Victoria av Baden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Victoria
Dronning av Sverige
Victoria
Født 7. august 1862
Karlsruhe
Død 4. april 1930 (67 år)
Roma
Begravet Riddarholmskyrkan
Ektefelle Gustav V
Foreldre Fredrik I av Baden
Louise av Preussen
Barn Gustav VI Adolf av Sverige
Wilhelm
Erik
Annet navn Sophia Maria Victoria av Baden

Victoria av Baden, egentlig Sophia Maria Victoria (født 7. august 1862 i Karlsruhe i Tyskland, død 4. april 1930 i Roma i Italia) var dronning av Sverige fra 1907 og Gustav V av Sveriges hustru.

Victoria ble, som datter av storhertug Fredrik I av Baden, født som prinsesse av Baden. I Sverige var hun hertuginne av Värmland, kronprinsesse, og fra 1907 dronning av Sverige. Hun var også Norges kronprinsesse fram til unionsoppløsningen i 1905.

Da Victoria av Baden giftet seg med Sveriges tronarving Gustav, senere kjent som Gustav V, ble hun prinsesse av Sverige og Norge og hertuginne av Värmland. Victoria var oldebarn av Sveriges tidligere regent Gustav IV Adolf, og etterkommer av Gustav Vasa, noe som på den tiden veide tungt. Hennes svigerfar Oscar II ville dessuten knytte sterkere bånd mellom Tyskland og Sverige, så ekteskapet var også en politisk allianse.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Victoria var eneste datter av storhertug Fredrik I av Baden og hans hustru Louise av Preussen, og således også barnebarn av den tyske keiser Vilhelm I. Hun vokste opp på slottet i Karlsruhe med sine brødre Fredrik og Ludvig. På somrene flyttet familien ut til sommerslottet i Mainau. De besøkte jevnlig slottet til den tyske keiseren i Babelsberg utenfor Berlin. Iblant gjorde de også reiser til St. Moritz i Sveits, til Frankrikes vestkyst og til badesteder i England. Det har blitt sagt at Louise var svært streng mot sine barn, og lot dem sove på harde senger i kalde rom for at de skulle herdes, noe som kan ha bidratt til Victorias dårlige helse.[1]

Hennes skolegang ble påbegynt i 1871 sammen med 15 piker ved slottet. Victoria kunne både tysk, fransk og engelsk. Hun kunne tegne og male, og var en dyktig fotograf. Hun var også dyktig på piano og kunne spille stykker av Chopin, Beethoven og sin favorittkomponist Wagner. Victoria lærte seg også mange ballader av Schillers, og dikt av Uhland, på rams.[2]

Som 16-åring ble Victoria konfirmert på adventssøndagen 1878 av Badens primas, prelaten Doll. Etter dette sørget storhertuginne Louise for at det ble gitt kurs på slottet i maling, musikk, språk og historie. Av den østerrikske dirigenten Felix Mottl lærte Victoria å verdsette Wagner, og når komponisten Franz Liszt besøkte slottet, fikk Victoria bla notearkene for ham når han spilte stykker av Schubert.[3]

Før hun traff kronprins Gustav var hun forelsket i den russiske storfyrsten Nikolaj, søskenbarn av tsar Nikolaj II. Tsaren sa nei til et giftemål mellom de to, fordi hun og Nikolaj var søskenbarn. Hennes mor ville at hun skulle gifte seg med den tyske kronprins Vilhelm, men den tyske rikskansler Bismarck sa nei til det siden også det ville innebære ekteskap mellom søskenbarn.[4]

Spørsmålet om en passende ektefelle for kronprins Gustav hadde på den annen side sysselsatt hans foreldre siden slutten av 1870-tallet. Kong Oscar anså det som en fordel å knytte nærmere bånd til Tyskland, og en tysk prinsesse ville da ha vært å foretrekke. I den svenske pressen ble det spekulert i et giftermål med prinsesse Viktoria av Hessen-Darmstadt. Dronning Sofia ville at man også skulle vurdere noen fra det britiske kongehuset, og kronprins Gustav møtte dronning Victorias yngste datter Beatrice av Storbritannia uten at det vekket noen interesse.[5]

Høsten 1879 ble Gustav sendt som observatør til en tysk militærøvelse utenfor Strasbourg. Gustav hadde blitt kjent med Victorias bror under et tidligere opphold i London, og kunne i forbindelse med øvelsen møte Victoria og hennes foreldre. Etter at øvelsen var over, besøkte kronprinsen Baden-Baden som storhertugfamiliens gjest. Det er mulig at Gustav traff Victoria på en mer flyktig måte ved denne anledning, men det ser ikke ut til at det kunne ha vært noe mer ved det tilfellet.[6]

Giftemål og familie[rediger | rediger kilde]

Nygifte. Victoria av Baden giftet seg med kronprins Gustav 20. september 1881.

