Tysfjord

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Tysfjord Divtasvuodna
Kart over TysfjordDivtasvuodna
Land		Norge
Fylke		Nordland
Status		Kommune
Adm. senter		Kjøpsvik
Areal  – Totalt:  – Land:  – Vann:		3&503&1463.84&1 463,84 km² 3&503&1360.88&1 360,88 km² 3&502&102.96&102,96 km²
Befolkning		3&503&1 956&1 956
Kommunenr		1850
Målform		Nøytral
Internettside		www.tysfjord.kommune.no
Politikk
Ordfører		Tor Asgeir Johansen (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010
Tysfjord på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2012) b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Tysfjord (lulesamisk: Divtasvuona suohkan) er en kommune omkring Tysfjorden i den sørligste delen av landskapet Ofoten i Nordland. I sør og vest grenser Tysfjord mot Hamarøy kommune i Salten, i nord mot Ballangen og i øst mot Sverige.

Tysfjord er et samisk kjerneområde der befolkingen opprinnelig var norsk og sjøsamisk. I dag er Tysfjord en to-språklig kommune, norsk og samisk, og kommunen ble fra 1. januar 2006 innlemmet i Sametingets Språkforvaltningsområde.

Geografi

Topografi

Tysfjord kommune med fjorder, fjell og lengst i øst en isbre som er vanskelig tilgjengelig.

Stetind, Norges nasjonalfjell, ligger i Tysfjord kommune.

Landskap i Tysfjord, sett fra ferga.

Tysfjord kommune preges av lange, dype fjorder og høye, bratte fjell. Det er stor variasjon i landskapet i kommunen. Fra skogkledde høydedrag til vakre sandstrender og voldsomme fjell.

Kommunen har navn etter Tysfjorden, en sidefjord til Vestfjorden. Den går i retning nord-sør, og er 897 m dyp; noe som gjør den til Nord-Norges dypeste og Norges nest dypeste fjord. Fra Tysfjorden er det mindre fjorder, Grunnfjorden, Mannfjorden, Sørfjorden (Tysfjord) og Stefjorden, med grener østover mot svenskegrensen. Lengst inn går Hellemofjorden, og fra Hellemobotn til svenskegrensen er det i luftlinje 6,3 km. Her er Norge på sitt smaleste sør for Finnmark. Det finnes ingen veiforbindelse, rundt, over eller under fjorden, kun ferge.

I grensetraktene og mellom fjordarmene er det fjell med topper opp til 1500 moh. Stetind, somm rager 1392 moh og er den høyeste i ytre strøk, og ble høsten 2002 valgt til Norges nasjonalfjell. Tysfjords høyeste fjell er Bjørntoppen med 1520 moh.

En stor isbre i grensetraktene bærer det samiske navnet Gihtsejiegŋa.

Baugevatnet er den største innsjøen i kommunen.

Klima

Gjennomsnittstemperaturen i vinterhalvåret er under frysepunktet litt lenger enn fire måneder, fra november til mars, med januar-gjennomsnitt på −2.7 °C. Oktober er våtest, meed gjennnomsnitt på 154 mm, og mai er tørrest med 54 mm.

Tysfjord ligger nord for polarsirkelen, og det er midnattsol fra slutten av mai til midt i juli, og det er mørketid - sola under horisonten - fra begynnelsen av desember til midt i januar.

Geologi

Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen, med Tysfjord kommune nede til høyre.

Tysfjord kommune dekkes i vest omlag 40% av av paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 - 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene kan ha størknet raskt, antakelig i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt.

Mot svenskegrensen domineres omlag 60% av kommunen av øvre dekker fra den kaledonske fjellkjedefolding. Vestdelen av dette brede beltet er et nord-sør-gående bånd av skifer og fyllitt, det såkalte Kölidekket. Umiddelbart innenfor dette følger et noe eldre midtre dekke av granitt og øyegneis.

Nord-Europas nest dypeste grotte ligger i Tysfjord, og heter Råggejávrrerájgge på samisk.

