Tysfjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 68°05′50″N 16°22′33″Ø

Tysfjord
Divtasvuodna

Våpen

Kart over TysfjordDivtasvuodna

Land Norge Norge
Fylke Nordland
Status Kommune
Adm. senter Kjøpsvik
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1463.84&1 463,84 km²
3&503&1360.88&1 360,88 km²
3&502&102.96&102,96 km²
Befolkning 3&503&2 000&2 000[a]
Kommunenr. 1850
Målform Nøytral
Internettside www.tysfjord.kommune.no
Politikk
Ordfører Tor Asgeir Johansen (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
TysfjordDivtasvuodna

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Tysfjord kommune med en grov relieff av topografien.

Tysfjord (lulesamisk: Divtasvuodna, nordsamisk: Divttasvuotna) er en kommune i Ofoten i Nordland. Den grenser i nordøst til Ballangen, i sørvest til Hamarøy og i øst/sørøst til Gällivare og Jokkmokk kommuner. I nordvest er det kystlinje til Vestfjorden.

Kommunen ligger omkring Tysfjorden og dens sidearmer. Fjorden var tidligere en ferdselsåre gjennom kommunen og deler i dag kommunen i to. Den 1. januar 2006 ble kommunen innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet.

Tysfjord har et areal på 1 465 kvadratkilometer og et folketall på litt under to tusen. Administrasjonssenteret er Kjøpsvik. Andre befolkningssentre er Drag, Storjord, Musken og kirkestedene Hellandsberg og Korsnes.

Kommunevåpenet ble godkjent den 26. mars 1987 og viser en svart hummersølvfarget bunn.[1] Vennskapskommunene er Kirisji i Leningrad oblast i Russland og Gällivare i Sverige.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Stetind i tåke er et maleri av Peder Balke.

Geografisk ligger kommunen i distriktet Ofoten. Kommunen er den sørligste i Ofoten regionråd. Tidligere hørte området til distriktet Salten. Tysfjord, Hamarøy og Steigen omtales ofte samlet som Nord-Salten og i enkelte interkommunale sammenhenger som HTS-kommunene.

Tysfjord omfatter grovt sett landområdene rundt Tysfjorden, rundt fjordarmene, og inn mot grensa til Sverige. Med unntak av åslandskapet nord for Hellandsberg er hele kommunen preget av bratte og dels høye fjell som stiger opp dype fra fjorder. Tidligere var befolkingen spredt i flere små veiløse grender i fjordbunnene og i trange daler mellom fjellene langs fjordene.

Den største innsjøen er Baugevatnet helt i øst og delvis i Sverige. Sørvest for vatnet ligger Bjørntoppen som er kommunens høyeste punkt med en høyde på 1 520 meter og isbreen Gihtsejiegŋa. Om lag 12,5 kilometer nordøst for Kjøpsvik ligger Stetind som ble kåret til Norges nasjonalfjell i 2002. I Tysfjorden, mellom Kjøpsvik og Drag, ligger Hulløya som med sine 22 km² er Tysfjords største.

Fra Hellmobotn er det 6,3 kilometer i luftlinje til svenskegrensa.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Rundt 40 prosent av Tysfjord dekkes i vest av paleo-proterozoisk grunnfjell som er over 1,79 milliarder år gamle. Dypbergartene størknet antakelig i løpet av ti millioner år og har omtrent samme alder som bergarter i den vestlige delen av Troms. En oppstrømmende magma har delvis blandet seg med arkeisk grunnfjell og størknet dypt nede i jordskorpa. Vanlige bergarter med denne strukturen er mangeritt og charnoctitt.[2]

I øst er 60 prosent av kommunen av øvre dekker fra den kaledonske fjellkjedefolding. Vestdelen av dette brede beltet er et nord-sør-gående bånd av skifer og fyllitt, det såkalte Kölidekket. Umiddelbart innenfor dette følger et noe eldre midtre dekke av granitt og øyegneis. Nord-Europas nest dypeste grotte, Råggejávrrerájgge, ligger i dette området.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Tysfjorden har rike fiskeforekomster og verdens største sildefiske foregår her hver vinter. Silda trekker til seg flokker med spekkhoggere. Verdens nordligste etablerte hummerbestand finnes i Tysfjorden, noe som det henvises til i kommunevåpnet.

