Trekull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brennende trekull
Japansk binchōtan (hvit trekull)

Trekull[1] blir fremstilt ved at man varmer opp tre med en begrenset tilgang av oksygen til stede (tørrdestillasjon). I eldre tider ble trekull fremstilt ved ufullstendig forbrenning av tre i kullmiler.

Kull er et brunt eller svart materiale produsert ved å varme opp tre i et oksygenfattig miljø, en prosess kjent som pyrolyse (tørrdestillasjon). Tjære, metanol og eddiksyre dannes som biprodukter. Kull består for det meste av grunnstoffet karbon og kan brukes som brensel. Tidligere bruksområder for trekull har vært råjern, krutt og vedgass. Nylig har det blitt vanlig å bruke det som grillkull. Industrielt har imidlertid kull i stor grad erstattet trekull. Tjære og eddiksyre dannes hovedsakelig innenfor temperaturområdet 250-300 ℃. Reaksjonen er eksoterm innenfor dette temperaturområdet. Karbonisering gir typisk: 28-40 % kull, 11-13 % gasser (karbondioksid, karbonmonoksid, metan, etylen), 2-4 % eddiksyre, 4-18 % tjære, 26-40 % vann.[2]

Trekull var viktig ved utvinning av jern fra myrmalm (jarnvinna) og senere til utsmelting av jernmalm fra fjell. Knust malm og trekull ble blandet og oppvarmet med tilsetting av ekstra oksygen, for å få varme nok til at jernet ble flytende. Deretter ble nytt kull brukt til oppvarming, når en skulle smi ut jernet til redskaper.

Trekull i form av stifter eller blokker brukes i dag til kulltegninger. Mye kull av løvtre brukes også ved grilling.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «trekull», NAOB
  2. ^ Svensk Teknisk Tidskrift, 25. april 1908, s. 48.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]