Bue (våpen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Konkurranse i bueskyting

Bue er et eldgammelt våpen som har blitt brukt til jakt og kamp. I dag blir buen ofte brukt som hobby- og konkurranseaktivitet, men det finnes folkegrupper som fortsatt bruker den til jakt, og i en del vestlige land er buejakt på vilt tillatt, som i Danmark og i Finland.

Historie[rediger | rediger kilde]

Buen ble trolig oppfunnet mot slutten av den paleolittiske- eller begynnelsen av den mesolitiske tidsperioden. Den eldste indikasjonen for dens bruk i Europa kommer fra Stellmoor, nord for Hamburg i Tyskland, og stammer fra den paleolittiske kulturen som levde der (ca. 9000-8000 f.Kr.). Pilene ble laget av furu, og var 15-20 cm lange med en pilspiss av flint. En mer enn 7000 år gammel bue er gravd fram på en boplass fra steinalderen i den spanske regionen Katalonia, hvor det også er funnet andre buer. Denne buen var ikke brukket, målte 108 centimenter og var laget av treslaget barlind, som ofte ble brukt til buer i steinalderens Europa. [1]

De eldste kjente buene som per dags dato er kjent i Norden kommer fra Holmegårdmyrene i Danmark, der det i 1940-årene ble funnet to buer. De var laget av alm, hadde flate armer og en D-formet midtseksjon, mens den midterste delen var bikonveks. Buen var ca. 150 centimeter lang. Disse buene ble brukt frem til bronsealderen; konveksiteten av midtseksjonen avtok med tiden.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Moderne compoundbue

Buen er tradisjonelt laget av en sterk, men fleksibel tresort, for eksempel ask. I moderne tid er dette ofte erstattet av glassfiber. En sterk snor blir spent på, gjerne i et hakk i hver ende. Opprinnelig brukte man dyresener; på moderne buer er det vanlig med kevlar eller et annet kunstig materiale med stor slitekraft. Pilene er laget av rette grener eller stokker som splittes, ikke tykkere enn 1 centimeter i diameter. Den ene enden av pilen blir spisset, eller satt en spiss på av for eksempel metall (horn), og i den andre enden blir det laget et hakk (nock), slik at pilen kan settes på strengen. Det er gjerne styrefjær på pilen. Disse er der for å stabilisere pilen i sin flyvelinje / flukt.

Allerede i antikken begynte man å lage komposittbuer, hvor lemmene er laget av flere materialer. Den tidligste kombinasjonen var tre og horn. Moderne komposittbuer er gjerne av metall og glassfiber. Slike buer får en langt større spennkraft, og dermed større penetrasjonsevne og rekkevidde. Fordi kan være meget tunge å spenne, bruker man på moderne buer ofte et trinsesystem som gjør det mulig å spenne dem (compoundbue).

Bruk[rediger | rediger kilde]

Når man skal skyte, setter man pilen på snoren midt på, holder med peke- og langefinger på snoren rett over og under pilen, og trekker snoren mot seg. Den andre enden av pilen hviler mot den andre hånden som holder buen. Man skal holde (for høyrehendte) venstre hånd med selve buen i, rett fram. høyre arm skal ligge vannrett i skulderhøyde. Når man slipper den spente snoren, skyter pilen avsted.

Det er to hovedprinsipper for sikting: Med hjelpemidler eller instinktivt. Ved sikting med hjelpemidler brukes et sikte som festes på buen, og skytteren holder ett øye lukket og sikter med dette. Ved instinktiv skyting holdes begge øynene åpne, og skytteren bedømmer avstand og retning ut fra sin erfaring.

Som våpen[rediger | rediger kilde]

Buen er blant de eldste våpen som kan brukes på avstand, og har hatt stor betydning for utfallet av mange slag. Mest kjent er slag under hundreårskrigen, da de engelske langbuene sikret engelskmennene seier over tallmessig overlegne franske styrker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkeologer fant 7000 år gammel bue», Forskning.no 15. juli 2012

Se også[rediger | rediger kilde]