Klima[rediger | rediger kilde]

Tysfjord har en gjennomsnittstemperaturen mellom november og mars som ligger under frysepunktet. I januar er gjennomsnittet −2.7 grader Celsius. Oktober er den måneden med mest nedbør, med et gjennomsnitt på 154 millimeter og mai regnes som tørrest med 54 millimeter nedbør.

Det er midnattsol fra slutten av mai til midt i juli. Mørketiden varer fra først i desember til midten av januar.

Naturreservater[rediger | rediger kilde]

Tysfjord har tre naturreservater. Bekkenesholmen i Skrovkjosen ble opprettet i 1928 og regnes som det første naturreservatet i Norge. Ramnholmen ligger i Vestfjorden øst for Korsnes og Mannfjordbotn ligger omgitt av høye fjell i bunnen av Mannfjorden.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Norcem har en moderne sementfabrikk i Kjøpsvik, med ca. 130 ansatte. Sementfabrikken ble etablert i 1920, og driften er basert på store forekomster av kalkstein.

Offentlig administrasjon, litt turisme og jordbruk er de andre hovednæringene i Tysfjord. Tidligere var næringskombinasjonen jordbruk-fiske vanlig i Tysfjord.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Over Tysfjorden går det sjøveien. MF «Stetind» til kai i Bognes som er utgangspunkt for to viktige fergesamband. (september 2012)
Grenseleden over fjellet til Sverige er en gammel handelsvei og flykningerute.

Europavei 6 går igjennom den ytre delen av kommunen og krysser over Tysfjorden med bilferge mellom Bognes på «sørsiden» og Skarberget på «nordsiden». Fra Bognes er det også fergeforbindelse over Vestfjorden til Lødingen. Den sørlige delen av Tysfjorden krysses av et samband mellom Drag og Kjøpsvik, et samband som av mange blir benyttet som et alternativ til europaveisambandet.

Fra europaveien går det fylkesvei til Korsnes. Fra Riksvei 827 går det en vei sørover fra Drag til Hellandsberg, og fra Kjøpsvik nordover til Hundholmen.

Grendene som ligger langs fjordarmene har ingen veiforbindelser. Storå, Nevervika, Kjerrvika, Hulløya, Nordbukt, Musken og Hellmobotn har hurtigbåtforbindelse med Drag og Kjøpsvik. Gressvik ved Grunnfjorden har Kjerrvik, på motsatt side av fjorden, som nærmeste anløp av hurtigbåt. Ellers spredte fraflyttede gårder langs fjordarmene.

Fra Hellmobotn går Grenseleden til Sverige. Turstien har tidligere vært brukt som handelsvei og under 2. verdenskrig som flyktningerute.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ved Bogvetten (midt i bildet), ble det foretatt en grensejustering i 1964.

Tysfjorden formannskapsdistrikt ble opprettet den 1. januar 1869 under Salten fogderi etter en deling av Lødingen. Formannskapsdistriktet hadde en utbredelse omtrent etter de grensene kommunen har i dag. Det ble foretatt en mindre grensejustering den 1. januar 1964 der området øst for Bogvetten og Herøyklubben ved Korsnes ble overført fra Hamarøy til Tysfjord. Området som ble berørt hadde et areal på om lag 16 kvadratkilometer og 33 innbyggere fordelt på gårdene på Tysnes og i Molvika. I 1908 ble skriveformen gjort om til Tysfjord.

Fra å være en samisk bygd tidlig på 1800-tallet har Kjøpsvik blitt utbygd som industri- og administrasjonssenter i kommunen.