Gustav var til stede da prins Vilhelm og Auguste Victoria av Schleswig-Holstein giftet seg 27. februar 1881. Kronprins Gustav traff Victoria under et besøk hos keiserinne Augusta. I Gustavs brev til sin mor kan man følge forelskelsen: «Alla människor hava märkt mer eller mindre att vi tycker om varandra, men det gör mig ingenting alls. Ty jag är alldeles bestämd i mitt val och känner mig överlycklig.» Storhertug Fredrik ba Gustav bli noen dager ekstra. Allerede en uke etter at de møttes hos keiserinne Augusta, bad kronprinsen om hennes hånd. Den 12. mars 1881 var forlovelsen inngått.

Kronprins Gustav ble tvunget til å vende tilbake til Stockholm, fordi kong Oscar hadde blitt rammet av lungebetennelse. Da han hadde kommet seg, kunne Gustav vende tilbake til Karlsruhe, hvor han feiret påske sammen med sine kommende svigerforeldre. I mai reiste kong Oscar til Bad Ems, hvor Victoria fikk mulighet til treffe ham. Sammen med dronning Sofia reiste han til slottet Brühl mellom Köln og Bonn for å treffe keiserinne Augusta og bestemme praktiske ting i forbindelse med bryllupet.

Resten av sommeren oppholdt Victoria seg i Baden, og med sine foreldre i St. Moritz. Victoria lærte seg svensk. Til hennes fødselsdag i august kom kronprins Gustav på besøk. For å lære henne om de politiske forholdene i Sverige, ble professor skytteanus Oscar Alin engasjert. Kong Oscar II gav henne senere personlig et kurs i den svenske konstitusjonens historie.

Victoria av Baden og kronprins Gustav giftet seg den 20. september 1881, i slottskapellet i Karlsruhe. Victoria ble ført til alteret av sin svigerfar kong Oscar II, og sin morfar keiser Vilhelm. Victoria var kledd i en brudekjole dekorert med myrter, Gustav var iført livregementets dragoner-uniform. Ved ringveksling ble det skutt salutt, tre ganger 12 kanonskudd.

Etter en tre dager lang bryllupsfest reiste de nygifte til Sverige. I Stockholm fortsatte feiringen i et par uker til, i anledning av at Sverige hadde fått en kronprinsesse. Under den store gallamiddagen 1. oktober 1881 holdt kong Oscar en tale, hvor han blant annet sa: «Hennes vagga stod i fjärran land, men hon kommer icke som en främling, ty svenska äro Victorias anor. Måtte dessa murar under en lång och säll framtid hägnande omsluta det hem, till vilket hon genom kärlekens makt nu blivit återbördad».[7] Den påfølgende dagen ble det avholdt en høytidsgudstjeneste i Slottskyrkan, og den 3. oktober ble det holdt et ball på slottet med 2 000 gjester. Den 4. oktober ble feiringen avsluttet med en gallaforestilling i Stockholmsoperaen.

Paret bosatte seg så i Stockholms slott. Etter festen reiste paret tilbake til Tyskland for å treffe Victorias foreldre og andre slektninger. Paret besøkte også dronning Louise, som var Gustavs kusine. I februar og mars 1882 besøkte kronprinsparet Kristiania, som var navnet på Norges hovedstad den tiden. Kronprinsparet var også kronprinspar i Norge, da Norge og Sverige var i union.

Victoria og Gustav i Baden-Baden 1890.

Victoria deltok også ivrig i sosietetslivet i Stockholm. Hun arrangerte ball, basarer og tilstelninger for kunst. Hun ble kjent for sitt engasjement innen veldedighet, og det var også ofte grunnen til de sammenkomstene og festlighetene hun holdt. Hun hadde imidlertid problemer med å omstille seg til tradisjonene i det svenske hoffet, og forsøkte forgjeves å innføre tyske seremonier og monarkiske system som var betydelig mer formelle.

Victoria kunne også vise til andre sider, spesielt når det kom til spørsmål om kunstneriske utførelser. I 1887 satte hun og ektemannen opp skuespillet Legenden om den hellige ElisabethMusikalske Akademien, og opptådte selv i hovedrollene foran et utvalgt selskap. Inntektene gikk til veldedige formål. Så lenge hun hadde helsen i behold, levde Victoria et aktivt friluftsliv, og hun pleide å ri sammen med sin mann Gustav.

