Høgskole
Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.
 |
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Høgskole eller høyskole er et begrep med ulike betydninger, og betyr på norsk en høyere utdannelsesinstitusjon som i regelen har en mindre faglig bredde og mindre vekt på forskning enn et universitet, og som tradisjonelt fokuserer på mindre akademisk orienterte profesjonsutdannelser (f.eks. lærer, sykepleier eller ingeniør). På noen språk kan begrepet brukes om enhver høyere utdannelsesinstitusjon, og kognaten på engelsk («high school») brukes om videregående skole.
Norge [rediger]
I Norge brukes begrepet høyskole om institusjoner som tilbyr høyere utdanning, men som ikke har den samme faglige bredden som universiteter og som tradisjonelt heller ikke driver forskning i særlig omfang eller tildeler doktorgrader. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg, ettersom flere høyskoler er forskningsmessig aktive og tildeler doktorgrader innen avgrensede felt. Historisk sett har høyskolene fokusert på mer yrkesrettede utdannelser, i motsetning til universitetenes mer akademiske orientering. Det finnes både statlige og private høyskoler. Ordet høyskole kan også brukes om spesialiserte utdannelsesinstitusjoner som har samme status som universiteter, men uten samme faglige bredde, i Norge kalt vitenskapelige høyskoler.
I motsetning til universiteter må høyskoler i Norge ha godkjennelse fra Kunnskapsdepartementet for å kunne opprette nye studier på mastergradsnivå og doktorgradsprogrammer. På bachelornivå har de samme fullmakt som universitetene. Gjennom lovendringer har universitetene og høyskolene i løpet av 1990-tallet ellers i stor grad blitt likestilt, og regelverket for ansettelser og stillingstitler er i dag det samme.
En høyskole må ikke forveksles med den eksamensfrie folkehøgskolen.
I staten finnes det institusjoner som skriver navnet sitt både som høyskole og som høgskole. Skrivemåten høgskole er mest brukt blant de regionale høyskolene, de tidligere distriktshøyskolene. Skrivemåten høyskole brukes av bl.a. Norges Handelshøyskole, Norges eldste vitenskapelige høyskole, og av private institusjoner som Handelshøyskolen BI.
I Norge kan begrepet høyskole brukes av tre ulike typer institusjoner: Institusjoner med institusjonell akkreditering som høyskole, institusjoner med institusjonell akkreditering som vitenskapelig høyskole samt av institusjoner uten institusjonell akkreditering som har fått akkreditering av et eller flere enkeltstudier.
Se også [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
- utdanning.no (Med oversikt over alle skoler og studier i Norge)