Dyreliv

Hvalsafari/Spekkhoggersafari i Tysfjord

Tysfjord er kjent for sine rike fiskeforekomster, og verdens største sildefiske foregår her hver vinter.

Store flokker med spekkhoggere på jakt etter norsk vårgytende sild har blitt en turistattraksjon de senere årene. Verdens nordligste hummerbestand finnes i Tysfjord.

Naturvern

Det er tre naturreservater i Tysfjord. Mannfjordbotn reservat

Norges første naturreservat Bekkenesholmen ligger i Tysfjord. Det ble ble etablert i 1928.

Samfunn

Kommunikasjon

Skarberget fergested, på nordsiden av Tysfjorden

Bilferga MF «Tysfjord» som forbinder Tysfjord og Lødingen.

E6 går gjennom Tysfjord kommune, og krysser Tysfjorden med fergeforbindelse. Dette er det eneste stedet der hovedveien på langs i Norge er avhengig av bilferge. Fergesambandet Bognes - Skarberget binder nord og sørsiden av fjorden sammen. Fra Bognes er det også fergeforbindelse over Vestfjorden til Lødingen, og dette er den naturlige forbindelsen sørfra til Harstad og Vesterålen. Det er også ferge over Tysfjorden mellom stedene Drag og Kjøpsvik litt lenger inn i Tysfjorden, og denne strekningen kan også brukes alternativt av trafikken på E6. Det er langs veien nord for Kjøpsvik en får det beste utsyn mot Stetind. Når været blir så dårlig at fergene over Tysfjorden innstilles er veitrafikken mellom sør og nord i Norge henvist til å kjøre gjennom Sverige.

Fra Bognes går E6 sørover til Fauske. I tillegg til E6 er Fylkesvei 681, Fylkesvei 682, Fylkesvei 684 og Riksvei 827 viktige veier i Tysfjord. Fra Boghøgda ved Bognes går fylkesvei 681 nordover til Korsnes, Tysfjordens gamle sentralsted.

Nærmeste flyplass med fly til Oslo er Evenes. Det er også en liten flyplass i Narvik.

Fra Hellmobotn, helt innerst i fjorden, er det noen timers gange gjennom terrenget til Sverige. Her er det ikke fast bosetning eller veiforbindelse, men hurtigbåten har rutetrafikk om somrene. Under 2. verdenskrig var dette en rute for flyktninger for å komme seg over til Sverige pga den korte distansen. Dette ble tyskerne fort klar over, og fortsatt kan man se flere tyske bunkere langs stien opp mot svenskegrensen.

Befolkning

Tysfjord kommune ligger i det lulesamiske kjerneområdet på norsk side, og følgelig er en del av befolkningen sjøsamer av lulesamisk opprinnelse.

Folketallet i Tysfjord kommune minker år for år. Slik har utviklingen vært i hele tiden etter 2. verdenskrig. Kommunen kan derfor karakteriseres som en fraflyttingskommune.

Tettsteder, bygder og grender

Tysfjord kommune har en tettbebyggelse med folketall og tetthet som tilfredsstiller SSBs krav til et tettsted, nemlig Kjøpsvik med omtrent 950 innbyggere. Fra å være en samisk bygd tidlig på 1800-tallet har Kjøpsvik blitt utbygd som industri- og administrasjonssenter i kommunen.

Korsnes er Tysfjords historiske senter ved utløpet av fjorden.

Bygdene Storjord med omtrent 250 innbyggere, Drag med omtrent 950 innbyggere og i den fraflyttingstrua bygda Musken med omtrent 40 innbyggere.

Bygda Gressvik i Grunnfjorden er Norges eneste rene lulesamiske bygd. For tiden bor det to mennesker der.

Hellandsberg er ei grend med småbåthavn, nedlagt dampskipskai og inntil 2009 anløp av lokalbåten to ganger daglig. Stedet er forbundet med fylkesvei 682 fra Drag (6 km). Kirken for Drag/Helland sogn ligger på Hellandsberg.