Sommeren 1882 ble det klart at dronning Victoria var gravid, og i oktober 1882 fødte hun sønnen Gustav Adolf. Kong Oscar hadde lagt ned forbud mot at prinsen skulle gis tyske navn, og han ville ikke at hans sønnesønn skulle bli kalt for Fritz eller Wilhelm,[8] men Victoria gav likevel den nyfødte Fredrik Vilhelm som mellomnavn. Etter fødselen var Victoria syk, hun hadde luftveisplager. I 1884 ble Wilhelm født, og i 1889 sønnen Erik. Erik var mye syk. Han led av epilepsi, og var noe tilbakestående. Fødselen var vanskelig, og han ble i ettertid rammet av Victorias lungeinfeksjon, som hun egentlig aldri ble frisk fra.

På somrene flyttet kronprinsparet med sine barn ut til Tullgarns slott. Slottet ble imidlertid ansett for å være for fuktig for Victorias helse, så hennes foreldre forberedte seg på byggingen av en ny sommervilla på et tørrere sted. Riksantikvar Hans Hildebrand anbefalte Öland, så sommeren 1902 reiste kronprinsparet langs Ölands vestkyst med kong Oscars lystyacht Drott. I Räpplinge sogn fant Victoria selv et passende sted i en løvskog nær Borgholms slottsruiner. Oppdraget med å tegne huset ble gitt til Torben Grut, en arkitekt som på den tiden var nærmest ukjent. Grut hadde først tegnet en villa i nordisk stil, men Victoria ville ha et sommerhus i italiensk stil, og det ble gjort endringer for å gjennomføre dette. Det ser ut til at arkitekt Grut hadde en begrenset innflytelse på villaens utseende, alle viktige beslutninger ble fattet av Victoria selv og hennes lege, Axel Munthe. Hennes forbilde var Munthes egen sommervilla på Capri, San Michele. Plassen foran Solliden ble fylt med antikke statuer, kopier av Munthes skulpturloggia i San Michele.[9] I september 1903 kunne Victoria selv nedlegge grunnsteinen, og i 1906 var Solliden klart for innflytting.

Da hennes svigerfar, kong Oscar II, avgikk med døden 8. desember 1907, ble dronning Victoria dronning av Sverige. Året som fulgte, var fylt med mottagelser, statsbesøk og andre offisielle plikter. Blant annet besøkte kong Edvard VII av Storbritannia, dronning Alexandra og deres datter prinsesse Victoria av England, Sverige 27. april 1908. 18. februar samme år deltok dronningen ved innvielsen av Kungliga Dramatiska Teatern, med dets urframførelse av August Strindbergs Mäster Olof. Selv reiste hun blant annet til London, Paris, Berlin og Wien. Sommeren 1908 utnevnte keiser Vilhelm henne til hedersoberst i Das Stettiner Füsilier-Regiment No. 34.

Under de nærmeste årene ble det mange slike offisielle besøk. I 1913 tok kongeparet imot statsbesøk av kong Viktor Emmanuel III av Italia og dronning Elena. Så lenge hun klarte, deltok hun også i uformelle samtaler med representanter for svenske politiske partier, og hun hadde spesielt tett kontakt med Arvid Lindman, som hun også brevvekslet med.[10]

Prins Wilhelm giftet seg i 1908 med den russiske storfyrstinnen Maria Pavlovna. Victoria var ikke til stede under vielsen, men brudeparet besøkte henne i Karlsruhe under deres bryllupsreise. Maria trivdes ikke i Sverige, og skrev i sin dagbok: «En fruktansvärd tanke – år efter år med denne unge gubbe och omgiven av den där idiotiska familjen! Min Gud!»[11] Høsten 1913 forklarte hun for sin ektemann at hun ville skilles, og reiste så til Paris. Etter skilsmissen tok Victoria hånd om deres fire år gamle sønn Lennart, som fikk bo i Stockholms slott i et rom like ved Victorias. I sine memoarer beskriver han Victoria som svært streng, tradisjonsbunden og konservativ med en sterk religiøs tro: «'Victoria' var ofta otroligt hård och sträng, familj och hov darrade i lika måtto. Då var hon hög och kall och oåtkomlig och det var inte möjligt att rubba järnpansaret så mycket som en millimeter.» På den annen side var hun også kjærlig, og kunne finne på lange fortellinger som hun fortalte for sine barnebarn. Gavmildhet var et framtredende trekk ved henne: «Jag har endast sällan, kanske aldrig, upplevt en mänska som så kunde gå upp i givandets glädje.»[12]

I september 1918 døde hennes yngste sønn Erik av en dobbeltsidig lungebetennelse. Prinsen bodde de siste årene av sitt liv ved Drottningholm. Etter hans begravelse i Riddarholmskyrkan ble det utropt seks måneders hoffsorg.

