Hemsedal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°51′40″N 8°33′55″Ø

Hemsedal

Våpen

Kart over Hemsedal

Land Norge Norge
Fylke Buskerud
Status Kommune
Adm. senter Trøym
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&753.47&753,47 km²
3&502&714.7&714,7 km²
3&501&38.77&38,77 km²
Befolkning 3&503&2 295&2 295[a]
Kommunenr. 0618
Målform Nynorsk
Nynorskandel 23.81% (2014)
Internettside www.hemsedal.kommune.no
Politikk
Ordfører Oddvar Grøthe (Sp) (2003)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Hemsedal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Hemsedal er et dalføre og en kommune som ligger lengst nord i Hallingdalen, i Buskerud fylke. Kommunen grenser til Gol og Ål i Buskerud, Vang, Vestre Slidre og Nord-Aurdal i Oppland, og til Lærdal i Sogn og Fjordane.

Fakta[rediger | rediger kilde]

Hemsedal er eget kirkesogn i Gol og Hemsedal prestegjeld som ligger i Hallingdal prosti. Administrasjonssentret i bygda ligger på Trøym, som også er det største tettstedet. Tettstedet Hemsedal har 744 innbyggere per 1. januar 2013[1].

Topografi[rediger | rediger kilde]

Hemsedal er et dalføre og ei fjellbygd som strekker seg nordvestover fra Gol i Hallingdal. Dalen er omkranset av høyfjell på begge sider. Det høyeste fjellet i Hemsedal er Høgeloft, 1921 moh., på grensen til Lærdal.[2] Fra Gol stiger dalbunnen raskt til omkring 600 meter. I bunnen av dalføret renner elva Hemsil, som lokalt kalles Åné. Ved Tuv deler dalen seg i Mørkedalen mot vest og Grøndalen mot nordvest. Her renner også de to fjellelvene Mørkedøla og Grøndøla sammen og danner Hemsil, som siden renner ut i Hallingdalselva ved Gol.

Natur[rediger | rediger kilde]

Verneområder[rediger | rediger kilde]

Verneområder i Hemsedal kommune:

Det eneste kjente fotografi av Hemsedal stavkirke, av lærer Trageton, 1874

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Hvor lenge det har vært bosetting i Hemsedal er uklart, men de eldste gårdene er svært gamle av opprinnelse. Trekull som er funnet mange steder i dalen vitner om jernutvinning. Det eldste trekullet som er funnet har blitt datert til ca. år 200-300 etter Kristus. Trolig har de første bosetterne livnært seg som jegere og sankere, og området har nok hatt en stor stamme av villrein i tidligere tider.

Sophus Bugge mente at navnet kunne stamme fra det gammalnorske uttrykket hemsa, hefnsa eller hofn, i betydningen hamnegang. Mange mener også at navnet kan ha et opphav fra navnet på elva i dalen, men det har aldri blitt trukket noen sikre konklusjoner omkring dette. Det synes imidlertid klart at navnet har en viss sammenheng med betydningen av ordet hems.

Tidlig på 1200-tallet fikk bygda kirke, Hemsedal stavkirke som trolig ble bygget omkring 1207-1224. Kirken nevnes første gang i de pavelige nuntiers (sendebuds) regnskaps- og dagbøker som ble ført under oppkrevingen av tienden for Norden i perioden 1282–1324, da som «Ecclesia Aamsodal».[3] Kirken nevnes også under navnet «Skodvinar Kirkja i Hemsudali» i 1327, og det er kanskje ikke så merkelig, når man vet at gården Kyrkjebøen, der kirken sto tidligere, het Skodvin og Skadengård. Stavkirken ble imidlertid revet i 1882 og erstattet av en ny og større kirke, Hemsedal kirke.

