Ofotbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ofotbanen
Map of Malmbanan (section).png
Kart over Malmbanan
Info
Type Jernbane
System Enkeltsporet elektrifisert bane
Utgangsstasjon Riksgrensen, fra Malmbanan
Endestasjon Narvik
Antall stasjoner 7
Drift
Åpnet 15. november 1902
Eier Jernbaneverket
Operatør(er) CargoNet, Malmtrafikk og SJ
Type trafikk Malm, gods og persontrafikk
Loktyper Rc, IORE, Dm3
Teknisk
Kjørestrøm 15 kV 16⅔ Hz
Sporvidde normalspor
Lengde 43 km
Høyeste hastighet 70 km/t
Største stigning ø 21 ‰ (Narvik havn–Narvik)
maks 25 ‰ (km 2,342 ved Øvre Kleiva)
Broer 5
Tunneler 18
Planoverganger 8

Ofotbanen er en jernbanestrekning mellom Narvik og den svenske grensen. Driftsmessig er den en del av Malmbanan som går mellom Luleå og Narvik. Ofotbanen er 42 km lang og har 20 tunneler. Hoveddelen av trafikken på banen er malmtog som kommer med malm og pellets fra gruvene i Kiruna. Det transporteres 15,9 mill. tonn gods per år på Ofotbanen, og det er mer enn all annen godstrafikk med jernbane i Norge tillsammen.[1]

Malmtogene går døgnet rundt, hele året. Ofotbanen eies og vedlikeholdes av Jernbaneverket, og vedlikeholdet har svært høy prioritet. Strekningen går for øvrig gjennom noen av landets mest naturskjønne omgivelser langs Rombaksfjorden og Norddalen.

Ofotbanen er en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovedtransportstrekning.[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ved hjelp av britisk kapital ble det 1883 igangsatt bygging av en jernbane mellom Narvik og gruvene i Kiruna. Det svensk-britiske selskapet gikk konkurs etter noen år, og anleggsarbeidene ble stoppet 1889. Etter ni års stillstand ble arbeidet gjenopptatt etter et vedtak av den Svenske stat og Stortinget 1898.[3] Frem til åpningen var det hektisk aktivitet der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å fullføre jernbanen. Ofotbanen ble åpnet for trafikk 15. november 1902. Den offisielle åpningen skjedde et halvt år senere, da ingen av de høyeste øvrighetspersonene hadde lyst til å reise til det høye nord i mørketiden. Ofotbanen ble elektrifisert i 1923 og er verdens nordligste elektrifiserte jernbane.

De militære myndighetene krevde at jernbaneforbindelsen med Sverige skulle kunne brytes ved å sprenge en bru i ufredstid, særlig på grunn av frykt for russisk invasjon langs den nye jernbanen. Jernbanen ble lagt over Norddalsbrua med dette formålet, i strid med det opprinnelige planene.[4]