Under krigen reiste Victoria fire ganger til Tyskland for å besøke sin mor i Baden. En måned etter Eriks begravelse reiste Victoria, hedersoberst av Stettin, tilbake til Baden. Der fikk hun oppleve den tyske kapitulasjonen, og i et brev til Sven Hedin skrev hun: «Jag känner mig som jag blödde av obotliga sår och jag blyges för mitt land, mitt stolta härliga Tyskland, som stod så högt och sjunkit så djupt. Guds vägar är sannerligen outgrundliga.»[13] Keiserdømmet Tyskland falt etter at keiser Vilhelm II av Tyskland abdiserte den 9. november 1918, under novemberrevolusjonen og kapitulasjonen. Av frykt for å bli angrepet flyktet alle på slottet, erkehertuginne Lousie inkludert, først til slottet i Zwingerberg, senere til slottet ved Bodensjøen, og til slutt til slottet i Mainau. Victoria var nødt til å bli i Tyskland i seks måneder, til den politiske situasjonen i Tyskland hadde roet seg. Først i 1919 kunne hun vende tilbake til Sverige. En måned senere falt monarkiet i Tyskland, og Weimarrepublikken ble utropt.

Til tross for at helsen hennes var dårlig, fulgte hun kongen på offisielle besøk til langt inn mot slutten av sitt liv. I 1924 besøkte kongeparet Dalarna. 21. til 24. august 1925 reiste dronning Victoria med kongen og utenriksminister Östen Undén på statsbesøk til Finland. Dette var det første statsbesøket som ble avlagt i Finland etter at landet ble uavhengig, og et av hennes siste offisielle oppdrag.

Politisk interesse[rediger | rediger kilde]

Etter Oscar II's bortgang ble Victoria dronning av Sverige

Victoria var politisk konservativ, og tilhenger av den personlige kongemakten: «Nog vet jag att jag är en vanlig dödlig, men kungadömets princip är viktig. Vi representera i landet utanför och över partierna kontinuiteten, som ej beröres av åsikter eller hänsyn till meningar. Jag är fullt medveten om att jag inte är märkvärdigare än andra, men vår furstliga plikt ålägger oss att fordra att principen respekteras.» Kongemaktens prinsipp innebar at en person var kalt av Gud til personlig å lede et folk, med full handlingsfrihet, for deres eget beste. Hennes sjelesørger var biskop Gottfrid Billing, som også var høyreleder i riksdagens första kammere.[14]

Den politiske utviklingen i Sverige foruroliget Victoria. I et brev fra 1911 skrev hun til grev Ludvig Douglas og bad han om å bli Riksmarskalk: «När det ohyggliga ögonblicket är inne – jag kan ej beteckna det med andra ord – då förr eller senare ett vänsterministerium måste bildas, då behöver Konungen en tillgiven och pålitlig man i sin närhet[...]»[15] Samme år tiltrådte den liberale Staaff som statsminister for andre gang, mens hun forgjeves hadde arbeidet for å få Lindmans høyreregjering til å bli sittende.[16] Victoria beundret den oppdagelsesreisende Sven Hedin. Hun støttet de krav innen forsvarspolitikken som ble framført i Borggårdstalen som ble skrevet av ham, og renskrev det før talen ble holdt. Hun stod imidlertid ikke ved kong Gustav ved Borggården da talen ble lest opp, og hun stod heller ikke på slottsbalkongen da hennes ektemann og sønn trådte fram som Sveriges nye konge og kronprins i 1907. Hun bevitnet begivenhetene i sikkerhet fra sin leilighet.[17] Borggårdskrisen ble en personlig triumf for Victoria – statsminister Staaff og hans ministre ble tvunget til å gå av.[18]

Interesse for sosiale spørsmål[rediger | rediger kilde]

Da dronning Sofia åpnet Sophiahemmet i 1887, hjalp Victoria til, og etter Sofias bortgang ved årsskiftet 1913/14, overtok Victoria selv styringen med hjemmet.

Stiftelsen Drottning Victoria Örlogshem ble stiftet i Stockholm i 1908. Formålet var å sørge for at vernepliktige ved flåten, andre ansatte i forsvaret, medlemmer av forsvarets frivillighetsorganisasjoner og marine kameratforeninger kunne få innkvartering til fornuftige priser i hovedstaden. Hjemmet finnes fortsatt på Blasieholmen i Stockholm.

Ved utbruddet av første verdenskrig var Victoria med å organisere nødhjelp for de mest trengende, Centralkommittén för samordning av särskild hjälpverksamhet. Komitéen fordelte blant annet karbidlamper, såkorn og babyklær til de mest trengende. Centralkommittén sørget også for at det ble åpnet et aldershjem for samer i Karesuando.

