Kongsberg kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kongsberg kirke
Kongsberg kirke
Sted Kongsberg kirke
Bispedømme Tunsberg bispedømme
Prosti Kongsberg prosti
Byggeår 1740-1761
Kirkegård Det er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Periode Barokk
Arkitekt Joachim Andreas von Stukenbrock
Materiale Rød teglstein
Mål 40,5 x 19,3.Grunnflate 1000 kvm
Tårn Grunnflate 9x9m, Høyde 49,8m
Kirkerommet
Døpefont Utført i marmor av Hægemann (ingen datering)
Alter Alterparti i Rokokko utføt av Brede Rantzau
Plasser 2 400
Wikimedia Commons Kongsberg kirke på Commons

Kongsberg kirke er en korskirke fra 1761 i Kongsberg kommune, Buskerud fylke.

Kirken er en særpreget og rikt utstyrt rokokko-kirke, innviet i 1761. Kirken bærer i stor grad preg av at det var to tyske fagfolk, med hver sin helt ulike stil, som stod ansvarlig for kirkebygget de 21 årene byggetiden varte. Kongsberg kirke har et enkelt ytre, men svært rikt indre, og er den største barokk-kirken i Norge.

Dens indre konstruksjon gjenspeiler det gamle bergverkssamfunnets strenge rangordning av byens borgere. En pompøs kongelosje er sentralt plassert i samme høyde vis-á-vis prekestolen. Den videre statusinndeling ser man tydelig ved å sammenligne de adskilte losjene som var forbeholdt byens overklasse, med de mange og langt enklere sitte- og ståplasser beregnet på de lavere befolkningsskiktene. Fra de dårligste plassene ses ikke prekestolen.

Kongsberg kirke er i tegl og er den kirken i Norge med flest sitteplasser, med sine 2400 sitteplasser. Historisk sett er det hevdet at 4 000 kirkegjengere kunne få plass i kirken samtidig. I dag er tillatt publikumsantall begrenset til 1 100.

Adkomst til stedet er via Fv90 og E134/Fv40.

Forhistorien[rediger | rediger kilde]

Etter at man fant sølv i området som nå er Kongsberg i 1623, bestemte daværende monark, Kristian IV, at det skulle bygges en kongebolig som også skulle ha et «rom til kirkelige handlinger». Dette rommet ble siden erstattet med en skikkelig kirke i 1631. Kirken lå omtrent der Kongsberg rådhus ligger i dag, altså noen meter lenger sør-vest. Samme år, natt til 2. oktober 1631, gikk imidlertid kirken tapt i en bybrann sammen med kongeboligen. Bygningene ble ikke gjenreist.

Etter bybrannen ble planer om en ny kirke raskt lagt frem. Man plasserte den i nordre del av kirkegården, og lå øst-vest som en korskirke. Materialet var tømmer. Den hadde også et tårn mot vest med tre klokker.

Den «nye» kirken[rediger | rediger kilde]

Den gamle kirken var nokså raskt i forfall grunnet store vedlikeholdskostnader. I 1721 bevilget kong Fredrik IV 12 000 riksdaler fra Sølvverkets kasse til en ny kirke. Pengesummen var stor, men ikke nok, og forfallet fortsatte. Da påfølgende kong Kristian VI så forfallet ved et besøk i 1733, ble det endelig fortgang på planleggingsarbeider med en ny kirke. Treverk og inventar fra den gamle kirken ble solgt, og mye av det endte blant annet i Lyngdal kirke i Flesberg.

Jobben med å tegne kirken falt på arkitekt Joachim Andreas von Stukenbrock, som var en nøktern pietist som sørget for et meget enkelt ytre. Etter hans død overtok Michael Heltzen som med utpreget sans for dekorasjoner og utsmykning sørget for et rikt utstyrt interiør.

Stukenbrock la frem tegningene til den nye kirken 29. april 1739. De ble godkjent av kongen én måned senere, og 3. juli 1739 besluttet man å starte arbeidene. 21. april 1740 ble grunnsteinen nedlagt av Stukenbrock. Det ble løst av 17 skuddsalver i anledningen.

I 1745 stor murene ferdig, men grunnet pengemangel fikk arbeidet en foreløpig stopp frem til 1749. Da kom også taket på plass.

I 1756 dør Stukenbrock plutselig. Han ligger gravlagt utenfor kirkens hovedinngang, etter eget ønske.

Stukenbrocks etterfølger, både som Berghauptmann og arkitekt, var Michael Heltzen (1712–1770). Etter utdannelse fra Universitet i København studerte Heltzen bergvitenskap i Tyskland i flere år. Under sitt studieopphold i Tyskland har han fått med seg siste nytt innen kunst og arkitektur; rokokkoen, som han tar med seg inn i Kongsberg kirke. Sammen med billedhugger Henrik Bech og malerne Eric Gustav Tunmarck og Niels Thaaning skaper han det som regnes som hovedverket innen norsk rokokko.

