Landsorganisasjonen i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

(Omdirigert fra LO)
Gå til: navigasjon, søk
Begrepet «LO» har andre betydninger.
Landsorganisasjonen i Norge
Forkortet LO
Stiftet 1899
Leder Roar Flåthen
Tilsluttede forbund 21
Samlet medlemstall 865.392
Internettside Internettside
Landsorganisasjonen holder til i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo
Foto: Kjetil Ree

Landsorganisasjonen i Norge (LO) er Norges største hovedsammenslutning av lønnstakere. Sammenslutningen består av 21 fagforbund med tilsammen 865 392 medlemmer [1]. LO ble stiftet 1. april 1899 som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) og byttet til dagens navn i 1957.

Roar Flåthen har vært LO-leder siden 17. april 2007, etter at Gerd-Liv Valla trakk seg 9. mars 2007 i sin kongressperiode etter granskingen av den såkalte Yssen-saken.

LO er i dag Norges største sammenslutning av fagforbund. Samlet har fagforbundene i LO 830 000 medlemmer. Om lag 600.000 av disse er yrkesaktive, noe som tilsvarer 25 prosent av lønnstakerene.

Formelt er LO en tverrpolitisk organisasjon med medlemmer som støtter alle politiske partier i Norge. Historisk er imidlertid LO preget av den sosialistiske ideologi og det politiske programmet kan sies å være basert på en blanding av tradisjonelle sosialistiske verdier, kombinert med mer moderne sosialdemokratiske tanker.

Innhold

[rediger] Formål

LO har til formål å samordne medlemsforbundenes arbeid for slik å samlet fremme lønnstakernes faglige, økonomiske, helsemessige, sosiale, forsikringsmessige og kulturelle interesser (i følge vedtektene). Arbeidet foregår først og fremst gjennom å opprette tariffavtaler og å styrke disse.

Arbeidet med å opprette og forbedre tariffavtalene skjer i all hovedsak gjennom tariffoppgjørene

[rediger] Beslutningsorganer

Beslutningsorganene i LO består øverst av:

  • Kongressen som i henhold til vedtektene møtes hvert fjerde år, (2005, 2009, ...) og er hovedsammenslutningens øverste organ.
  • Representantskapet er nest høyest, og avholdes normalt to ganger årlig - og under hovedtariffoppgjør alltid i forkant av oppgjøret.
  • Sekretariatet er på 15 stemmeberettigede personer vektet etter forbundenes størrelse og disse 15 inkluderer de fire øverste fra LOs valgte ledelse. Sekretariatet organiserer LOs daglige drift og møtes vanligvis hver uke. I sekretariatet har også alle ledere i tilsluttede fagforbund møte- og talerett.

LOs valgte ledelse består av syv personer og opptrer på vegne av organisasjonen i kontakt med arbeidsgivere og myndigheter.

På kongressen i 1993 ble LO delt inn i de fire kartellene LO Stat, LO Kommune, LO Industri og LO Service. LO Industri og LO Service ble nedlagt i 2004.

[rediger] Organisering

Enkeltpersoner kan ikke være direkte medlem i LO. Medlemskap i LO får man ved å være medlem i et av de 22 fagforbundene som er tilsluttet LO. Størrelsen på disse fagforbundene varierer fra under 1 000 til over 300 000. Fagforbundene omfatter en eller flere yrkesgrupper, og organiseringen er tradisjonelt beskrevet som horisontal, hvilket innebærer at yrkesgrupper med relativt likt arbeid organiserer seg i samme fagforbund på tvers av arbeidsgivertilknytning.

På den enkelte arbeidsplass er arbeidstakerne dermed vanligvis organisert i en eller flere klubber etter yrkestilhørighet. Klubbene danner igjen gjerne innenfor geografiske områder fagforeninger. Det er disse fagforeningene som på landsbasis danner et fagforbund som igjen tilslutter seg LO.

[rediger] Samfunn

LO har tradisjonelt engasjert i seg i de fleste spørsmål som angår medlemmenes interesser. Av stor betydning kan nevnes bedriftsdemokratiet og medbestemmelse på arbeidsplassen, helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål (HMS), likestilling og seksuell trakassering, avtalefestet pensjon, og ferie-, fritid og arbeidstid. I den senere tid har pensjon stått høyt på agendaen.