Til Victorias 60-årsdag i 1922 ble det arrangert en innsamling, hvor det ble samlet inn 170 000 svenske kroner. Pengene ble brukt til å kjøpe den gamle kongsgården utenfor Borgholm. Kongsgården ble gjort om til et hvilehjem for kvinner, en husholdningsskole og en hageskole, og det hele sto klart i 1924.[19]

Helse[rediger | rediger kilde]

Victoria hadde allerede fra ung alder av problemer med sin helse, med kronisk hoste og luftveiskatarr. Gjennom 1880-årene tilbragte hun vintrene i Mainau eller ved Bodensjøen, og senere overvar hun vintrene i Roma. Etter prins Eriks fødsel fikk hun problemer med luftveiene, og hadde problemer med den kalde vinteren i Sverige. Oscar II klaget i sine memoarer på at hun, til tross for sine stadige reiser til sydlige strøk, aldri ble bedre.[20] Kongens helse innebar at han ikke kunne tillate at den stedfortredende regenten kronprins Gustav forlot landet, og at han var bestemt på at kronprinsens verv skulle være uavbrutt, noe som hindret ektefellene i å treffe hverandre på vintrene.[21]

På 1890-tallet fikk Victoria dessuten problemer med sin høyre arm, og gikk i perioder med armen i bind. Hun fikk også problemer med øynene, og mistet etterhvert synet på det ene øyet.

I Roma pleide hun å bo på Grand Hotel ved Piazza d'Esedra. Hun brukte alltid å besøke severdigheter i Roma, og besøkte årlig pave Leo XIII fram til hans død i 1903. Før hun reiste tilbake til Sverige, pleide Victoria å stoppe i Venezia i en uke.

Reisen til Egypt[rediger | rediger kilde]

Kronprinsparet besøkte Egypt 1890-1891, og der tok kronprinsessen hundretalls fotografier. Her et bilde av to beduinkvinner i ørkenen.

Victoria håpet på at et lengre opphold i et land med varm og tørr luft skulle gjøre henne bedre. Sammen med Gustav reiste hun derfor høsten 1890 til Egypt, og oppholdt seg der i et halvt år. Victoria skrev en reiseskildring, Vom Nil. Tagebuchblätter während des Aufenthalts in Egypten im Winter 1890-91, om reisen dit. Også Gustavs dagbøker derfra er bevart.

Victoria kom tilbake til Sverige i slutten av juni 1891. Hun oppholdt seg på Tullgarns slott, men den svenske sommeren viste seg å være uvanlig regnfylt, og slutten av august ble hun rammet av høy feber. Doktor Ragnar Bruzelius anbefalte derfor ytterligere en vinter i Egypt.

I november 1891 reiste hun igjen til Egypt, men denne gangen uten selskap av sin ektemann og hans adjutant, baron Gustaf von Blixen-Finecke. I Stockholm hadde det oppstått en svertekampanje om at kronprinsessen hadde hatt en affære med adjutanten under forrige besøk til Egypt. Ryktene hadde nådd både kronprinsen og hans foreldre. I et brev til kong Oscar datert til 29. august 1891 skriver Gustav at om en ny reise til Egypt skulle bli aktuell, er det best at adjutanten blir igjen hjemme, «Så att menniskor ej få onödigtvis anledning till prat».[22]

Sommeren 1892 ble tilbragt på Sofiero og på Tullgarns slott. I slutten av oktober flyttet kronprinsparet til Skabersjö slott. Men den 21. november forlot hun Sverige og reiste til Karlsruhe, i et hastig oppbrudd som ble meldt i Post- och Inrikes Tidningar først i etterkant.

I etterkant sto det rett ut at det under reisen til Egypt hadde skjedd noe mellom Victoria og adjutanten. Hva som eksakt skjedde er uklart, og et brev som kong Oscar skrev til Gustav i august 1891 holdes hemmelig av Bernadottebiblioteket.[23] I et brev til sin mor, dronning Sofia, fra desember 1892, skriver kronprinsen om en samtale han hadde hatt med Victoria der han hadde konfrontert henne med sin kunnskap: «Jag slutade med att säga henne att mina känslor för henne ej voro de samma som förr efter allt vad som passerat under hösten, men att jag på samma gång ändå hade den förhoppningen kvar i mitt hjärta att om hon verkligen ville förändra sig i hela sitt uppförande och uppträdande allt åter kunde bliva bra igen en gång i framtiden.» Han fortsatte: «Ett sådant hjärtesår som hon tillfogat mig kan ej gro ihop på några dagar eller veckor, först måste jag se att det verkligen är allvar med hennes ånger.»[24] Det er uklart hva som menes med «...efter allt vad passerat under hösten». Gjennom høsten 1892 ble kronprinsparet værende ved Skabersjö slott, som ligger bare 20 kilometer fra Näsbyholms slott, som er Blixen-Fineckes familiegods. Kronprinsessen og Gustaf von Blixen-Finecke møttes også offisielt ved det danske kongeparets besøk i oktober 1892. Det er en mulighet for at de to fortsatte å treffe hverandre i hemmelighet sommeren og høsten 1892.[25]

Axel Munthe[rediger | rediger kilde]

Etter kronprinsparets opphold i Egypt 1890-91 forlot de Kairo 20. april og skilte lag i Brindisi. Victoria stoppet opp noen uker i Sorrento, hvor det regnet, og reiste deretter til Capri. Under sin siste dag i Capri, 18. mai, traff hun den svenske legen Axel Munthe for første gang. Den lange samtalen som fulgte var i all hovedsak en medisinsk konsultasjon, da Victoria var misfornøyd med sin egen lege, doktor Vincent Lundberg. Axel Munthe hadde innledet sin karriere i Paris, men flyttet til Roma der han som ekspert på nervøse sykdommer hadde blitt en populær lege med mange pasienter fra det europeiske aristokratiet.