Kirkeklokkene[rediger | rediger kilde]

Kirkens storklokke har en diameter på 157 cm og veier ca. 2,5 tonn. Den lille klokken har en diameter på 77 cm og veier ca. 250 kg.[1]

Klokkespill[rediger | rediger kilde]

18. september 2011 ble et nytt klokkespill innviet i forbindelse med kirkens 250 års jubileum. Innvielsen skjedde under en folkefest på torget foran kirken. [2] Klokkespillet er støpt hos Olsen Nauen Klokkestøperi og består av består av 24 klokker[3] hvorav den største er på hele 1 400 Kg stemt i tonen D#1.[4] Klokkene er finansiert av det lokale næringslivet og privatpersoner som har fått sine navn preget inn i de enkelte klokkene.

Innredning[rediger | rediger kilde]

Prekestolalteret med orgel og lysekrone

Byggmester Brede Rantzau sto for det meste av den mer praktiske innredningen i kirkerommet. Rantzau var først og fremst snekker, men sto også for uthugging blant annet av to alterfigurer. De har nå fått plassering ved orgelet. Så å si alt inventar i kirken er av tre, men søyler og flater har blitt malt for å etterligne marmor (marmorert). Hele kirken har en kjølig blåfarge som en følge av dette.

Lysekronene[rediger | rediger kilde]

I kirken henger også noen fantastiske lysekroner i krystall. De ble laget ved Nøstetangen glassverk ved Hokksund (tidl. Haugsund). Kronene ble påbegynt i 1759, men ble ikke hengt opp før i 1771. Det var den kjente kunstneren og gravøren Heinrich Gottlieb Köhler som designet lysekronene, der den største er hele tre meter høy. Lysarmene er av glass med vridde rifler og de er behengt med spir og pendelokker i klart, magnanrødt og koboltblått glass. Under andre verdenskrig ble lysekronene tatt ned pakket bort og gjemt i en av de mange sølvgruvene i området.[trenger referanse]

Kongestolveggen[rediger | rediger kilde]

Nærmest inngangen, rett overfor prekestolen som befinner seg midt på motstående vegg, finner vi «Kongestolveggen». Her er kongelosjen øverst med det danske-norske riksvåpen voktet av skulpturer av de to tradisjonelle, danske «villmenn» med klubber, som er våpenets skjoldholdere. Under kongelosjen er Overberghauptmannens losje, symbolisert med arbeidere, og nederst brudelosjen.

Orgelet[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel: Glogerorgelet

Kirken er i dag bl.a. kjent for sitt historiske barokkorgel fra 1765, laget av orgelbyggeren Gottfried Heinrich Gloger. Kontrakten ble undertegnet 19. juli 1760, i forbindelse med innvielse av kirken. Byggingen av orgelet tok flere år og medførte store økonomiske overskridelser.

På slutten av 1880-tallet fikk orgelet vannskader etter en brann på kirkeloftet. Menigheten ønsket å sette det i spillbar stand igjen, men det manglet økonomiske midler. Amerikafareren Tinius Olsen, et av Kongsbergs mer vellykkede bysbarn, ga i 1928 en større pengegave til restaureringen. I virkeligheten ble ikke orgelet restaurert, men det ble bygget inn et nytt orgel bak barokkfasaden. De originale vindlader og mekanikk ble lagt på kirkeloftet, og en elektrisk spillepult ble installert på galleriet.

Det restaurerte orgelet ble stengt av menighetsrådet før jul i 1994. Grunnene var mangler ved instrumentet og generell brannfare. En lengre innsamlingsaksjon ble iverksatt, og 18-21. mai 1999 ble orgelet demontert og sendt til omfattende restaureringsarbeider av tyske Jürgen Ahrend. Orgelet gjeninnviet i januar 2001, og ga da inspirasjon til Glogerfestspillene, en kammermusikkfestival der orgelet har en sentral plass. Siden restaureringen har både nasjonale og internasjonale organister utgitt CD-plater med opptak av Glogerorgelet, blant annet spilte kirkens organist Reidar Hauge inn platen "Gloger" i 2005.

Døpefont[rediger | rediger kilde]

Selv om det meste av innredningen er av «imitert marmor», det vil si malt treverk, er bare døpefonten i kirken av ekte marmor hentet fra Kommersøya ved Holmestrand. Fonten er hugget av Johan Christoffer Hægemann.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kongsberg kommune – kirken
  2. ^ «Kirkejubileum ble paraplyfest». Laagendalsposten. 18. september 2011. Besøkt 19. september 2011. 
  3. ^ «Klokkespill til Kongsberg kirke». Olsen Nauen Klokkestøperi. Besøkt 19. september 2011. 
  4. ^ «Vellykket støping av 1400 kgs klokke!». Olsen Nauen Klokkestøperi. 26. mai 2011. Besøkt 19. september 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 59°39′57″N 09°38′47″Ø