Folk som opprinnelig hører hjemme i bygda kalles hemsedøler. De taler en dialekt som ligger i overgangen mellom østnorsk og vestnorsk, et mål som har dype røtter i gammelnorsk. Dalen har tradisjonelt bestått av små og mellomstore gårdsbruk som ligger spredt i dalbunnen, på begge sider av elva og opp langs dalsidene. På grunn av den høye beliggenheten i landskapet har gårdsdriften for det meste dreid seg om bufe og melkeproduksjon. Støling har i så måte vært viktig for driften av gårdsbrukene, som ikke kunne klare seg på det beitelandet som fantes nede i bygda. De fleste gårdene har derfor hatt støler på fjellet, dit buskapen ble flyttet på sommerstid.

I skattematrikkelen fra 1647 var det kun én fullgård i bygda, som ellers besto av 24 halvgårder og 15-16 skyldsatte ødegårder. I tillegg fantes et antall bruk som ikke var skyldsatt. Folketallet var da anslagvis omkring 400 mennesker (det nøyaktige antallet er ikke kjent). Fram mot midten av 1800-tallet steg folketallet i Hemsedal jevnt. I 1845 var det 1 775 personer i bygda, men i de neste 75 årene sank folketallet igjen, trolig som følge av utvandring til Nord-Amerika. I 1920 var folketallet nede i 1 358 personer, før det på nytt begynte å stige.

Moderne historie[rediger | rediger kilde]

Fausko skysstasjon på postkort fra ca. 1905

Hemsedals moderne historie kan sies å starte i tiden like etter 1900, da Skogstad Hotell sto klart som det første hotellet i bygda i 1905. Forut for dette, i siste halvdel av 1800-tallet, var ferdelsåra gjennom bygda blitt utbygd, i det håp at den nye veien skulle bli stamvei til Vestlandet. Da Bergensbanen ble åpnet i 1909, ble imidlertid dette dramatisk endret. Hemsedal ble på nytt en sidedal, mens øvre Hallingdal tok over som den viktigste ferdselsåra.

Skogshorn
Flom i Hemsedal i 1954.

Etter 1915 begynte imidlertid den første hyttebyggingen i området. Utenbygdsfolk kjøpte opp hallingstuer og flyttet dem til fjells, først til hyttetomter som var anskaffet ved Lykkja, som ligger ved Storevatn og Tisleifjorden og nær Skogshorn. Den gang var det imidlertid den friske fjelluften og jakt og fiske byfolk kom for å nyte, ikke vintersport.

Etter andre verdenskrig dukket det opp nye overnattingssteder i dalen. Vangen Pensjonat på Tuv (1947) og Lykkjaheim Pensjonat (1953) var to av dem. Hemsedal Turisttrafikklag, som ble stiftet i 1939, luftet alt i 1952 tanken om å bygge et skitrekk i bygda, men det skulle gå noen flere år før det skjedde. I 1959 åpnet imidlertid Tottenheisen. Det var et 350 meter langt skitrekk som ble satt opp av Fossheim Pensjonat i bakkene bak pensjonatet på Ulsåk. Skitrekket ble imidlertid revet igjen allerede i 1961.

Tottenheisen kan godt sies å være begynnelsen på bygdas «gullalder». Noen få år senere startet planleggingen av det som etter hvert skulle føre fram til at Hemsedal fikk tilnavnet «Skandinavias alper». Frem mot 1980 var bygdas utvikling mot turisme kontrollert og forsiktig, men i de fem neste årene var veksten så betydelig at en rekke nye turistbedrifter ble etablert. Fra 1980 til i dag har turistnæringen bare blitt mer og mer betydningsfull for bygda, som nå (2011) har omkring 500 000 gjestedøgn fordelt på 6 500 utleiesenger i løpet av vinterhalvåret. Over halvparten av gjestene er utenlandske. I dag er imidlertid Hemsedal også populært i sommerhalvåret, takket være gode fiskemuligheter, fjellvandring, fjellklatring, sykling, golfbaner og en rekke andre aktiviteter og gode overnattingsmuligheter.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Klokkarsteinen, en stein som ligger halvveis ut i elva ved Fossheim på Ulsåk. Tre ulike sagn forteller om hvordan steinene havner der.

Kjente hemsedøler[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  2. ^ http://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Hoyeste-fjelltopp-i-kommunen/Tabell/
  3. ^ P. A. Munch, Christiania 1864

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hemsedal – bilder, video eller lyd