Axel Munthe, dronningens lege gjennom mange år, hadde et nært og fortrolig forhold til dronning Victoria.

I desember 1892 fikk Axel Munthe et brev fra sin kammerherre Rosenblad, med en forespørsel om han kunne bli kronprinsessens lege under hennes tre måneder lange opphold i Italia. Dette svarte Munthe ja til, og han ble hennes lege da hun ankom Roma 4. mars 1893. Etter noen uker i Amalfi vendte Victoria tilbake til Roma. I tiden som fulgte omgikk de hverandre daglig, og det virker som fortroligheten snart hadde gått over i varme følelser. I mai reiste de to til Venezia, og av bevarte brev framgår det at noe viktig hadde skjedd mellom de to:

Sitat Gud välsigne Er för Ert kära brev, så likt Er själv sådan Ni var i Venedig! Ja, Ni har rätt, det var lyckliga dagar vi tillbragte tillsammans i det sköna Venedig med Livets hårda verklighet så fjärran och barmhärtig glömska i våra sinnen! Åh! vi hade båda så mycket att glömma - jag till och med mer än Ni, ty jag måste glömma, inte vem Ni var, ty för mig är Ni mitt hjärtas dam och ingenting annat; utan glömma att Era tankar gick till en annan man. [...] Jag kan inte tro att vi gjorde fel som glömde vilka vi var, att Gud skulle kunna tycka illa om oss stackars människovarelser som vågade känna lycka och tacksamhet för några timmars tystnad och frid mitt i vardagslivets buller och larm - var det inte som en söndag för trötta tankar, denna vackra långa Venedigdag, efter en vecka av hårt arbete och slit.[26] Sitat

Etter besøket i Venezia reiste Victoria til sine foreldre i Karlsruhe. For Munthe, som hadde sin legepraksis i Roma, var det ingen selvfølgelighet å reise til Sverige. For sin korte tid som Victorias lege ble han 1. juli utnevnt til ridder av Nordstjerneordenen. I midten av september 1893 flyttet kronprinsparet til Sofiero, hvor de møtte Munthe. For ikke å vekke mistanke innledet de et rollespill hvor de ikke viste interesse for hverandre, eller de snakket med hverandre på engelsk for at ikke reisefølget skulle forstå.

Gjennom de nærmere 40 årene Munthe og Victoria kjente hverandre må de ha utvekslet hundretalls brev, men bare 16 er bevart. Det er imidlertid klart at deres forhold startet etter rask forelskelse. Victoria skriver i et brev til ham i 1893: «Vet Du, jag börjar tro att det är helt naturligt & precis som det skall vara, att jag inte kan sova, då Du inte heller kan det! Och eftersom det finns en viss kommunikation mellan våra själar, antar jag att det är en naturlig konsekvens.»[27]

Bevarte brev viser at de to er helt fortrolige med hverandre. Victoria forteller at alt intimt samvær med kronprinsen har opphørt, og hun forteller også at hun heller vil sitte og ha det trasig i en tysk kurby enn å oppholde seg på Tullgarn med kronprinsen.[28] I et brev fra 1903 skriver Victoria hvordan Gustav har nektet henne å reise for å treffe sønnen Wilhelm når han deltar i en flåteøvelse: «Jag befinner mig i ett desperat tillstånd av 'låghet', det är litet bättre nu när Prinsen är borta, men när han är här står jag helt enkelt inte ut. När jag läser i tidningen om ett skilsmässofall avundas jag parterna!» Hun fortsetter: «Tårarna rinner även när jag skriver dessa rader; jag kan inte rå för det, jag känner mig så fruktansvärt eländig & ensam & övergiven. Varför måste man leva fjättrad på detta vis? Det är så hemskt svårt. Gud välsigne Dig. Var snäll och förlåt mig för att jag skriver så här, men jag måste lätta på hjärtat, annars kan jag inte leva vidare.»[29]

Kronprinsessen besøkte Italia hvert år fra 1901 til utbruddet av første verdenskrig. Når Munthe besøkte kronprinsessen på Solliden, bodde han i et gjesterom i selve huset. Et brev fra Victoria til Munthe skrevet 1906 etter innvielsen av Solliden viser at hennes følelser er like sterke: «Ja, tack gode Gud att jag vet att varken tid eller rum kan skilja oss & jag känner mer än någonsin att jag är Din, Din, för evigt. Tack gode Gud att jag kan höra ekot i Ditt hjärta att Du är min också!»[30]

