Gällivare kommune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gällivare

Våpen

Land Sverige Sverige
Landskap Lappland
Län Norrbottens län
Kommunenr. 2523
Areal 16 950 km²
Befolkning 18 330 (2011[1])
Bef.tetthet 1,08 innb./km²

Gällivare kommune ligger i Norrbottens län i Sverige, i landskapet Lappland. Kommunens administrasjonssenter ligger i Gällivare hvilket gjør kommunen til en av de 42 som har et tidligere kommunesamfunn (municipalsamhälle) som administrasjonssenter (centralort).

Gällivare kommune grenser mot kommunene Jokkmokk, Boden, Överkalix og Kiruna i Sverige. I nordvest grenser kommunen mot Narvik, Ballangen og Tysfjord i Norge. Med et areal på 16 950 kvadratkilometer er kommunen Sveriges tredje største etter areal.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Gällivare kommune ligger 100 km nord for polarsirkelen, på samme breddegrad som de nordlige Alaska og Sibir, og Saltfjellet rett ovenfor Mo i Rana. Den vestlige delen av kommunen består av fjellområder, høyfjell i nordvest som gradvis blir lavere mot sørøst. Den sørlige delen består av store skog- og myrområder. Luleälven er det største vassdraget i kommunen og danner sammen med innsjøene Akkajaure og Stora Lulevatten øvre delen av sørgrensen mot Jokkmokk.

Gällivare har flere nasjonalparker og andre vernede områder, blant annet Stora Sjöfallets nasjonalpark (1909), Muddus nasjonalpark (1942) og Sjaunja naturreservat. Den søndre delen av kommunen består av store skogs- og myrområder. Kommunen har en rekke steder som er rikskjent i Sverige, som Dundret, Muddus, Kaitum, Nikkaluokta, Ritsem, og Linafallet.

E10 og E45 går gjennom kommunen og Gällivarre er knytta til det svenske jernbanenettet gjennom Malmbanan og Inlandsbanan. Gällivares flyplass har daglige flyforbindelser til Stockholm.

Språk[rediger | rediger kilde]

Samisk, meänkieli og finsk har status som offisielle minoritetsspråk i kommunen, og Gällivare er sammen med nabokommunen Kiruna de to eneste svenske kommunene med tre offisielle minoritetsspråk.[2]

Næringer[rediger | rediger kilde]

Gällivare sentrum
Gällivare i forhold til verden.

Jordbruk og gruvedrift er tradisjonelt viktige næringer i kommunen, noe som er antydet i kommunevåpenet. Nedgangen i arbeidsplasser i disse næringene har resultert i økt fraflytting. Kommunen har betydelige vannressurser og noe turisme.

Kommunevåpenet[rediger | rediger kilde]

Blasonering: Skjoldformet, inndelt i fire deler: 1 og 4. felt er gående rein i gullfarge og blå horn, vendt mot venstre, deretter i felt 1 og 3 i gullfarget med et blått symbol for jern.[3]

De enkelte feltene symboliserer reindrift og malmbrytning, og ble bestemt opprinnelig i 1948 for Gällivare municipalsamhälle. Etter at dette ble oppløst ble det ved kongelig bestemmelse i 1956 for kommunen. Det ble registrert hos Patent- og registreringsverket i 1974 i henhold til de nye regler for kommunale våpen.

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Gällivare kommune hadde seks tettsteder i 2005. I tabellen oppgis antall innbyggere per 31. desember 2005.

# Tettsted Innbyggere
1. Gällivare 8 480
2. Malmberget 6 017
3. Koskullskulle 899
4. Hakkas 383
5. Ullatti 230
6. Tjautjas 216

Genetikk[rediger | rediger kilde]

Bortimot 40 tilfeller av den sjeldne genetiske sykdommen CIPA har blitt rapportert i Gällivare. CIPA er en engelsk forkortelse for Congenital insensitivity to pain with anhidrosis, men den svenske betegnelsen er Norrbottnisk ärftlig smärtokänslighet. På norsk kan det oversettes som «Norrbottensk arvelig smerteufølsomhet». Det er en mutasjon i et gen som gjør at nervesystemet ikke utvikles som normalt. De mennesker som fødes med denne sykdommen kan ikke føle smerte. Det gjør at den syke kan seg selv alvorlig uten selv å kjenne det. Det kan også ofte føre til en del misdannelser og beinveksten er hemmet eller unormal.[4]

Annet[rediger | rediger kilde]

Den svenske fastfoodkjeden Max Hamburgerrestauranger ble grunnlagt i Gällivare i 1968 av Curt Bergfors.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Befolkningsstatistik kvartal 3 2011. Statistiska centralbyrån (30. september 2011). Besøkt 7. januar 2012.
  2. ^ Om minoritetsspråk, Det svenske språkrådet
  3. ^ Svenska Heraldiska Föreningens vapendatabas
  4. ^ Minde, Jan (2006): Norrbottnian congenital insensitivity to pain, doktorsavhandling, Umeå: Medicinska fakulteten vid Umeå universitet, Lund: Wallin & Dalholm, ISBN 91-7264-057-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Gällivare – bilder, video eller lyd