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Malmtog i Narvik (1906)
Narvik stasjon (2002)
Gamle Norddalsbrua (180 m), erstattet av en mindre bro i 1988
Et nattog passerer den nedlagte Haugfjell holdeplass i retning Narvik
Tegnforklaring
Vis V veier
BSicon d.svgBSicon dKDSTa.svgBSicon dKDSTa.svg 0,00 km Fagernesterm. (Narvik H) / Narvik havn (Narvik D) (1902) 6 moh
BSicon d.svgBSicon vÜSTl.svg
BSicon d.svgBSicon dBUE.svgBSicon dSTR.svg Fagernesveien
BSicon .svgBSicon dTUNNEL2.svgBSicon dXl.svgBSicon dX+r.svg 1,31 km Kleivhammeren (28 m)
BSicon .svgBSicon edBST.svgBSicon d.svgBSicon dSTR.svg 1,70 km Øvre Kleiva
BSicon .svgBSicon dBRÜCKE1.svgBSicon d.svgBSicon dSTR.svg 2,08 km Sjøbakken bru Kongens gate
BSicon .svgBSicon dWgl.svgBSicon dX+r.svgBSicon dKDSTe.svg Sjøsida
BSicon .svgBSicon dSTR.svgBSicon dABZl+l.svgBSicon dKDSTr.svg Knuserbakken
BSicon .svgBSicon dSTR.svgBSicon dSTR.svgBSicon dKDSTa.svg Narvik malmhavn
BSicon .svgBSicon dBUE.svgBSicon dSTR.svgBSicon dSTR.svg Verkstedbakken
BSicon .svgBSicon dSBRÜCKE.svgBSicon dSTR.svgBSicon dSTR.svg Sleggesvingen
BSicon .svgBSicon vSBRÜCKE.svgBSicon dSBRÜCKE.svg 2,87 km Frydenlundsbrua Brugata
BSicon d.svgBSicon dENDEa.svgBSicon dWg+l.svgBSicon dXr+l.svgBSicon dXr.svg
BSicon dXl.svgBSicon dWg+r.svgBSicon dSTR.svg
BSicon d.svgBSicon dKRZuyr.svgBSicon dKRZuyl.svg Riksvei E 6.svgEuropavei 6 Rombaksveien
BSicon d.svgBSicon dWg+l.svgBSicon dXr.svg
BSicon BHF.svg 3,70 km Narvik stasjon (1902) 47 moh
BSicon TUNNEL2.svg 5,30 km Ornes (120 m)
BSicon TUNNEL2.svg 6,52 km Bjørneborg (104 m)
BSicon TUNNEL2.svg 7,66 km Djupvik (113 m)
BSicon eBHF.svg 7,91 km Djupvik (1902-1923) 103 moh
BSicon BST.svg 8,42 km Djupvik blokkpost
BSicon TUNNEL2.svg 8,49 km Forsnes (114 m)
BSicon TUNNEL2.svg 10,62 km Hvelv I (55 m)
BSicon TUNNEL2.svg 10,97 km Hvelv II (30 m)
BSicon BHF.svg 13,76 km Straumsnes (1902) 178 moh
BSicon TUNNEL2.svg 14,04 km Straumsnes (81 m)
BSicon BST.svg 17,45 km Omeelv blokkpost
BSicon TUNNEL1.svg 19,86 km Fjellheim (335 m)
BSicon BHF.svg 20,86 km Rombak (1902) 265 moh
BSicon TUNNEL2.svg 22,51 km Indre Sildvik (120 m)
BSicon eHST.svg 24,20 km Kvitur
BSicon TUNNEL2.svg 24,60 km Kvitur (81 m)
BSicon BST.svg 25,58 km Horisontalen blokkpost
BSicon TUNNEL1.svg 27,80 km Middagselv (536 m)
BSicon BS2+l.svgBSicon BS2+r.svg
BSicon tSTRa.svgBSicon TUNNEL2.svg 29,31 km Kapp Horn (280 m)
BSicon tSTR.svgBSicon BHF.svg 29,73 km Katterat (1902) 374 moh
BSicon tSTR.svgBSicon STR.svg Ny tunnel (940 m) (2002)
BSicon tSTRe.svgBSicon TUNNEL2.svg 29,96 km Sørdalen (384 m)
BSicon BS2l.svgBSicon BS2r.svg
BSicon eHST.svg 30,60 km Sørdalen
BSicon TUNNEL1.svg 31,15 km Katterat (535 m)
BSicon TUNNEL2.svg 33,42 km Linbane (104 m)
BSicon tSTRa.svg 34,46 km Norddalstunnelen (607,5 m)
BSicon tBST.svg 34,48 km Fagerlia blokkpost
BSicon tBS2rf.svgBSicon etBS2+r.svg
BSicon tSTRe.svgBSicon extSTRe.svg
BSicon TUNNEL1.svgBSicon exBRÜCKE.svg 35,30 km Norddalsbrua (180 m)
BSicon STR.svgBSicon exTUNNEL1.svg 35,40 km Brutunnelen
BSicon BRÜCKE.svgBSicon exSTR.svg 35,99 km Nye Norddalsbrua (85 m)
BSicon STR.svgBSicon exHST.svg 36,00 km Søsterbekk gamle
BSicon dHST.svgBSicon exdSTR.svgBSicon exdSTR.svg 36,05 km Søsterbekk (1955) 457 moh
BSicon dSTR.svgBSicon exdTUNNEL2.svgBSicon exdTUNNEL2.svg
BSicon dSTR.svgBSicon exdWg+l.svgBSicon exdXr.svg
BSicon dSTR.svgBSicon exdBHF.svgBSicon d.svg 36,50 km Gamle Bjørnfjell (1912 - 1956)
BSicon dXl.svgBSicon xdWg+r.svgBSicon d.svg 36,78 km
BSicon eHST.svg 37,00 km Haugfjell (1955)
BSicon TUNNEL2.svg 37,62 km Mons Olsen tunnel (290 m)
BSicon TUNNEL2.svg Solheim (76 m)
BSicon .svgBSicon d.svgBSicon STR.svg
BSicon d.svgBSicon exdENDEaq.svgBSicon exSTRlg.svg
sidespor Anton West
BSicon d.svgBSicon exENDEl.svgBSicon eABZlg.svg
BSicon .svgBSicon c.svgBSicon exdXl.svgBSicon edWg+r.svg
39,75 km sidespor fra Grusgropa
BSicon BHF.svg 40,42 km Bjørnfjell (1925) 514 moh
BSicon GRENZE.svg 41,91 km Grense no-sv, Gamle Riksgrensen (1902-1924)
BSicon HST.svg 42,66 km Riksgrensen/Riksgränsen (1923) 523 moh
BSicon BST.svg 43,04 km Riksgränsen blokkpost
BSicon LSTR.svg Malmbanan
BSicon BHF.svg 171,78 km Kiruna C
BSicon LSTR.svg Malmbanan
BSicon BHF.svg Gällivare
BSicon BHF.svg Boden C
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZrf.svgBSicon d.svg Stambanan genom övre Norrland mot Stockholm
BSicon KBHFe.svg Luleå C
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg

Operatører[rediger | rediger kilde]

Følgende operatører trafikkerer Ofotbanen:

Tidligere operatører:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jernbaneverkets jernbanestatistikk
  2. ^ «IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES». UNECE. 23. mai 2009. Besøkt 28. juni 2012. 
  3. ^ Haakon Nyhuus, red. (1912). «Narvik». Illustreret norsk konversationsleksikon, V (første utg.). Kristiania: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). s. 1021. 
  4. ^ Agge Theander (1996): I rallarnes spor. En beskrivelse av Malmbanens historie, delen Kiruna - Narvik. Narvik: Ofoten musuem.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]