Tysfjord er en kommune med mange små veiløse grender og enkeltgårder langs fjordene. Mange av disse er fraflyttet og brukes hovedsaklig som feriesteder.

• Bjørkvik
• Nordbukt
• Hellemobotn
• Storå

Politiske parti

• Det Norske Arbeiderparti
• Fellesliste for Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Uavhengige
• Tverrpolitisk liste for Tysfjord
• Sosialistisk Venstreparti
• Senterpartiet
• Tysfjord bygdeliste

Den norske kirke

Den eldste kirken i Tysfjord er Korsnes kirke, en langkirke fra 1889 i bygda med samme navn. Drag/Helland kirke er en langkirke fra 1972, mens Kjøpsvik kirke, som er hovedkirke i Tysfjord, er fra 1975.

Skoler

Skolene på Drag og Musken er de eneste i Norge som har undervisning på lulesamisk.

Næringsliv

Norcem har en moderne sementfabrikk i Kjøpsvik, med ca. 130 ansatte. Sementfabrikken ble etablert i 1920, og driften er basert på store forekomster av kalkstein.

Offentlig administrasjon, litt turisme og jordbruk er de andre hovednæringene i Tysfjord. Tidligere var næringskombinasjonen jordbruk-fiske vanlig i Tysfjord.

Kultur

Árran - lulesamisk kultursenter på Drag i Tysfjord.

Lulesamisk senter

Árran er det det lulesamiske senteret på Drag i Tysfjord. Det inneholder Sametingets administrasjon, museum, språk- og kulturarbeidere og en lulesamisk barnehage og arrangerer bl.a. kurs i lulesamisk.

Museer

Tysfjord Museum har anlegg i Kjøpsvik og på Korsnes, og er organisert som en avdeling av Museum Nord. En stor andel av befolkningen i kommunen er samer, og dette avspeiles i museets flerkulturelle perspektiv.

I Kjøpsvik har museet to bygninger, bl.a. lensmannsgården som også har vært direktørbolig for sementfabrikken.

På Korsnes drifter Tysfjord Museum et eldre bygningsmiljø. Bygningsmassen består bl.a. av bårstue fra 1800-tallet, stabbur, fjøs, samt ei stor brygge fra siste del av 1800-årene. Stedets historie dreier seg om handel, kommunikasjoner og fiskeindustri. Under familien Normann fikk Korsnes en storhetstid som handelssted på slutten av 1800-tallet.

Ungdomslivet

• Ungdomsklubbene
• Kvartz Ungdomsklubb
• Celsius Ungdomsklubb

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Korsnes/Hierggenjárgga, Tysfjords historiske sentrum ved fjordens utløp mot Vestfjorden. Stedet ligger ved innseilingen til Tysfjord og er på en måte porten til kommunen. Her ligger Tysfjords eldste kirke og handelssted, og her var det tidligere hurtigruteanløp. Stedet lå sentralt til den gang da all viktig transport foregikk sjøveien. I området er det helleristninger som viser gammel bosetting, og Korsnes har også et aktivt og levende bygdemuseum.

Korsnes har nær forbindelse med E6 og stort besøk av turister stedet har hele sommerhalvåret.

En rekke store arrangementer er blitt avholdt på Korsnes, blant annet Kirkespillet i 2000.

Kulturminner

Det er funnet hellerisninger på Leiknes, og motivet er jaktscener, og de eldste viser beskrivelse av en spekkhogger.

Vennskapskommuner

Tysfjord kommune er vennskapskommune med Kirisji i Leningrad oblast.

Kjente tysfjerdinger

• Arne Qvam
• Bjørn Erik Olsen
• Frank A. Jenssen – forfatter, journalist, fotograf, m.m.
• Jack Berntsen
• Leif-Erik Michaelsen
• Magdalene Normann – fotograf
• Mikkel-Petter eller Peder Pedersen, også kalt Konge-Petter – samisk profil
• Stig Gælok – samisk forfatter
• Sven-Roald Nystø – tidligere Sametingspresident
• Torbjørn Storjord