I 1907 ble Victoria dronning av Sverige, og en skilsmisse mellom henne og Gustav ble nå en umulighet. I mai 1907 giftet Munthe seg med en pasient, Hilda Pennington Mellor. Det er ukjent hvordan Victoria reagerte på dette, men hun fortsatte å reise til Capri ettersom hun hadde kjøpt et eget hus der, Villa Caprile. Utbruddet av den første verdenskrig satte imidlertid en stopper for hennes reiser til Italia. Det ser ut til at Munthe, som var både liberal og Englands-venn, hadde en opphetet diskusjon med Victoria, og videre at han sendte sin avskjedssøknad som hennes lege, men at den ble avslått. Under krigen var Munthe feltlege ved vestfronten i Frankrike. Der skrev han romanen Red Cross & Iron Cross, som var et voldsomt angrep på Tyskland. Romanen ble utgitt anonymt av hensyn til Victoria.

Victoria og Munthe møttes først igjen sommeren 1921 da han besøkte henne på Solliden. Etter hans avreise skrev hun: «Den gamla vänskapen är stark & kommer att vara tills jag sluter mina ögon för den sista sömnen!»[31]

Gjennom 1920-årene ble hennes helse ytterligere forverret, og hun bosatte seg permanent i Roma. Med hjelp fra Axel Munthe kjøpte hun seg et hus i Roma med utsikt over Tiberen, Villa Svezia i via Aldobrandi 27. Siste gangen hun besøkte Sverige var i 1928, da Gustav V fylte 70 år.

Høsten 1928 kom hun til Roma, hvor hun ble til juni 1929. Hun reiste så til slottet Mainau, som hun hadde arvet etter sin avdøde bror. Ifølge Munthe var det en forutsetning for hennes helse at den kongelige familien lot henne være i fred, spesielt kongen, kronprinsen og prins Wilhelm. Etter vinteren 1929 ble hun svakere, og ble gjentatte ganger rammet av åndenød og hjertekrampe. Hun var ikke lengre i stand til å skrive sine brev selv.

Mars 1930 kom Gustav og prinsene Gustav Adolf og Wilhelm til Roma, ettersom det var åpenbart at hun hadde kort tid igjen å leve. Den 31. mars overtalte hun Gustav og prinsesse Ingrid til å forlate Roma og besøke Napolibukten. Ifølge Munthe berodde dette på at Victoria ville dø uten å ha familien i nærheten. Helst ville hun dø på Capri, men dette var ikke mulig.

Bortgang[rediger | rediger kilde]

Den 4. april 1930 gikk dronning Victoria bort i et hjerteinfarkt. Ved hennes død var det fire personer samlet i rommet; kong Gustav, prins Wilhelm, Axel Munthe og Agnes Bergman, som var dronningens kammerfrue. Kongen og Munthe sto på hver sin side av sengen og holdt Victoria i hånden, da hun vendte seg mot Munthe og ytret sine siste ord: «Come soon».[32] Dagen etter ble det utformet en offisiell uttalelse om dødsfallet: «Det har behagat Herren den Allrahögste att efter sitt outrannsakliga och allvisa råd i går kl. 7 e.m. till ett högre liv kalla Hennes Majestät Drottningen av Sverige Sophie Maria Victoria. Vördande försynens visa skickelse och i undergivenhet för dess vilja skall den med Sveriges trofasta folk i djup sorg försänkta kungafamiljen hämta tröst och styrka ur hågkomsten av den höga hädangångnas ädla och varmhjärtade personlighet.»

Søndag 6. april var det Munthe personlig som balsamerte liket. Hennes legeme ble ført til Sverige med panserbåten Drottning Victoria. Den 12. april ble statsbegravelsen avholdt i Riddarholmskyrkan, og kong Gustav hadde selv ordnet blomsterarrangementet ved kisten. Officiant ved begravelsen var erkebiskop Nathan Söderblom.