[rediger] Historie

Gjennom den industrielle revolusjonen på 1800-tallet ble det skapt en helt ny samfunnsklasse – arbeiderklassen. Disse hadde i begynnelsen få eller ingen rettigheter, og etter hvert ble behovet for organisering sterkere.Samtidig ga den nye industrien større muligheter for effektiv organisering av arbeiderne, enn tidligere tiders arbeidsplasser. Arbeiderne er samlet på et relativt lite geografisk område, det er enkelt å identifisere de felles ønskene, og de hadde gode aksjonsmuligheter. På en moderne fabrikk kan en streik i bare en liten del av arbeidsstokken stanse hele produksjonen.

Thranebevegelsen regnes som Norges første arbeiderbevegelse.

I 1870-årene så de første forløperne til fagforeningene slik vi kjenner dem i dag, dagens lys.

[rediger] LO Stiftes

LO ble stiftet den 1. april 1899 under navnet Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, og hadde ved starten 1.500 medlemmer, men medlemstallet økte raskt etter unionsoppløsningen i 1905. Allerede i 1900 begynte også arbeidsgiverne å organisere seg, i det daværende Norsk Arbeidsgiverforening, senere NHO.

Den første landsomfattende arbeidskonflikt i Norge skjedde i 1907. Den første landsomfattende tariffavtale kom på plass samme år med Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. I 1919 vedtok Stortinget åtte timers arbeidsdag og en ukes ferie med lønn.

[rediger] 1920-årene

I 1919 hadde LO 144.000 medlemmer, to år senere, i 1921, gikk 150.000 fagorganiserte ut i streik som en reaksjon på arbeidsgivernes krav om kraftig lønnsnedslag. 1920-årene brakte flere arbeidskonflikter, og ga dertil mange nederlag. På denne tiden var det også en rekke splittelser i arbeiderbevegelsen, mellom kommunisme, sosialisme, og påtrykket fra det nye Sovjetunionen. Fagbevegelsen ble samlet sett svekket. Først i 1930-årene økte medlemstallet i LO igjen.

[rediger] 1930-årene

I 1930 hadde LO 140.000 medlemmer, mens ved inngangen til krigen i 1940, 357.000 medlemmer. Dette tiåret ble preget av at LO og arbeiderbevegelsen ble anerkjent som en politisk kraft og gjennom oppslutning i valg fikk Arbeiderpartiet en solid parlamentarisk basis. Årtiet startet riktignok med Norges største arbeidskonflikt i 1931, da lockout rammet 90.000 arbeidstakere i fem måneder. Men allerede fire år senere i 1935 ble den første hovedavtalen mellom LO og arbeidsgiverne opprettet. Arbeiderpartiet dannet regjering med to statsråder fra LO i 1935. Allerede før krigen, hvilket i internasjonal sammenheng må sees på som svært tidlig, ble alderstrygd og ledighetstrygd innført i Norge.

[rediger] LO i illegalitet

Under krigen ble LO, - etter riktignok først en langvarig utholdenhet fram til 1941, - nazifisert. Henrettelsen av Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm i forbindelse med «Melkestreiken» i september 1941 markerte nazistenes overtakelse av LO. En illegal struktur ble imidlertid opprettholdt og fagforeninger organiserte illegale faglige utvalg. FriFagbevegelse var LOs illegale avis.

I alt mistet 2.600 LO-medlemmer livet under krigen,

[rediger] Etterkrigstiden

I etterkrigstiden vokste LOs medlemstall markant, og sammen med LOs tette bånd til Arbeiderpartiet har LO vært en viktig politisk pådriver for å forbedre lønns- og arbeidsvilkårene for sine medlemmer. Særlig markerer den første arbeidsmiljøloven i 1977 en viktig milepæl for den organiserte arbeiderbevegelsen. Men også ferieloven av 1964, prinsippet om dagpenger under sykdom, likelønn og avtalefestet pensjon er viktige markeringer som ofte fremheves av LO.

[rediger] Forholdet til Arbeiderpartiet

Det tette samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet er i følge de to organisasjonene selv et samarbeid mellom selvstendige organisasjoner med sammenfallende interesser. Helt siden de første årene i 1899 hadde LO meget sterke bånd til Arbeiderpartiet, blant annet gjennom kollektive medlemskap. LO og Arbeiderpartiet har fortsatt tette bånd, eksempelvis vedtar tradisjonelt LOs kongress valgkampstøtte til Arbeiderpartiet. LOs valgkampbidrag har vært under stadig diskusjon.

Arbeiderpartiet velger også tradisjonelt LOs topptillitsvalgte inn i sitt sentralstyre. Dette har blitt kritisert, og i en periode valgte daværende LO-leder Gerd-Liv Valla å ikke stille til valg til Arbeiderpartiets sentralstyre. Flere sentrale tillitsvalgte i LO har også stilt til valg, - og blitt valgt, - til ulike verv i Arbeiderpartiet.