Kultur og utdanning[rediger | rediger kilde]

Tysfjord ligger i kjerneområdet for lulesamisk språk og kultur. En del av befolkningen er sjøsamer av lulesamisk opprinnelse.

Korsnes kirke (2008)

Kirker[rediger | rediger kilde]

Tysfjord hovedkirke ligger i Kjøpsvik. Det er en betongkirke bygd i 1975 med plass til 400. Kirken for Drag og Helland ligger på Hellandsberg like sør for Drag.

Korsnes kirke er Tysfjords eldste kirke og er en langkirke bygd i 1889.

Kulturminner i Tysfjord[rediger | rediger kilde]

  • Leiknes helleristningsfelt ligger midtveis mellom Bognes og Korsnes. Motivene viser blant annet jaktscener og en spekkhogger.
  • Tysfjord kommune har et spesielt ansvar for immateriell samisk kultur. Kommunen er kjerneområde for lulesamisk kultur i Norge.

Lulesamisk senter[rediger | rediger kilde]

Árran, julevsáme guovdásj, Norges senter for lulesamisk kultur og språk.

På Drag ligger det lulesamiske senteret Árran. Bygningen har en rekke funksjoner både innenfor administrasjon og undervisning med en museumsdel og en lulesamisk barnehage. Senteret har en av Sametingets avdelinger og er et senter for språk- og kulturarbeidere. Árran arrangerer også kurs i lulesamisk språk.

Utdanningsinstitusjoner[rediger | rediger kilde]

Tysfjord kommune har per 2013 tre grunnskoler som ligger i Kjøpsvik, Drag og Storjord. Grunnskolen i Drag er den eneste i Norge som underviser i lulesamisk språk.

Den 29. oktober 2009 vedtok kommunestyret å legge ned Musken skole (Màske skàvllà) som, i tillegg til Drag skole, underviste i lulesamisk. De fem elevene ble overført til Drag skole.[3]

Knut Hamsun joarkkaskåvllå på Hamarøy har en avdeling på Drag.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Naturopplevelser[rediger | rediger kilde]

Av naturopplevelser blir ofte Nord-Europas Råggejávrrerájgge, Stetind, Grenseleden og hval- og havørnsafari fremhevet. Leiknes helleristningsfelt har som motiver blant annet jakt og en spekkhogger.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Tysfjord Museum har avdelinger i Kjøpsvik og Korsnes. I Kjøpsvik ligger blant annet lensmannsgården som også har vært direktørbolig for sementfabrikken.

På Korsnes er det et eldre bygningsmiljø som blant annet består av bårstue, stabbur, fjøs og brygge fra 1800-tallet da bygda hadde sin storhetstid.

Forslag til UNESCOs verdensarvliste[rediger | rediger kilde]

I 2002 ble Tysfjord foreslått til UNESCOs verdensarvliste sammen med Hellmofjorden og Rago nasjonalpark i en oppføring kalt «Det lulesamiske området» i henhold til de kulturelle og naturlige kriteriene III, V, VII, VIII og IX.[4]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Tysfjord kommunens tusenårssted er Korsnes som er et historiske sentrum ved utløpet av Tysfjorden. Korsnes var et tidligere handelssted og hadde hurtigruteanløp. som viser gammel bosetting i området. Korsnes har også lokalt bygdemuseum. I 2000 ble Kirkespillet arrangert på Korsnes.

Overnattingsbedrifter[rediger | rediger kilde]

Det er overnattingsbedrifter i Kjøpsvik og på Storjord.

Kjente tysfjerdinger[rediger | rediger kilde]

Mikal Urheim har blant annet vært med på å utforme regler for det lulesamiske skriftspråket.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tysfjords hjemmeside: Fakta om Tysfjord. Besøkt 25. februar 2013.
  2. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.
  3. ^ NRK Nordlands artikkel 29. oktober 2009: Musken skole legges ned. Besøkt 26. februar 2013.
  4. ^ UNESCOs verdensarvsenter – Tysfjord, Hellmofjorden og Rago nasjonalpark

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]