Hemsedal

Hemsedal er eget kirkesogn i Gol og Hemsedal prestegjeld som ligger i Hallingdal prosti. Administrasjonssentrumet i bygda ligger i Trøim, som også er det største tettstedet.

[rediger] Topografi

Hemsedal er et dalføre og ei fjellbygd som strekker seg nordvestover fra Gol i Hallingdal. Dalen er omkranset av høyfjell på begge sider. Fra Gol stiger dalbunnen raskt til omkring 600 meter. I bunnen av dalføret renner elva Hemsil, som lokalt kalles Åné. Ved Tuv deler dalen seg i Mørkedalen mot vest og Grøndalen mot nordvest. Her renner også de to fjellelvene Mørkedøla og Grøndøla sammen og danner Hemsil, som siden renner ut i Hallingdalselva ved Gol.

[rediger] Natur

[rediger] Verneområder

Verneområder i Hemsedal kommune:

Hydalen landskapsvernområde, opprettet 24. februar 1989, 34 516 da

[rediger] Historie

[rediger] Tidlig historie

Hvor lenge det har vært bosetting i Hemsedal er uklart, men de eldste gårdene er trolig svært gamle av opprinnelse. Trekull som er funnet mange steder i dalen vitner om jernutvinning. Det eldste trekullet som er funnet har blitt datert til ca. år 200-300 etter Kristus. Trolig har de første bosetterne livnært seg som jegere og sankere, og området har nok hatt en stor stamme av villrein i tidligere tider.

Sophus Bugge mente at navnet kunne stamme fra det gammalnorske uttryket hemsa, hefnsa eller hofn, i betydningen hamnegang. Mange mener også at navnet kan ha et opphav fra navnet på elva i dalen, men det har aldri blitt trukket noen sikre konklusjoner omkring dette. Det synes imidlertid klart at navnet har en viss sammenheng med betydningen av ordet hems.

Tidlig på 1200-tallet fikk bygda kirke, Hemsedal stavkirke som trolig ble bygget omkring 1207-1224. Kirken nevnes første gang i de pavelige nuntiers (sendebuds) regnskaps- og dagbøker som ble ført under oppkrevingen av tienden for Norden i perioden 1282–1324, da som «Ecclesia Aamsodal»^[1]. Kirken nevnes også under navnet «Skodvinar Kirkja i Hemsudali» i 1327, og det er kanskje ikke så merkelig, når man vet at gården Kirkebøen der kirken sto tidligere het Skodvin og Skadengård. Stavkirken ble imidlertid revet i 1882 og erstattet av ei ny og større kirke, Hemsedal kirke.

Folk som opprinnelig hører hjemme i bygda kalles hemsedøler. De taler en dialekt som ligger i overgangen mellom østnorsk og vestnorsk, et mål som har dype røtter i gammelnorsk. Dalen har tradisjonelt bestått av små og mellomstore gårdsbruk som ligger spredt i dalbunnen, på begge sider av elva og opp langs dalsidene. På grunn av den høye beliggenheten i landskapet har gårdsdriften for det meste dreid seg om bufe og melkeproduksjon. Støling har i så måte vært viktig for driften av gårdsbrukene, som ikke kunne klare seg på det beitelandet som fantes nede i bygda. De fleste gårdene har derfor hatt støler på fjellet, dit buskapen ble flyttet på sommerstid.

I skattematrikkelen fra 1647 var det kun en fullgård i bygda, som ellers besto av 24 halvgårder og 15-16 skyldsatte ødegårder. I tillegg fantes et antall bruk som ikke var skyldsatt. Folketallet var da anslagvis omkring 400 mennesker (det nøyaktige antallet er ikke kjent). Fram mot midten av 1800-tallet steg folketallet i Hemsedal jevnt. I 1845 var det 1 775 personer i bygda, men i de neste 75 årene sank folketallet igjen, trolig som følge av utvandring til Nord-Amerika. I 1920 var folketallet ned i 1 358 personer, før folketallet på nytt begynte å stige.

[rediger] Moderne historie

Hemsedals moderne historie kan sies å starte i tiden like etter århundreskiftet, da Skogstad Hotell sto klart som det første hotellet i bygda i 1905. Forut for dette, på siste halvdel av 1800-tallet, var ferdelsåra gjennom bygda blitt utbygd, i det håp at den nye veien skulle bli stamvei til Vestlandet. Da Bergensbanen ble åpnet i 1909, ble imidlertid dette dramtisk endret. Hemsedal ble på nytt en bidal, mens øvre Hallingdal tok over som den viktigste ferdselsåra.

På 1920-tallet begynte imidlertid en gryende utbygging av de første hyttene i området. Utenbygdsfolk kjøpte opp hallingstuer og flyttet de til fjells, først til hyttetomter som var anskaffet ved Lykkja, som ligger under Skogshorn og ved Storevatn. Den gang var det imidlertid den friske fjelluften og jakt og fiske folk kom for å nyte, ikke vintersport.

Etter andre verdenskrig dukket det opp nye overnattingssteder i dalen. Vangen Pensjonat på Tuv (1947) og Lykkjaheim Pensjonat (1953) var to av dem. Hemsedal Turisttrafikklag, som ble stiftet i 1939, luftet alt i 1952 tanken om å bygge et skitrekk i bygda, men det skulle gå noen flere år før det skjedde. I 1959 åpnet imidlertid Tottenheisen. Det var et 350 meter langt skitrekk som ble satt opp av Fossheim Pensjonat i bakkene bak pensjonatet på Ulsåk. Skitrekket ble imidlertid revet igjen allerede i 1961.

Tottenheisen kan godt sies å være begynnelsen på bygdas «gullalder». Noen få år senere startet planleggingen av det som etter hvert skulle føre fram til at Hemsedal fikk tilnavnet «Skandinavias alper». Frem mot 1980 var bygdas utvikling mot turisme kontrollert og forsiktig, men i de fem neste årene var veksten så betydelig at en rekke nye turistbedrifter ble etablert. Fra dette og fram mot i dag har turistnæringen bare blitt mer og mer betydningsfull for bygda, som har omkring 500 000 gjestedøgn fordelt på 6 500 utleiesenger i løpet av vinterhalvåret. Over halvparten av gjestene er utenlandske. I dag er imidlertid Hemsedal også populært i sommerhalvåret, takket være gode fiskemuligheter, fjellvandring, fjellklatring, sykling, golfbaner og en rekke andre aktiviteter og gode overnattingsmuligheter.

[rediger] Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Klokkarsteinen, en stein som ligger halveis ut i elva ved Fossheim på Ulsåk. Tre ulike sagn forteller om hvordan steinene havner der.

[rediger] Kjente hemsedølinger

Erik Solbakken

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

^ P. A. Munch, Christiania 1864

[rediger] Eksterne lenker

Buskerud

[0] P. A. Munch, Christiania 1864

[1]

Hemsedal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innhold

[rediger] Fakta

[rediger] Topografi

[rediger] Natur

[rediger] Verneområder

[rediger] Historie

[rediger] Tidlig historie

[rediger] Moderne historie

[rediger] Tusenårssted

[rediger] Kjente hemsedølinger

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

Visninger

Personlige verktøy

Søk

Navigasjon

prosjektrelatert

Verktøy

Andre språk