Før sin bortgang hadde Victoria ytret ønske om at alle hennes fotografiske glassplater skulle destrueres. Våren 1930 ble derfor tusenvis av glassplater kastet i vannet utenfor Tullgarns slott.[33] Etter Gustav V's død ble alle brev mellom ham og Victoria brent. Flere spørsmål om forholdet de to imellom kan derfor aldri med sikkerhet besvares. Det har blitt påstått at hennes dagbøker er uinteressante i så måte.[34]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fjellman (1980), s. 16
  2. ^ Minnesalbum (1930), s. 16-18
  3. ^ Jansson (1963), s. 35-39
  4. ^ Jansson (1963), s. 40-41
  5. ^ Jansson (1963), s. 42-44
  6. ^ Fjellman (1980), s. 27-28
  7. ^ Jansson (1963), s. 60
  8. ^ von Platen (2002), s. 106. I ett brev til kronprinsen skrev Oscar II: ’’«Jag behöver ej säga att jag räknar med min käre Sons ståndaktighet i detta fall, ty med sorg skulle jag se att min äldste sonson kallas Wilhelm eller Fritz.»’’
  9. ^ Jangfeldt (2003), s. 368-370
  10. ^ Lindman (1972), s.43
  11. ^ Bernadotte (1977), s. 153
  12. ^ Bernadotte (1977), s. 30-33
  13. ^ von Platen (2002), s. 317
  14. ^ Jansson (1963), s. 155-158
  15. ^ von Platen (2002), s. 211
  16. ^ Lindman, (1972), s. 20
  17. ^ Lindman (1972), s. 149
  18. ^ Lewin (1984), s. 122
  19. ^ Jansson (1963), s. 213-216
  20. ^ Oscar II, s.285
  21. ^ Oscar II, s.343
  22. ^ von Platen (2002), s. 142
  23. ^ von Platen (2002), s. 119-148
  24. ^ Fjellman (1980), s. 93-94
  25. ^ von Platen (2002), s. 142-146
  26. ^ Jangfeldt (2003), s. 279-280
  27. ^ Jangfeldt (2003), s. 290
  28. ^ Jangfeldt (2003), s. 260-
  29. ^ Jangfeldt (2003), s. 367
  30. ^ Jangfeldt (2003), s. 391
  31. ^ Jangfeldt (2003), s. 478
  32. ^ Jangfeldt (2003), s. 522
  33. ^ Fjellman (1980), s. 197
  34. ^ von Platen (2002), s. 57

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kung Gustaf och hans folk, Åhlén & Åkerlunds förlag Stockholm 1950
  • Minnesalbum. Drottning Victoria 1862-1930, Världslitteraturens förlag, Malmö, 1930
  • Lennart Bernadotte, "Käre prins, godnatt!" (1977) Stockholm: Albert Bonniers förlag. ISBN 91-0-041935-4.
  • Torsten Dahl og Curt Kempff, Svenska Män och Kvinnor Del 8 (1955) Stockholm: Albert Bonniers förlag.
  • Margit Fjellman, Drottning Victoria. Sveriges drottning (1980) Stockholm: Albert Bonniers förlag. ISBN 91-0-044970-9.
  • Bengt Jangfeldt, En osalig ande. Berättelsen om Axel Munthe (2003) Stockholm: Wahlström & Widstrand. ISBN 91-46-18183-0.
  • Heribert Jansson, Drottning Victoria (1963) Stockholm: Hökerbergs bokförlag.
  • Lars Lagestedt (red.), 100 år med Svenska Dagbladet 1884-1984 : Ett sekel speglat i tidningssidor (1984) Stockholm: Svenska Dagbladets förlags AB. ISBN 91-7738-061-4.
  • Leif Lewin, Ideologi och strategi: svensk politik under 100 år (1984)
  • Arvid Lindman, Dagboksanteckningar (1972) Stockholm: Kungl. Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia. Handlingar del 1, genom Nils F. Holm. ISBN 91-85104-00-0
  • Oscar II, Mina memoarer I. Med företal och kommentarer (1960) Stockholm: P.A. Norstedt & Söners förlag, genom Nils F. Holm, Bernadotteska arkivet.
  • Waldemar Swahn, 30 år med Konung Gustaf (1937) Stockholm: Saxon & Lindströms förlag.
  • Gustaf von Platen, Bakom den gyllne fasaden. Gustav V och Victoria: Ett äktenskap och en epok (2002) Stockholm: Albert Bonniers förlag. ISBN 91-0-058048-1.

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Victoria av Baden – stamtavle i tre generasjoner
Victoria av Baden Far:
Fredrik I av Baden
Farfar:
Leopold av Baden
Farfars far:
Karl Fredrik av Baden
Farfars mor:
Louise Caroline Geyer von Geyersberg
Farmor:
Sophie Vasa
Farmors far:
Gustav IV Adolf av Sverige
Farmors mor:
Frederike av Baden
Mor:
Louise av Preussen
Morfar:
Vilhelm I av Tyskland
Morfars far:
Fredrik Vilhelm III av Preussen
Morfars mor:
Louise av Mecklenburg-Strelitz
Mormor:
Augusta av Sachsen-Weimar-Eisenach
Mormors far:
Karl Fredrik av Sachsen-Weimar
Mormors mor:
Maria Pavlovna av Russland


Forgjenger:
 Sofie av Nassau 
Dronning av Sverige
Etterfølger:
 Louise Mountbatten