. Den nye fabrikken representerte en investering på i underkant av tre milliarder kroner, og innledet en ny epoke på Kollsnes da den ble satt i drift 1. oktober 2004. Fra oktober 2005 ble også gass fra Visundfeltet ført i land på Kollsnes.
Med en kapasitet på 26 millioner Sm3 gass per døgn og stor fleksibilitet, kan det nye NGL-anlegget også foredle gass fra framtidige felt som bygges ut.
Vestprosess[rediger | rediger kilde]
Gjennom Vestprosess’ rørledning er anleggene på Kollsnes knyttet til anleggene på Mongstad, der våtgass fra Kollsnes fraksjoneres til propan, butan og nafta.
Rørsystemer og eksport[rediger | rediger kilde]
Gassen fra Kollsnes eksporteres gjennom to store rørledninger til Sleipner-plattformen og til Draupner-plattformen. Derfra transporteres gassen i fire rørsystemer til Europa:
Fra Kollsnes eksporteres gass til Frankrike, Nederland, Belgia, Tyskland, Tsjekkia, Østerrike og Spania.
Det er lagt to mindre gassrør fra gassanlegget på Kollsnes til Kollsnes Næringspark og til varmekraftverket på Mongstad.