Christian Sinding
| Christian Sinding Christian August Sinding |
|||
|---|---|---|---|
Christian Sinding
|
|||
| Født | 11. januar 1856 Kongsberg |
||
| Død | 3. desember 1941 (85 år) Oslo |
||
| Sjanger | Romantikk | ||
| Instrument | Komposisjon | ||
Christian August Sinding (født 11. januar 1856, død 3. desember 1941) var en norsk komponist. Han var bror av billedhuggeren Stephan Sinding og av kunstmaleren Otto Sinding.
Sinding ble født i Kongsberg, og studerte først musikk i Oslo, før han flyttet til Tyskland og studerte under Salomon Jadassohn ved Landeskonservatorium der Musik zu Leipzig. Han bodde det meste av sitt liv i Tyskland, men fikk regelmessig økonomisk støtte fra Norge. I 1920 og 1921 var han i USA for å undervise i komposisjon ved Eastman School of Music i Rochester, New York.
Sinding og konen Augustas første faste bopel var Statens æresbolig Grotten, hvor de flyttet inn i 1924.
Hans mange lyriske pianostykker og sanger, fikk mange til å se på Sinding som Edvard Griegs etterfølger. Sinding huskes i dag best for et av disse stykkene, Frühlingsrauschen (norsk: Vårbrus) fra 1896. Blant hans andre verker — som sjelden spilles i dag — er fire symfonier, tre fiolinkonserter, en pianokonsert, kammermusikk og en opera, Det hellige Bjerg fra 1914.
Sinding mottok flere utmerkelser. Han ble blant annet utnevnt til ridder av 1. kl. av St. Olavs Orden i 1899 og mottok storkors av samme orden i 1938. Han ble innmeldt i Nasjonal Samling etter den tyske invasjonen i 1940. Etterfølgende biografier viser at dette skjedde etter Nasjonal Samlings ønske, og ikke hans.[trenger referanse]
Den norske sangeren Per Vollestad tok i 2002 doktorgraden ved Norges Musikkhøgskole på Christian Sindings verker. Han har gitt ut flere cd-er med Sindings sanger, og har også utgitt to bøker om Sinding.
Innhold |
Verker i utvalg med originaltittel[rediger]
Scenisk musikk[rediger]
- Opera Der heilige Berg, op. 111 (1910–1912)
Orkestermusikk[rediger]
Symfonier[rediger]
- Symfoni nr. 1 i d-Moll, op. 21 (1894)
- Symfoni nr. 2 i D-Dur, op. 83 (1907)
- Symfoni nr. 3 i F-Dur, op. 121
- Symfoni nr. 4 "Vinter og vår", op. 129 (1936)
Konserter[rediger]
- Konsert for klaver og orkester i D♭-Dur, op. 6
- Konsert for fiolin og orkester nr. 1 i A-Dur, op. 45
- Konsert for fiolin og orkester nr. 2 i D-Dur, op. 60
- Konsert for fiolin og orkester nr. 3 i a-Moll, op. 119
Andre komposisjoner[rediger]
- Abendstimmung for fiolin og orkester, op. 120a
- Feststemning i Skorpen for orkester, op. 120b
Kammermusikk[rediger]
med klaver[rediger]
- Kvintett for klaver, 2 fioliner, bratsj og cello i e-Moll, op. 5 (1882–1884)
- Trio for klaver, fiolin og cello nr. 1 i D-Dur, op. 23 (1893)
- Trio for klaver, fiolin og cello nr. 2 i a-Moll, op. 64 (1902)
- Trio for klaver, fiolin og cello nr. 3 i C-Dur, op. 87 (1908)
uten klaver[rediger]
- Kvartett for 2 fioliner, bratsj og cello i a-Moll, op. 70 (1904)
Musikk for soloinstrument[rediger]
Orgel[rediger]
- Hymnus, op. 124
Klaver[rediger]
- Suite, op. 3
- Etude, op. 7
- Frühlingsrauschen, op. 32 nr. 3
- Melodies Mignonnes, op. 52
- Quatre Morceaux Caractéristiques op. 53
- 4 Morceaux de Salon, op. 54
- 10 Studien und Skizzen, op. 82
- Sonate i h♭-Moll, op. 91
- 10 Jugendbilder', op. 110
- Am Spinett, op. 122
- 5 Compositions, op. 128a
Fiolin[rediger]
- Suite i d-moll, op. 123 (1919)
Sanger[rediger]
- Alte Weisen, op. 1
- Ranker og Roser, op. 4
- 10 Digte af 'Sangenes Bog', op. 13
- Galmandssange, op. 22
- Rytmeskvulp, op. 29
- Tonar, op. 37
- Strengjeleik, op. 40
- 14 Danske Viser og Sange, op. 50
- Nemt, Frouwe, Disen Kranz, op. 57 (på middelalder tysk)
- 4 songar, op. 68
- 5 songar, op. 69
- 7 Gedichte, op. 77
- No dalar soli, op. 80/5
- 3 Blomstersange, op. 95
- 4 Balladen und Lieder, op. 107
- 4 Balladen und Lieder, op. 109
- Barcarole, op. 128/4
- Farvel, op. 130/2
Priser og hedersbevisninger (utvalg)[rediger]
- 1905 – Medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademien
- 1905 – Kommandør av Vasaordenen
- 1909 – Æresmedlem i Königliche Akademie der Künste i Berlin
- 1910 – Tildelt komponistgasje fra den norske stat
- 1916 – Kommandør av St. Olavs Orden
- 1921 – Tildelt æreslønn fra Stortinget
- 1921 – Tildelt Grotten som æresbolig
- 1938 – Storkorset av St. Olavs Orden
Litteratur[rediger]
- Kortsen, Bjarne: Sindings vokalsonate «Efteraar»; notater fra en brevveksling mellom Sinding og Grieg, i: Norsk musikktidsskrift 1965:2, s. 81-83
- Vollestad, Per: Jeg bærer min hatt som jeg vil! Christian Sinding – en komponist og hans sanger Avhandling for doktorgraden ved Norges musikkhøgskole. Utgitt som NMH 2002:5. (2002)
- Vollestad, Per: Christian Sinding 1856-1941, Solum forlag (2005).
Eksterne lenker[rediger]
- Om Christian Sinding i Store Norske Leksikon
- Om Christian Sinding på sangeren Per Vollestads hjemmeside
- Eastman School of Music
Denne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