Forholdet kan sies å ha myknet noe i de senere årene, i det LO også støtter andre organisasjoner med sammenfallende interesser, blant annet har Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mottatt støtte fra enten LO eller LOs forbund. Flere tillitsvalgte i LO har også stilt til valg i andre politiske partier.

[rediger] Konkurranse fra andre hovedsammenslutninger

I de senere årene har LO fått konkurranse fra andre hovedsammenslutninger, i første omgang fra YS som ble stiftet i 1977, men også fra Akademikerne og Unio. YS markerer seg i konkurransen med LO som en politisk uavhengig organisasjon. Men totalt sett må det trolig sies at det først og fremst er yrkessammensetningen av arbeidstakerne som påfører LO en nedgang i andelen yrkesaktive medlemmer. Kort fortalt har den tradisjonelle industriarbeideren LO rekrutterte tidligere blitt erstattet med ulike typer langtidsutdannende og funksjonærer. Ofte retter de nye hovedsammenslutningene sin medlemsrekruttering inn mot disse arbeidstakergruppene.

[rediger] Internasjonale forbindelser

LO er medlem av den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen International Trade Union Confederation (ITUC) som er en sammenslåing av International Confederation of Free Trade Unions (ICFTU) (i Norge også kalt for Frie Faglige Internasjonale (FFI)) og World Confederation of Labour (WCL). ITUC prepresenterer 166 millioner arbeidstakere i 309 medlemsorganisasjoner i 156 land og territorier.


[rediger] Tabeller og oversikter

[rediger] Medlemsutvikling 1899-2006

Årstall (per 31.12) Ant. avdelinger Antall medlemmer
1899 1 578
1900 4 842
1905 15 639
1910 47 453
1915 77 968
1920 142 642
1925 95 931
1930 1 861 139 591
1935 2 635 224 340
1940 3 556 306 341
1945 3 704 339 920
1950 4 605 488 442
1955 5 119 542 105
1960 5 129 541 549
1965 4 922 574 295
1970 4 448 594 377
1975 4 054 655 030
1980 3 798 748 040
1985 3 667 768 778
1990 3 211 785 586
1995 2 832 792 575
2000 2 448 811 812
2001 2 307 796 272
2002 2 262 800 259
2003 2 079 838 749
2004 1 973 831 464
2005 822 629
2006 834 221
2007 844 438

[rediger] Nåværende ledelse

[rediger] Liste over LO-ledere

Under den andre verdenskrigen gikk Landsorganisasjonen i illegalitet. Ledere for det legale LO, den delen av organisasjonen som ønsket samarbeid med okkupasjonsmakten, var:

[rediger] Medlemsforbund

Forbundsoversikt per. oktober 2006. Tall i parentes er antall medlemmer 31.12.04.

*=medlemstall per 2006

[rediger] Andre tilknyttede organisasjoner

Oversikt per. oktober 2006.
 Oversikt over organisasjoner eller virksomheter med tilknytning til LO, eller hvor LO har helt eller delvis eierinteresser.

[rediger] LOs sommerpatrulje

LOs sommerpatrulje har blitt gjennomført årlig siden 80-tallet. Sommerpatruljen setter fokus på ungdommers situasjon i arbeidslivet. LOs sommerpatrulje besøker samtlige av Norges nitten fylker. Flere hundre unge tillitsvalgte avlegger ungdommer i sommerjobb besøk under patruljeuka. De unge tillitsvalgte oppsøker arbeidsplasser som har unge arbeidstakere for å påse at lover og avtaler blir fulgt. Svært ofte blir flere av de bruddene som blir oppdaget umiddelbart løst.

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ Statistisk Sentralbyrå

[rediger] Eksterne lenker

Hovedsammenslutninger - arbeidstakersiden

Landsorganisasjonen i Norge (LO) | Unio | Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) | Akademikerne

Landsorganisasjonen i Norge

Arbeiderbevegelsens Presseforbund | EL & IT Forbundet | Fagforbundet | Fellesforbundet | Fellesorganisasjonen
Forbundet for Ledelse og Teknikk | Handel og Kontor i Norge | Industri Energi | Musikernes fellesorganisasjon | Norges Offisersforbund
Norsk Arbeidsmandsforbund | Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund | Norsk Jernbaneforbund | Norsk Lokomotivmannsforbund
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund | Postkom | Norsk Sjømannsforbund | Norsk Tjenestemannslag
Norsk Transportarbeiderforbund | Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon | Skolenes Landsforbund

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Landsorganisasjonen_i_Norge»
Personlige verktøy
Opprett en bok